Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematisk omplassering/eierskifte


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at jeg har vært så teit at jeg har tatt til meg en hund som trenger et nytt hjem.

Det hele startet med at en tidligere venninde av meg trengte hundepass til sin aussie hannhund på 2 år. Dumsnill som jeg er, sa jeg ja til det. Da jeg hentet ham på fredag 23/09-2011- sa eier at hun ikke ville ha ham tilbake, og at jeg kunne selge/omplassere ham videre. Hun hadde ikke tid til hunden, var kanskje gravid osv osv.

Jeg sier til henne at jeg i det minste kan passe ham en periode, men han kan ikke bli, da jeg har to hunder fra før og ikke ønsker å ha 2 hannhunder. Vi ble enige om at jeg skulle passe ham, og gi henne beskjed om jeg visste om noen som ville ha ham, evnt som hun tidligere sa, kunne jeg bare selge/omplassere ham selv. For selv vil/kan hun ikke ha hunden mer, og er heller ikke villig til å ta ham tilbake.

Jeg sagt til henne at om jeg skal selge/omplassere hunden for henne, må hun sende eierskifte til NKK, så hunden blir min på papiret, frem til den har fått et permanent hjem. Problemet er bare at dette svarer hun meg ikke på, ringer jeg legger hu på, sms får jeg ikke svar på, heller ikke på facebook. Jeg kan ikke selge/omplassere en hund som ikke er min

Nå har det vært litt tvilsomme omstendigheter rundt denne hunden, bla er han så tynn at man kan kjenne alle beina i kroppen hans.. Man kan stikke fingra i mellom ribbeina hans, og han er så bukhol at man kan ta bak kanten på ribbena. Mine to alminelige slanke hunder ser rett og slett feite ut ved siden av ham. Jeg har konfrontert eier med dette, og fikk da beskjed om at hunden ikke ville ha mat. Her spiser han som om han aldri har sett mat. Han har også hatt et issue med å bjeffe på andre hunder, her har eier brukt meget tvilsomme treningsmetoder, bjeffehalsbånd med strøm, og det samme har blitt brukt når han har bjeffet og knurret mot tv. Pga av dette er han naturligvis redd for tv, og ikke blitt noe bedre mtp andre hunder, og at han ikke er blitt forbanna på andre hunder er et mirakel...

Jeg lurer litt på, hvor store krav har egentlig eier på denne hunden, om eiersifte ikke blir gjort ? , mtp hundens tilstand da jeg hentet den, og hva som er blitt gjort med ham... I tillegg til at eier flere ganger har sagt at hun ikke vil vite av med ham... Kan jeg da bare gi f i hele eierskiftet, og heller bare selge/omplassere ham til det rette hjem?

Usj dette inlegget var vanskelig å formulere, men jeg håper dere forstår hva jeg vil frem til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du låner en bil av noen mens de er på ferie, hadde du bare solgt bilen videre uten eiers samtykke mens bilen fremdeles sto registrert på den personen du lånte den av? For i teorien ville det blitt det samme , med unntak av at du passer hunden og ikke låner.

Jeg ser helt klart problemstillingen her, å ser frustrasjonen din, men det er DU som havner i trøbbel om du går stykket å omplasserer/gir bort en annen mans eiendel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Det holder antageligvis ganske bra DERSOM det blir en sak av det. Ville kanskje også tatt hunden til dyrlegen og fått en vet. attest på hvordan hunden ser ut, om det er "ille nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som tar til seg en kose-/familiehund bryr seg ikke om papirene uansett. De jeg har omplassert (og levert med stamtavle + eierskiftepapirer) har ikke giddet å omregistrere heller.

Men jo, HVIS det skulle bli krangel er det jo dumt å ha gitt bort en annens hund.. Men samtidig har vel ikke eieren noe bevis på at du har hunden heller.. Eller at du har omplassert den.

Uansett blir det ord mot ord.

Det som ofte funker er jo å si at man må ha penger for å passe hunden hennes/hans - så lenge den ikke er reg. på deg...

(Men uansett - spar på alt skriftlig du har som tilsier at du skal gjøre det!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke noe krangel, eller å få noe bråk. Jeg vil helst at ting skal gå riktig for seg, nettopp fordi jeg ikke ønsker bråk. Men med tanke på at hun har brukt strøm halsbånd på hunden osv, så synes jeg jo ikke hun har noe rett på å få ham tilbake heller. Men dette er vel noe så må anmeldes for at det skal ha noe og si. Problemet da, er jo at da vet jo eieren hvem som har annmelt, for jeg er, så vidt jeg vet, den eneste som vet hun har brukt strøm.

Det som er snodig, er at eier har sunket i jorden. Tar ikke telefon, svarer ikke på sms, facbook, msn.. osv. Det siste hun sa til meg var at jeg bare kunne omplassere bikkja for henne, for hun ville ikke ha ham. Så ja, jeg kommer til å kreve penger for hundepass, når han ikke har mer mat igjen, for fikk jo med 7 kg tørrfor.. Men når det er tomt så..Ja. Eventuelt har jeg også tenkt litt på å ringe falcken, så de kan få kontakt med eier. Men jeg er ikke sikker, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Dette funkar som bevis om det eventuelt skulle bli ei sak utav det heile, så for guds skuld behald alt saman!

Men ser ut til at du har havna oppi litt av eit rot når eigaren verkeleg nektar å ta telefonen eller svare på noko som helst. Det du gjer då, er at du møter opp på døra og snakkar face to face med ho. Sidan du kun skulle passe hunden er det i grunn korrekt at du kan sende rekning til eigaren av hunden. Ta kontakt med falcken og få dei til og hjelpe deg om det heller ikkje funkar å møte opp på døra.

Ville også reist til vetten, fått bikkja på vekta for og sjekke vekta, tatt bilder av den og liknande. Få ein veterinærattest også. Dette funkar også som bevis med tanke på tilstanden til hunden når du fikk den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Ja, det er akkurat noe slikt jeg vurderer å gjøre, men så fant jeg ut at det kanskje er lurt å høre her, hva andre ville ha gjort. Hu vil jo ikke ha hunden, så ja.. Men så var det dette med at det kan bli tullball av det, men det vil jo i grunn bli hennes egen skyld. For hu gjør jo ikke så mye selv, for å få dette til å gå riktig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å printe ut eierskiftepapir, fylle ut alt hjemme og så møte opp hos henne? Da trenger hun kun signere, så er det "problemet" ute av verden for henne. Ta med penn :)

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Joda, det kan gjøres, hadde det ikke vært for at hu bor i Oslo, og jeg ikke har lappen. Bikkja henta jeg i Moss, da hun fraktet ham dit dagen jeg hentet ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då får du dra med deg ei venninne eller ein kompis som har lappen og reise på ein liten rundtur x)

Hehe, melder du deg frivillig :rofl:?.. Neida, hadde det vært så lett så. Denne situasjonen er i grunn ganske fastslått. Og jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre, om jeg evnt skal ringe falcken, eller om jeg skal ringe NKK, forklare situajsonen, og høre hva de har å si om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Ja, pokkern, det er chippen også.. Jaja, nei da får jeg si til hu at enten henter hu bikkja, skriver den over, ellers så ringer jeg falcken. Da finnes det jo ingen annen utvei, for jeg kan jo ikke omplassere ham som ureg, når ikke engan chippen kan ordnes. Eller kan man evnt gi litt f i dette, og heller informere ny eier om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har inngått en muntlig avtale. Du kan omplassere hunden. Varsle gjerne igjennom de kanaler du har (mob, fb, mail etc) at dersom du ikke hører noe fra henne på så og så lang tid (rimelig tid - f.eks. en uke), omplasseres hunden som avtalt. Da har du ditt på det rene og du har det skriftlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Ja, det er det jeg er litt redd for da. Det har vært litt styr med denne personen tidligere, med en liknende sak. Jeg har aldri hørt om Norsk Lysningsblad, hva er det, og hvordan fungerer det ? og om hunden blir juridisk min, ved hjelp av Norsk Lysningsblad, vil da NKK og dyreidentitet akseptere eierskifte uten gamle eier's underskrift ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han er så tynn og tydelig underernært, få en vet til å se på det og kontakt mattilsynet. Si at du ønsker å hjelpe hunden til nytt hjem men ikke får tak i eier til å skrive omreg papirer.

Er han så tynn og fæl som du sier, så er det stor sjanse for at mattilsynet tar kontakt og kan hjelpe deg på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos vet i dag, og han veier 15.5 kg. En hund på hans størrelse burde veie minst 18-20 kg. Jeg lykkes med å få tak i eieren i dag, og fikk sms om at hun skulle skrive eierskifte i dag etter jobb. Da tar jeg det som at hun ikke vil ha hunden selv, og at hun trolig ikke vil det i fremtiden heller. Så da blir hunden antakeligvis omplassert, når den har nådd en mer akseptabel vekt.

Saken vil antakeligvis bli meldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er vel det Falck og politiet gjør gjerne å sette en annonse i lokalpressen i det aktuelle området.. En ukes frist er vel vanlig.

Jeg synes du bør prate med politiet i ditt politidistrikt og si at hunden er eierløs og at du har den i din varetekt. De vil så sannsynligvis hjelpe deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...