Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematisk omplassering/eierskifte


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at jeg har vært så teit at jeg har tatt til meg en hund som trenger et nytt hjem.

Det hele startet med at en tidligere venninde av meg trengte hundepass til sin aussie hannhund på 2 år. Dumsnill som jeg er, sa jeg ja til det. Da jeg hentet ham på fredag 23/09-2011- sa eier at hun ikke ville ha ham tilbake, og at jeg kunne selge/omplassere ham videre. Hun hadde ikke tid til hunden, var kanskje gravid osv osv.

Jeg sier til henne at jeg i det minste kan passe ham en periode, men han kan ikke bli, da jeg har to hunder fra før og ikke ønsker å ha 2 hannhunder. Vi ble enige om at jeg skulle passe ham, og gi henne beskjed om jeg visste om noen som ville ha ham, evnt som hun tidligere sa, kunne jeg bare selge/omplassere ham selv. For selv vil/kan hun ikke ha hunden mer, og er heller ikke villig til å ta ham tilbake.

Jeg sagt til henne at om jeg skal selge/omplassere hunden for henne, må hun sende eierskifte til NKK, så hunden blir min på papiret, frem til den har fått et permanent hjem. Problemet er bare at dette svarer hun meg ikke på, ringer jeg legger hu på, sms får jeg ikke svar på, heller ikke på facebook. Jeg kan ikke selge/omplassere en hund som ikke er min

Nå har det vært litt tvilsomme omstendigheter rundt denne hunden, bla er han så tynn at man kan kjenne alle beina i kroppen hans.. Man kan stikke fingra i mellom ribbeina hans, og han er så bukhol at man kan ta bak kanten på ribbena. Mine to alminelige slanke hunder ser rett og slett feite ut ved siden av ham. Jeg har konfrontert eier med dette, og fikk da beskjed om at hunden ikke ville ha mat. Her spiser han som om han aldri har sett mat. Han har også hatt et issue med å bjeffe på andre hunder, her har eier brukt meget tvilsomme treningsmetoder, bjeffehalsbånd med strøm, og det samme har blitt brukt når han har bjeffet og knurret mot tv. Pga av dette er han naturligvis redd for tv, og ikke blitt noe bedre mtp andre hunder, og at han ikke er blitt forbanna på andre hunder er et mirakel...

Jeg lurer litt på, hvor store krav har egentlig eier på denne hunden, om eiersifte ikke blir gjort ? , mtp hundens tilstand da jeg hentet den, og hva som er blitt gjort med ham... I tillegg til at eier flere ganger har sagt at hun ikke vil vite av med ham... Kan jeg da bare gi f i hele eierskiftet, og heller bare selge/omplassere ham til det rette hjem?

Usj dette inlegget var vanskelig å formulere, men jeg håper dere forstår hva jeg vil frem til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du låner en bil av noen mens de er på ferie, hadde du bare solgt bilen videre uten eiers samtykke mens bilen fremdeles sto registrert på den personen du lånte den av? For i teorien ville det blitt det samme , med unntak av at du passer hunden og ikke låner.

Jeg ser helt klart problemstillingen her, å ser frustrasjonen din, men det er DU som havner i trøbbel om du går stykket å omplasserer/gir bort en annen mans eiendel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Det holder antageligvis ganske bra DERSOM det blir en sak av det. Ville kanskje også tatt hunden til dyrlegen og fått en vet. attest på hvordan hunden ser ut, om det er "ille nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som tar til seg en kose-/familiehund bryr seg ikke om papirene uansett. De jeg har omplassert (og levert med stamtavle + eierskiftepapirer) har ikke giddet å omregistrere heller.

Men jo, HVIS det skulle bli krangel er det jo dumt å ha gitt bort en annens hund.. Men samtidig har vel ikke eieren noe bevis på at du har hunden heller.. Eller at du har omplassert den.

Uansett blir det ord mot ord.

Det som ofte funker er jo å si at man må ha penger for å passe hunden hennes/hans - så lenge den ikke er reg. på deg...

(Men uansett - spar på alt skriftlig du har som tilsier at du skal gjøre det!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke noe krangel, eller å få noe bråk. Jeg vil helst at ting skal gå riktig for seg, nettopp fordi jeg ikke ønsker bråk. Men med tanke på at hun har brukt strøm halsbånd på hunden osv, så synes jeg jo ikke hun har noe rett på å få ham tilbake heller. Men dette er vel noe så må anmeldes for at det skal ha noe og si. Problemet da, er jo at da vet jo eieren hvem som har annmelt, for jeg er, så vidt jeg vet, den eneste som vet hun har brukt strøm.

Det som er snodig, er at eier har sunket i jorden. Tar ikke telefon, svarer ikke på sms, facbook, msn.. osv. Det siste hun sa til meg var at jeg bare kunne omplassere bikkja for henne, for hun ville ikke ha ham. Så ja, jeg kommer til å kreve penger for hundepass, når han ikke har mer mat igjen, for fikk jo med 7 kg tørrfor.. Men når det er tomt så..Ja. Eventuelt har jeg også tenkt litt på å ringe falcken, så de kan få kontakt med eier. Men jeg er ikke sikker, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Dette funkar som bevis om det eventuelt skulle bli ei sak utav det heile, så for guds skuld behald alt saman!

Men ser ut til at du har havna oppi litt av eit rot når eigaren verkeleg nektar å ta telefonen eller svare på noko som helst. Det du gjer då, er at du møter opp på døra og snakkar face to face med ho. Sidan du kun skulle passe hunden er det i grunn korrekt at du kan sende rekning til eigaren av hunden. Ta kontakt med falcken og få dei til og hjelpe deg om det heller ikkje funkar å møte opp på døra.

Ville også reist til vetten, fått bikkja på vekta for og sjekke vekta, tatt bilder av den og liknande. Få ein veterinærattest også. Dette funkar også som bevis med tanke på tilstanden til hunden når du fikk den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Ja, det er akkurat noe slikt jeg vurderer å gjøre, men så fant jeg ut at det kanskje er lurt å høre her, hva andre ville ha gjort. Hu vil jo ikke ha hunden, så ja.. Men så var det dette med at det kan bli tullball av det, men det vil jo i grunn bli hennes egen skyld. For hu gjør jo ikke så mye selv, for å få dette til å gå riktig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å printe ut eierskiftepapir, fylle ut alt hjemme og så møte opp hos henne? Da trenger hun kun signere, så er det "problemet" ute av verden for henne. Ta med penn :)

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Joda, det kan gjøres, hadde det ikke vært for at hu bor i Oslo, og jeg ikke har lappen. Bikkja henta jeg i Moss, da hun fraktet ham dit dagen jeg hentet ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då får du dra med deg ei venninne eller ein kompis som har lappen og reise på ein liten rundtur x)

Hehe, melder du deg frivillig :rofl:?.. Neida, hadde det vært så lett så. Denne situasjonen er i grunn ganske fastslått. Og jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre, om jeg evnt skal ringe falcken, eller om jeg skal ringe NKK, forklare situajsonen, og høre hva de har å si om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Ja, pokkern, det er chippen også.. Jaja, nei da får jeg si til hu at enten henter hu bikkja, skriver den over, ellers så ringer jeg falcken. Da finnes det jo ingen annen utvei, for jeg kan jo ikke omplassere ham som ureg, når ikke engan chippen kan ordnes. Eller kan man evnt gi litt f i dette, og heller informere ny eier om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har inngått en muntlig avtale. Du kan omplassere hunden. Varsle gjerne igjennom de kanaler du har (mob, fb, mail etc) at dersom du ikke hører noe fra henne på så og så lang tid (rimelig tid - f.eks. en uke), omplasseres hunden som avtalt. Da har du ditt på det rene og du har det skriftlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Ja, det er det jeg er litt redd for da. Det har vært litt styr med denne personen tidligere, med en liknende sak. Jeg har aldri hørt om Norsk Lysningsblad, hva er det, og hvordan fungerer det ? og om hunden blir juridisk min, ved hjelp av Norsk Lysningsblad, vil da NKK og dyreidentitet akseptere eierskifte uten gamle eier's underskrift ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han er så tynn og tydelig underernært, få en vet til å se på det og kontakt mattilsynet. Si at du ønsker å hjelpe hunden til nytt hjem men ikke får tak i eier til å skrive omreg papirer.

Er han så tynn og fæl som du sier, så er det stor sjanse for at mattilsynet tar kontakt og kan hjelpe deg på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos vet i dag, og han veier 15.5 kg. En hund på hans størrelse burde veie minst 18-20 kg. Jeg lykkes med å få tak i eieren i dag, og fikk sms om at hun skulle skrive eierskifte i dag etter jobb. Da tar jeg det som at hun ikke vil ha hunden selv, og at hun trolig ikke vil det i fremtiden heller. Så da blir hunden antakeligvis omplassert, når den har nådd en mer akseptabel vekt.

Saken vil antakeligvis bli meldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er vel det Falck og politiet gjør gjerne å sette en annonse i lokalpressen i det aktuelle området.. En ukes frist er vel vanlig.

Jeg synes du bør prate med politiet i ditt politidistrikt og si at hunden er eierløs og at du har den i din varetekt. De vil så sannsynligvis hjelpe deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...