Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legger du opp treningen?


Hilde&Lotte
 Share

Recommended Posts

Hadde vært artig å høre hvordan dere legger opp treningen til hunden (lydighet). Det er nemlig noe vi (eller jeg da) plundrer en del med. Ofte så bare trener vi på måfå og litt i hytt og pine. Ofte så planlegger jeg heller ikke hva vi skal trene før jeg står der med klikkeren og pølser i lomma. (Skikkelig proff, jeg vet :))

Jeg har gått på kurs og lært at det er lurt å tenke gjennom hva man skal trene på, og "telle" prosenter og ikke gå videre før man er på 80 (60?) prosent suksess. Husker ikke hva det kalles. Men uansett så synes jeg dette er vanskelig å få til i praksis.

Så hvordan gjør dere det?

Hvor lange økter, hvor mange økter, hvor mange ulike momenter osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm.

Jeg har egentlig aldri tenkt på at man burde planlegge, jeg. Det høres jo lurt ut, men jeg tror ikke jeg kommer til å begynne med det heller. Ting blir sjelden sånn som jeg planlegger dem uansett, og jeg liker å bare gjøre det jeg "føler for". Men nå som jeg tenker gjennom det, har jeg jo et ganske tydelig mønster.

Jeg tar med meg en klikker, en haug godbiter, en leke og hunden ut på terrassen. Jeg starter gjerne med å leke litt, eller gjøre noen freestyletriks for å motivere. Så starter jeg med øvelsene jeg vet at hun kan. Innkalling, dekk u/ holdt osv.

Så begynner jeg med øvelser hun har forstått, men som kan forbedres, og jobber med å pirke litt på disse. Vi hadde en "stå under marsj"-periode for ikke så lenge siden, nå går det mest i å få henne tettere inntil meg på FVF.

Det viktigste jeg gjør, og er konsekvent på, er at når jeg først har begynt å jobbe med en øvelse gir jeg meg ikke før jeg ser fremgang. Men jeg passer på å gi meg mens arbeidsviljen er på topp, hun skal aldri bli utslitt på trening, liksom. Jeg er så heldig å ha en hund som kunne fokusert i timevis, men jeg prøver allikevel å ikke overdrive. Og jeg avslutter alltid med et lite egenkomponert "program" med et utvalg av øvelsene som sitter, for å øke motivasjonen hennes til neste gang.

Det er sånn jeg gjør det. Jeg har aldri lagt opp noen plan, men det føles veldig riktig å gjøre det slik.

Vi har jo også noen sånne innimellomtreninger. Plutselig trenger vi litt FVF eller lineføring på tur, eller tar en innkalling fra sitt. Men det telles ikke som trening i mine øyne, det er bare litt uventet hjernetrim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedgrunnen til at jeg aldri kommer til å bli en god hundetrener. Vi trener i hytt og pine. Stort sett trener vi på det som er tema på hundetrening denne uken. Og kanskje hvis det er noe jeg vet vi må jobbe mer med, eller noe jeg skal lære inn.

Som IA har jeg litt tilfeldige korte økter på tur. Hvis jeg er motivert, og jeg og/eller hundene kjeder meg en dag, så kan vi ta en kort økt inne. Da er det stort sett maks ti minutter eller så. To-tre ganger i uken er vi på ulike typer treninger (rally/lp, to-tre ulike klubber/aktører evt. egentrening). Da er det økter på alt fra 5 - 20 minutter, litt avhengig av hva vi trener på, intensitet, framgang, arbeidslyst hos hunden osv. Da planlegger jeg hver enkelt økt før jeg tar hunden ut av bilen, jobber litt med det, og så inn igjen. Belønningsteknikk og utvikling av lek er en del av dette såklart.

Jeg er utrolig lite strukturert egentlig, så vi kommer ikke så veldig langt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å planlegge treningsøktene er kjempelurt! Det trenger ikke å bety at man bruker treningsdagbok og setter opp en kjempestrukturert plan, men at man ofrer noen tanker til hva man sliter med og ikke.

Ofte trener man bare på det man allerede kan, og man trener ustruktuert. Tenker man at "I DAG skal jeg gjøre noe med den stygge innkallingen ved å få en medhjelper til å holde hunden", så får man som oftest en mye mer effektiv trening enn om man går ut på treningsbanen og trener litt fri ved fot, litt dekk, litt raske innkallinger osv.

For eksempel slet jeg med ruten på labradoren min. Når jeg kom på trening så hadde jeg kanskje husket å ta med en rute, og kom alltid så uforberedt at jeg måtte sette opp ruten mens hunden så på, prøvde å sende henne dit noen ganger uten hell og så tenkte jeg ut en løsning der og da. Så begynte jeg å skrive ukesmål i bloggen min hvor jeg sa at jeg skulle få fikset ruten til Cita, og dette skulle jeg dokumentere med film. Planen var å 1) selvfølgelig huske å ta med ruten på trening, 2) sette ut ruten uten at Cita så det. Enten ved å sette den ut og så gå hjem og hente hunden, binde henne bak en bygning eller få en medhjelper til å sette opp ruten for meg, 3) trene ruten aller først når hundens intensitet var høy, 4) tenke gjennom hva den gjennomgående feilen pleide å være. Ofte er det vanskelig å se et mønster i hvorfor hunden gjør feil om man ikke setter seg ned og tenker litt, 5) legge opp den første økten slik at hunden lykkes på første forsøk. Det blir fort en trend at hunden for eksempel reiser seg på fellesdekk "ved første forsøk" på hver eneste trening. Når man da går tilbake og tar fellesdekken på nytt så ligger hunden tiden ut, og som eier er man overlykkelig, men klarer ikke å se mønsteret.

Jeg har fått mindre tid til å trene hund i det siste og derfor er det kjempeviktig at jeg får utnyttet den tiden best mulig. Jeg må også tvinge meg til å pause hundene oftere (det er greit når man trener tre stykker). Når jeg har vært på fellestrening kommer jeg dessuten ofte hjem og tenker at søren heller, jeg glemte å spørre om noen kunne kommandere oss og om vi kunne trene fellesdekk. Derfor skriver jeg stikkord på mobiltelefonen når jeg skal på fellestrening for å være sikker på at jeg ikke glemmer noe.

Om jeg ikke planlegger treningen så er jeg spesielt dårlig til å gripe fatt i ting jeg ikke liker å trene på. Det kan for eksempel være å øke lengden på fellesdekk eller å trene på at hunden skal gå lengre uten belønning. Det er veeeldig fristende å belønne hunden når den har ligget i 30 sekunder, men noen ganger må jeg bare si at jeg ikke går tilbake til hunden før det har gått 120 sekunder på klokken. Da har man tydelige mål som er lette å følge, og det er lettere å se hvor i fellesdekken ting går galt. Legger hunden seg alltid på skinken etter 50 sekunder? Setter den seg alltid opp etter 1 1/2 minutt?

Trener man utholdenhet så kan det være greit å legge opp treningen slik at man først tar en krevende øvelse (og da er det kjempefristende å belønne hunden etterpå, noe man ofte gjør om man ikke planlegger at man ikke skal det :P ) og så tar en kjempelett en som man er sikker på at hunden mestrer. Da får man belønnet den vanskelige øvelsen ved at den nå får gjøre en enkel, og deretter får hunden en belønning. Hadde hunden tatt en vanskelig til slutt og mislykket så hadde man jo ikke kunne ha gitt den belønningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt vanskelig å se hva vi sliter med, så det hjelper masse å få tips og vink fra sidelinja. Her om dagen kom vi langt på vei med stå under marsj feks og det bare med å kaste godbiten bakover, i stedet for å putte den rett i munnen. Det er jo så mye å tenke på!

I morgen skal vi trene med en fremmed hundeklubb, så jeg må legge litt planer i dag, og trene litt. Hejjegud assa. Blir jo nervøs av mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slags treningsdagbok på dataen, hvor jeg skriver mål. Men når ting begynner å bli vanskelig er jeg alt for flink til å bare "glemme" det.

Siden jeg selv sliter med å være strukturert så følger jeg boken "lydighetstrening i teori og praksis" eller hva den heter og tar øvelse etter øvelse :) Nå klikkertrener ikke jeg begge to da, men vi følger øvelsene etter hvordan de er satt opp i boka (hva de bør lære først osv" :)

Trener den ene 1-2 ganger omdagen i korte økter, den store trenes 1-2 ganger i uka (hun er mye kjedeligere å trene) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boka har jeg. Det var en god ide. Det skal jeg jaggu gjøre. Canis har vel et sånn skjema også, som man kan krysse av hvor man er osv.

Her: http://www.canis.no/grunnferdighetsskjema.pdf

Hvordan har dere lært værsågod forresten? Første trinn til avstandsbelønning jeg tenker på nå.

Når jeg sier nei (med å fjerne godbitskåla eller hindre hunden) så ser hun bare på meg etterpå. DU sa jo nei, ser det ut som hun sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sakt versågod før mat, før vi går ut døra og slike ting. Deretter må de vente litt før ordet. Begge her vet veldig godt hva det betyr :) Samme med å ha de sittende, kaste masse godbiter foran dem og de må vente på ord før de får lov :) reiser de seg setter jeg de ned igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja det er vel derfor man ikke skal si nei, kjefte eller gi annen korreks når man trener inn avstandsbelønning! Du vil ha hunden skikkelig sugen på godbiten/leka, og da skal det bare være happy-happy og positivt.

Jeg gjorde det skikkelig Canis-metoden: tok en godbit i en liten skål, satte den ned på bakken - bisken spiste opp godisen med en gang, og jeg sa "værsågod" i samme øyeblikk. Repeterte det noen ganger, helt til han kastet seg over godbiten med en gang jeg satte ned skåla (og sa "værsågod"). Når han hadde fått bra intensitet på å kaste seg over skåla, så bare holdt jeg foten over skåla (liten skål, ja), helt til han satte seg, og så på meg - så sa jeg værsågod og tok vekk foten. Repeterte det noen ganger, han ga fort opp å få tak i godbiten under foten min, og vips hadde jeg en hund som kastet seg over godbiten når jeg sa værsågod - men ikke før, selv uten å bruke foten :P Videre har vi trent på lengre og lengre avstand, lengre tid før han får værsågod, bedre belønninger (vifte leke foran snuten, feks, mens han sitter der og skjelver og VIL HA!). Over lengre avstander hvor du ikke har mulighet til å ta vekk belønningen hvis hunden tyvstarter kan det være greit å ha en medhjelper.

Hvis jeg skal komme noen vei med skrotingen min, må jeg være veldig strukturert i treninga. Er ikke alltid jeg er det, da :whistle: men da kan jeg egentlig nesten la være å trene for det blir så ineffektivt :P

Har skrevet ned en liste over hva vi sliter med, alt fra basic greier (kontakt og konsetrasjon/fokus, andre hunder som forstyrrelse), og til hele øvelser (fellesdekk, fvf med vendinger) etc. Også tvinger jeg meg selv til å trene på minst en av de tingene vi sliter med, hver gang vi trener :) Tar gjerne de øvelsene som trenger mest konsentrasjon og intensitet den første økta, for da er han mer på, mens den siste økta prøver jeg å bruke til rolige øvelser (feks posisjonsendring, enkeltdekk/fellesdekk) som han egentlig kan ganske godt, for da trener jeg eeeegentlig mer på at han skal synes det er gøy å jobbe når han er sliten, enn å trene på øvelsene. Dessuten har jeg maks 3 økter hver gang, hvor jeg trener på 1 ting per økt, og hver økt er på ca 5-10 minutter. Nå har jeg en hund med lav intensitet og dårlig konsentrasjonsevne, så vi deler også opp øktene i tre-fire, med små pauser i mellom, og har klare signaler for "nå skal vi trene" og "nå er det pause", slik at han er fullt på når vi trener, og helt av når vi har pauser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve den metoden i dag. Jeg har jo ikke sagt nei med stemmen, men jeg har fjernet skåla eller holdt en hånd foran hunden. Dette har jeg lyst til å få til å funke, kjenner jeg.

Blir så imponert av en hund i klubben, han jobber med en vanvittig intensitet for en skitten, gammel taustump. Fatter ikke at det er mulig. Jeg gjør alt for å få den taustumpen! Alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...