Gå til innhold
Hundesonen.no

Problematisk omplassering/eierskifte


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at jeg har vært så teit at jeg har tatt til meg en hund som trenger et nytt hjem.

Det hele startet med at en tidligere venninde av meg trengte hundepass til sin aussie hannhund på 2 år. Dumsnill som jeg er, sa jeg ja til det. Da jeg hentet ham på fredag 23/09-2011- sa eier at hun ikke ville ha ham tilbake, og at jeg kunne selge/omplassere ham videre. Hun hadde ikke tid til hunden, var kanskje gravid osv osv.

Jeg sier til henne at jeg i det minste kan passe ham en periode, men han kan ikke bli, da jeg har to hunder fra før og ikke ønsker å ha 2 hannhunder. Vi ble enige om at jeg skulle passe ham, og gi henne beskjed om jeg visste om noen som ville ha ham, evnt som hun tidligere sa, kunne jeg bare selge/omplassere ham selv. For selv vil/kan hun ikke ha hunden mer, og er heller ikke villig til å ta ham tilbake.

Jeg sagt til henne at om jeg skal selge/omplassere hunden for henne, må hun sende eierskifte til NKK, så hunden blir min på papiret, frem til den har fått et permanent hjem. Problemet er bare at dette svarer hun meg ikke på, ringer jeg legger hu på, sms får jeg ikke svar på, heller ikke på facebook. Jeg kan ikke selge/omplassere en hund som ikke er min

Nå har det vært litt tvilsomme omstendigheter rundt denne hunden, bla er han så tynn at man kan kjenne alle beina i kroppen hans.. Man kan stikke fingra i mellom ribbeina hans, og han er så bukhol at man kan ta bak kanten på ribbena. Mine to alminelige slanke hunder ser rett og slett feite ut ved siden av ham. Jeg har konfrontert eier med dette, og fikk da beskjed om at hunden ikke ville ha mat. Her spiser han som om han aldri har sett mat. Han har også hatt et issue med å bjeffe på andre hunder, her har eier brukt meget tvilsomme treningsmetoder, bjeffehalsbånd med strøm, og det samme har blitt brukt når han har bjeffet og knurret mot tv. Pga av dette er han naturligvis redd for tv, og ikke blitt noe bedre mtp andre hunder, og at han ikke er blitt forbanna på andre hunder er et mirakel...

Jeg lurer litt på, hvor store krav har egentlig eier på denne hunden, om eiersifte ikke blir gjort ? , mtp hundens tilstand da jeg hentet den, og hva som er blitt gjort med ham... I tillegg til at eier flere ganger har sagt at hun ikke vil vite av med ham... Kan jeg da bare gi f i hele eierskiftet, og heller bare selge/omplassere ham til det rette hjem?

Usj dette inlegget var vanskelig å formulere, men jeg håper dere forstår hva jeg vil frem til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du låner en bil av noen mens de er på ferie, hadde du bare solgt bilen videre uten eiers samtykke mens bilen fremdeles sto registrert på den personen du lånte den av? For i teorien ville det blitt det samme , med unntak av at du passer hunden og ikke låner.

Jeg ser helt klart problemstillingen her, å ser frustrasjonen din, men det er DU som havner i trøbbel om du går stykket å omplasserer/gir bort en annen mans eiendel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Det holder antageligvis ganske bra DERSOM det blir en sak av det. Ville kanskje også tatt hunden til dyrlegen og fått en vet. attest på hvordan hunden ser ut, om det er "ille nok".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som tar til seg en kose-/familiehund bryr seg ikke om papirene uansett. De jeg har omplassert (og levert med stamtavle + eierskiftepapirer) har ikke giddet å omregistrere heller.

Men jo, HVIS det skulle bli krangel er det jo dumt å ha gitt bort en annens hund.. Men samtidig har vel ikke eieren noe bevis på at du har hunden heller.. Eller at du har omplassert den.

Uansett blir det ord mot ord.

Det som ofte funker er jo å si at man må ha penger for å passe hunden hennes/hans - så lenge den ikke er reg. på deg...

(Men uansett - spar på alt skriftlig du har som tilsier at du skal gjøre det!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker jo ikke noe krangel, eller å få noe bråk. Jeg vil helst at ting skal gå riktig for seg, nettopp fordi jeg ikke ønsker bråk. Men med tanke på at hun har brukt strøm halsbånd på hunden osv, så synes jeg jo ikke hun har noe rett på å få ham tilbake heller. Men dette er vel noe så må anmeldes for at det skal ha noe og si. Problemet da, er jo at da vet jo eieren hvem som har annmelt, for jeg er, så vidt jeg vet, den eneste som vet hun har brukt strøm.

Det som er snodig, er at eier har sunket i jorden. Tar ikke telefon, svarer ikke på sms, facbook, msn.. osv. Det siste hun sa til meg var at jeg bare kunne omplassere bikkja for henne, for hun ville ikke ha ham. Så ja, jeg kommer til å kreve penger for hundepass, når han ikke har mer mat igjen, for fikk jo med 7 kg tørrfor.. Men når det er tomt så..Ja. Eventuelt har jeg også tenkt litt på å ringe falcken, så de kan få kontakt med eier. Men jeg er ikke sikker, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skriftlig som i type kontrakt nei, men har det jo fler steder på sms og facebook samtaler. Men de vil vel ikke telle som gyldig..

Dette funkar som bevis om det eventuelt skulle bli ei sak utav det heile, så for guds skuld behald alt saman!

Men ser ut til at du har havna oppi litt av eit rot når eigaren verkeleg nektar å ta telefonen eller svare på noko som helst. Det du gjer då, er at du møter opp på døra og snakkar face to face med ho. Sidan du kun skulle passe hunden er det i grunn korrekt at du kan sende rekning til eigaren av hunden. Ta kontakt med falcken og få dei til og hjelpe deg om det heller ikkje funkar å møte opp på døra.

Ville også reist til vetten, fått bikkja på vekta for og sjekke vekta, tatt bilder av den og liknande. Få ein veterinærattest også. Dette funkar også som bevis med tanke på tilstanden til hunden når du fikk den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt problemet jeg. Du har tatt på deg hunden, venninden din har tydelig sagt at hun ikke skal ha hunden tilbake. Da finner du ett nytt hjem til hunden, tar betalt for hunden en sum som forsvarer de utgiftene du har hatt på hunden frem til ny eier overtar. Så omplasseres hunden uten reg papirer.

Ja, det er akkurat noe slikt jeg vurderer å gjøre, men så fant jeg ut at det kanskje er lurt å høre her, hva andre ville ha gjort. Hu vil jo ikke ha hunden, så ja.. Men så var det dette med at det kan bli tullball av det, men det vil jo i grunn bli hennes egen skyld. For hu gjør jo ikke så mye selv, for å få dette til å gå riktig for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilder av hunden er så klart tatt. Veterinær har jeg ikke vært hos enda, vurderer det, og da får eier betale for seg også. Jeg er jo ikke rik, og sikkert slemt sagt, gidder ikke spandere på en annen person sin hund sånn voldsomt mye med penger, for og si det sånn.

Hoved problemet her er jo at eier er, bokstavelig talt, helt borte i natta.

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å printe ut eierskiftepapir, fylle ut alt hjemme og så møte opp hos henne? Da trenger hun kun signere, så er det "problemet" ute av verden for henne. Ta med penn :)

Er ikkje slemt, det er normalt. Hadde heller ikkje passa ein hund der eg sjølv hadde måtta betalte både fór, veterinærutgifter og eventuelt utstyr. Har du prøvd å ringe på døra, sånn meir eller mindre hamre/ringe deg inn liksom? Eller tatt kontakt med naboane hennar for og høyre om dei veit kvar ho er?

Joda, det kan gjøres, hadde det ikke vært for at hu bor i Oslo, og jeg ikke har lappen. Bikkja henta jeg i Moss, da hun fraktet ham dit dagen jeg hentet ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då får du dra med deg ei venninne eller ein kompis som har lappen og reise på ein liten rundtur x)

Hehe, melder du deg frivillig :rofl:?.. Neida, hadde det vært så lett så. Denne situasjonen er i grunn ganske fastslått. Og jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre, om jeg evnt skal ringe falcken, eller om jeg skal ringe NKK, forklare situajsonen, og høre hva de har å si om saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK godtar kun original signatur - ikke kopi, ikke fax, ikke scann, ikke SMS, ikke facebook.

Det er for å beskytte hundens eier.

Greit nok at hunden ikke har papirer ved omplassering - men jeg tenker også på micro-chippen. Eierforholdet på chip'en endres ikke hos Dyreidentitet hvis hunden er registrert på annen eier i NKK.

Ja, pokkern, det er chippen også.. Jaja, nei da får jeg si til hu at enten henter hu bikkja, skriver den over, ellers så ringer jeg falcken. Da finnes det jo ingen annen utvei, for jeg kan jo ikke omplassere ham som ureg, når ikke engan chippen kan ordnes. Eller kan man evnt gi litt f i dette, og heller informere ny eier om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har inngått en muntlig avtale. Du kan omplassere hunden. Varsle gjerne igjennom de kanaler du har (mob, fb, mail etc) at dersom du ikke hører noe fra henne på så og så lang tid (rimelig tid - f.eks. en uke), omplasseres hunden som avtalt. Da har du ditt på det rene og du har det skriftlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min magefølelse er at denne type menneske, om noen år vil lage et sponhelvette, fordi hun plutselig finner ut at hun vil ha hunden sin tilbake. Da kommer det slengt i trynet ditt at hunden fremdeles er hennes, og at du ikke hadde noe rett til å selge den eller omplassere den.

Det du kan gjøre for å få hunden over på deg juridisk, er å ta kontakt med Norsk Lysningsblad. Der kan du sette en kunngjøring på at du har den og den hunden, og evt protester mot at du overtar den må komme innen en viss dato, ellers tilfaller hunden deg

Ja, det er det jeg er litt redd for da. Det har vært litt styr med denne personen tidligere, med en liknende sak. Jeg har aldri hørt om Norsk Lysningsblad, hva er det, og hvordan fungerer det ? og om hunden blir juridisk min, ved hjelp av Norsk Lysningsblad, vil da NKK og dyreidentitet akseptere eierskifte uten gamle eier's underskrift ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han er så tynn og tydelig underernært, få en vet til å se på det og kontakt mattilsynet. Si at du ønsker å hjelpe hunden til nytt hjem men ikke får tak i eier til å skrive omreg papirer.

Er han så tynn og fæl som du sier, så er det stor sjanse for at mattilsynet tar kontakt og kan hjelpe deg på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos vet i dag, og han veier 15.5 kg. En hund på hans størrelse burde veie minst 18-20 kg. Jeg lykkes med å få tak i eieren i dag, og fikk sms om at hun skulle skrive eierskifte i dag etter jobb. Da tar jeg det som at hun ikke vil ha hunden selv, og at hun trolig ikke vil det i fremtiden heller. Så da blir hunden antakeligvis omplassert, når den har nådd en mer akseptabel vekt.

Saken vil antakeligvis bli meldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er vel det Falck og politiet gjør gjerne å sette en annonse i lokalpressen i det aktuelle området.. En ukes frist er vel vanlig.

Jeg synes du bør prate med politiet i ditt politidistrikt og si at hunden er eierløs og at du har den i din varetekt. De vil så sannsynligvis hjelpe deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...