Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da min 6 år gamle groenendael tispe kom i hus som liten valp hadde vi allerede en katt på 11 år. I begynnelsen syntes vår gamle katt at dette rabalderet var en forferdelig sak og holdt seg langt unna. Etter hvert som årene gikk ble forholdet dem imellom derimot litt bedre. De var langt i fra venner, men de kunne oppholde seg på samme sted så lenge Raja (hunden) ikke kom for nært Susi (katten). I vår ble Susi avlivet ettersom hun var så gammel og hadde blitt ganske skrøpelig. Var lite liv igjen i henne og hun hadde mest sannsynlig hatt slag. Susi var min mor sin katt og hun ønsker seg veldig en katt igjen, problemet er at hun tenker at Raja aldri kan gå i lag med en ny katt i huset. Dette er fordi Raja er ganske villig til å løpe etter de fleste katter hun ser når hun er på tur. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan gå ann hvis vi introduserer katten og tilvenner han/henne til Raja på en riktig måte. Jeg tenker at det er en forskjell på en katt som bor i samme hus og hvilken som helst katt utenfor huset. Derfor lurer jeg på om noen her har noen råd? Om dette kan gå og i så fall hvilken fremgangsmåte kan brukes? :)

Skrevet

Min hadde gladelig jaget katter ute hadde han fått lov... Men i å med at han respekterer katter som steller seg mot han og glor og lar de være i fred - visste jeg at det kom til å gå bra. Jeg skaffet meg en pus for noen mndr. siden og de har blitt bestekompisser. Første kvelden fikk pusen sjekke kåken mens Grim fikk stå bak grinda (Ikke at bikkja brydde seg spessielt mye om den lille hårballen vi hadde med hjem, mer opptatt av pizzaen :lol: ). Dagen etter fikk bikkja gå fritt. I starten fresa lillepus hvis Grim kom for nærme, og da trakk han seg unna. Det gikk seg bare til, uten at vi stressa med noe. Tok noen mndr, men nå er de som sagt kåmpissar og leker og hærjer. Så lenge pusen har noen trygge steder i høyden den kan trekke seg tilbake til og få observere hunden i fred, vil jeg tro at det kommer til å gå kjempefint. :)

Skrevet

Jeg har ikke all verdens erfaring med katt-hund, men jeg deler den lille erfaringen jeg har fra kattepass ;) Jeg passet en kattunge, og min sin hund er IKKE vant med katt i det hele tatt innendørs. Han synes katter er ultraspennende, så det var med hjertet i halsen jeg tok med kattungen inn i huset. Kattungen var langt over middels tolerant, og lot hunden få snuse ganske så inngående på den. Hunden gikk aldri lei av å snuse på den, så kattungen måtte etter hvert få gi beskjed. Katten fikk også sine friområder.

Etter ett par dager (!) så lå kattungen i den store hundesengen, mens hunden lå på gulvet ved siden av, og brukte hundesengekanten som hodepute. Det var et artig syn :) De ble enige ganske raskt! Katten var fredet inne, men ikke ute. Så innendørs kunne den spasere over gulvet uten at hunden skulle se om den kunne få den til å løpe, men det gjalt desverre ikke ute. Der ville hunden bare få katten til å løpe. Kanskje hadde det gått seg til hvis jeg hadde passet katten enda lenger, men i den måneden jeg passet den så løste det seg ikke utendørs, men innendørs var det raskt fin harmoni mellom dem :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...