Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som ikke går sammen


pen_fremmedkar
 Share

Recommended Posts

Har et liten greie her som hadde vært fint å få noen innspill på.

En bekjent av meg har en blandingshund av diverse mastiff hunder. Han har nylig fått seg samboer, og denne samboeren hadde med seg en Rottweiler. De er begge hannhunder som ikke viser aggresjon mot andre. De to derimot, går ikke i lag. De flyr rett på hverandre med det samme de ser hverandre. Ingen forsøk i det hele på annen kommunikasjon enn direkte slåsskamp.

Dette er jo to relativt store og sterke hunder, og etter eiernes beskrivelse virker det som om de vil drepe hverandre. De holder selvsagt hundene adskilt, men opplever det som litt stressende å alltid passe på at de ikke er løse samtidig. De bruker bur vekselvis, men ønsker ikke å ha hundene så mye i bur som det nødvendigvis blir.

De har spurt om jeg kan se på dette for dem.

Jeg har jo en ide om hvordan jeg vil gjøre dette, men er åpen for at jeg vil forandre strategi etter å ha sett hundene og vært i situasjonen.

Kort fortalt vil jeg sette munnkurv på begge to, ha de sammen og fortelle dem at det ikke er greit å sloss. På grunn av størrelsen på hundene (nesten 60 kg og over 70) er jeg likevel litt i stuss på om jeg klarer å håndtere beggge samtidig. Det blir jo helt håpløst å forlange at den ene skal være rolig og passiv mens den andre forsøker så godt han kan å bite seg fast. Begge eierne er ganske små og lette, og de sier at om hundene virkelig drar, har de problemer med å holde dem.

Jeg begynner da å tenke tanken på å bare la dem sloss og slite seg ut litt først. De klarer jo ikke å skade hverandre når de bruker munnkurv, samtidig har jeg store betenkeligheter med å "gi tillatelse" til å sloss.

Noen som har noen tanker om det?

Regner vel med at det er en del som mener at måten jeg skisserer ikke er en god måte. Kom i så fall med alternativ, slik at jeg kan vurdere det. Jeg drar over til dem senere i kveld eller i morgen ettermiddag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden de bor sammen regner jeg med av "vanlige" førstetiltak som å gå tur sammen o.l. er gjennomført...

Skummelt det der, dessverre tviler jeg selv på at det noen gang kommer til å være trygt å la de to bo sammen. Tolerere hverandre, kanskje, men man må nok alltid passe godt på. Håper jeg tar feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, din plan er også en plan.. om den vil lykkes? Kanskje. Kanskje ikke. Mitt tips: de tar mynt og kron om hvilken av hundene som bør omplasseres (for å være brutalt ærlig). Men jeg vet at folk som ikke har levd med hunder som ikke går sammen, gjerne vil prøve. De fleste av oss som "been there, done that" ville øyeblikkelig kaste inn håndklede for å spare seg selv fremtidig dramatikk, sorg og bekymring.

Hunder som absolutt ikke liker hverandre, som ikke en gang tar seg tid til å fortelle på forhånd "jeg skal drepe deg", blir vel sjeldent venner. Man kan kanskje få dem til å tolerere hverandre, men jeg ville satset på et liv med munnkurv - shit happens - og da gjerne akkurat i det øyeblikket du ikke følger med, og slike må passes på hele tiden slik at ingen får lov å forsøke å psyke den andre ut med kroppsspråk, stirring etc (ingen som er så proffe på passive aggressive som hunder..). Å tro at det vil gå bra over tid uten munnkurv, tror jeg er naivt.

Å la dem slite seg ut med å slåss en stund med munnkurv ville jeg vært svært forsiktig med.. graden av læring er stor. For hver gang de lykkes å slåss, øker sannsynligheten for ny slåsskamp. Man kunne tenke seg at den ene ble "seierherre" men hvordan vil det livet være for taperen? Alltid måtte snike seg rundt langs vegger etc, alltid være på tå hev, alltid engstelig - ikke noe særlig hundeliv det. I et mer "naturlig" liv, ville jo den svakeste parten flyktet vekk og bort for alltid. Det får de jo ikke akkurat til når de bor hos mennesker.

Men jeg antar at begge disse 2 biskene er slik at ingen av dem er villig til å fire,er omtrent like sterke, så enhver slåsskamp vil antagelig være heftig, med en stor risiko for ingen endelig avklaring dem i mellom. Selv om den ene skulle tape i øyeblikket, så vil det allikevel ikke være en varig sak - at taperen slikker sårene sine en stund men er så klar til å ta fatt på ny slåsskamp.

Kjip situasjon for eierne altså.. lykke til ihvertfall.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er begge hannhunder som ikke viser aggresjon mot andre. De to derimot, går ikke i lag. De flyr rett på hverandre med det samme de ser hverandre. Ingen forsøk i det hele på annen kommunikasjon enn direkte slåsskamp.

Veldig OT, men jeg leste de to setningene litt feil, så jeg trodde det var de to-beinete som slåss så busta føyk :lol:

Ellers så må jeg si meg enig med TonjeM. Det høres ut som omplassering av den ene er den beste løsningen. Jeg ville hvertfall aldri følt meg trygg på at det ikke kom til å smelle igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Det er overhodet ikke sikkert at en vil overgi seg. Og om det ser ut at den ene overgir seg, kan det ligge anspenthet i luften og det kan smelle når man minst venter det. Man kan aldri stole på dem rett og slett. Så enten må de fortsette å holde dem adskilt i hjemmet, eller så må en finne nytt hjem. Uff, ikke moro situasjon det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at skisserte metode kan funke på hannhunder; de har ofte en megafight hvor det høres ut som de dreper hverandre, men når den ene har vunnet, er de liksom ferdig med det...med tisper har jeg motsatt erfaring - de blir liksom aldri ferdige med det (kan nesten høre gutta her inne sitte å nikke :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. :)

Vi har blitt enige om at jeg venter til i morgen med å besøke dem.

De har ikke hatt dem på tur i lag. Det tør de nemlig ikke. Virker som om de er litt skremt av brutaliteten i det slagsmålet som var. (begge hundene ble hardt skadet) Dessuten kan de ikke komme nær hverandre uten å sloss.

Her er en ny og nærmere beskrivelse jeg fikk om hva som skjedde etter at Rottweileren kom i hus. De hilste på hverandre og snuset litt. Begge virket stive og anspendte. Mastiffblandingen som bodde i huset fra før, virket etterhvert som den hadde et psykisk overtak, og Rottisen inrettet seg deretter. (unngikk blikkontakt, snudde ryggen til, holdt avstand og viste en lav kroppsholdning) Slik var det noen dager, og paret regnet med at dette var i ferd med å gå seg til på en smidig måte, der hundene fant sin plass.

Etter ca en uke i samme hus, smalt det på følgende måte. Mannen i huset kalte sin hund til seg. Hunden kom, men det gjorde Rottisen også. Mastiffen gikk da rett til angrep på Rottisen. Eierne maktet ikke skille dem før etter lang tids slossing. Ingen av hundene ga seg, og de måtte til veterinær med store skader.

Etter dette har eierne forsøkt å ha dem sammen med munnkurv to ganger. Rottisen flyr direkte i angrep, og mastiffen er klar til å ta i mot. Eierne har problemer med å få bort hundene selv om de har på munnkurv. De tør ikke mer på egenhånd.

Når en av dem er i bur, er det derimot ingen utagering i det hele. Dvs... mastiffen kan av og til sende stygge blikk fra buret, og rottisen trekker seg unna.

Begge menneskene er overrasket og noe nedbrutt av hele situasjonen. Hundene går så godt sammen med alle andre hunder, at dette var helt uventet for dem.

Situasjonen er jo like alvorlig, men noe annenledes enn jeg først hadde fått beskrevet.

Omplassering av den ene er foreslått og avslått. Tror nok de heller velger å bryte opp med hverandre enn å omplassere noen av hundene.

Jeg har erfaring fra lignende tilfeller hvor det har gått greit å få hunder som i utgangspunktet er "som hund og katt" ;) til å leve sammen. At de har blitt bestevenner, vil være en overdrivelse, men det har fungert uten bråk. En ting er jo sikkert, og det er at hundene aldri kan få være sammen alene. Jeg har selv hunder som ikke får det. De sloss ikke, men konsekvensene er for store dersom de skulle begynne å sloss uten at noen kan skille dem.

Jeg vil i alle fall gjøre et forsøk i morgen, og så får jeg vurdere hva jeg mener at de/jeg må gjøre videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hundene sin del er det jo absolutt best å omplassere! Tenk om de ryker sammen IGJEN og de blir hardt skadet IGJEN? Da synes jeg faktisk eierne er egoistiske og setter sine behov for å beholde begge hundene forran hundenes beste.. Det er det jeg tenker..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. :)

Vi har blitt enige om at jeg venter til i morgen med å besøke dem.

De har ikke hatt dem på tur i lag. Det tør de nemlig ikke. Virker som om de er litt skremt av brutaliteten i det slagsmålet som var. (begge hundene ble hardt skadet) Dessuten kan de ikke komme nær hverandre uten å sloss.

Satt å grunnet litt over svaret du fikk av Trulte70, og tenkte for meg selv at jatjammnja, men så skrev du det jeg har uthevet og kom frem til at nei, ikke lurt å la de fikse selv. Ja, hannhunder har mye lyd og lite mening, men her snakker vi to hunder med sterke raser i seg som ikke akkurat er kjent for å gi seg ved første korsvei. Så det vil jeg nok neppe ha gjort. Har dessverre ikke noen vidunderløsning... Støtter oppunder innlegget til TonjeM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hundene sin del er det jo absolutt best å omplassere! Tenk om de ryker sammen IGJEN og de blir hardt skadet IGJEN? Da synes jeg faktisk eierne er egoistiske og setter sine behov for å beholde begge hundene forran hundenes beste.. Det er det jeg tenker..

Men på en annen side, hvordan velger man hvilken hund som må omplasseres. De er jo sikkert like glade i hundene sine begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men på en annen side, hvordan velger man hvilken hund som må omplasseres. De er jo sikkert like glade i hundene sine begge to.

Det hadde jeg glatt driti i, for å si det sånn. Om begge hundene hadde fått et godt og mye bedre liv hvis den ene hadde blitt omplassert hadde jeg GLATT omplassert. Har selv gjort det og det var en av de aller tøffeste og mest triste avgjørelsene jeg noen gang har tatt, men jeg måtte bare legge meg selv helt til side. Selvfølgelig, det er kjempetrist, men til syvende og sist får ofte alle parter det bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å grunnet litt over svaret du fikk av Trulte70, og tenkte for meg selv at jatjammnja, men så skrev du det jeg har uthevet og kom frem til at nei, ikke lurt å la de fikse selv. Ja, hannhunder har mye lyd og lite mening, men her snakker vi to hunder med sterke raser i seg som ikke akkurat er kjent for å gi seg ved første korsvei. Så det vil jeg nok neppe ha gjort. Har dessverre ikke noen vidunderløsning... Støtter oppunder innlegget til TonjeM

Jeg tenkte MED munnkurv...så de ikke kan skade hverandre alvorlig... Og på et mer åpent sted enn en stue, hvor situasjonen blir mye mer presset... Men siden de allerede har klart å skade hverandre, så forteller det meg at det ligger mer bak enn at de bare misliker hverandre litt... Jeg har sett endel hunder slåss oppigjennom årene, og erfaringen min er at tispene lager skader, mens hannhundene lager lyd (sånn veldig forenklet ;)) Det første svaret mitt var basert på den erfaringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som den utløsende faktoren var ressursforsvar simpelthen. Ikke at det gjør saken noe bedre. Da må jo eier til mastiffen inn og etablere overfor mastiffen at ressursforsvar med han som ressursen, er totalt uakseptabelt uansett. Det kan sikkert gå, men jeg synes inderlig synd på rottisen - høres ut som han slåss for livet hver gang.Og å utsette en hund for det, gjør man vel ikke? Nytt forslag - siden omplassering ikke godtas med det første - veksel-hundehold. Hundene slipper å omgåes overhode. De er sammen med menneskene etter tur og utenom det er helt adskilt slik at de aldri ser hverandre. Med gode rutiner og egnet bolig, så kan det gå. Men igjen - shit happens - plutselig en dag har noen glemt å stenge en dør, ble distrahert av en telefon eller får et illebefinnende - og så smeller det igjen. Og skulle de få barn vil jo situasjonen være helt umulig. Uansett hvordan de gjør, så håper jeg ikke det er barn i bildet. Et barn som tilfeldigvis havner i en slik kryssild kunne bli veldig skadet.

Men stakkars rottis - og igjen - lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke foreslår for menneske-paret at de kjøper en trappegrind (kalles også barnegrind) og setter den i døråpningen til f.eks. kjøkkenet...? Da kan de ha ene hunden på kjøkkenet og andre i stuen, og hunden(e) slipper å ligge i det trange buret time etter time. Det er overhodet ingen varig løsning å ha hunder i bur... ! FORDEL med den grinden - den er selvlukkende, så det er ingen krise om man glemmer å lukke den bak seg! Den lukker seg selv.

Med en barnegrind som port i døråpningen har hundene i det minste et helt rom hver å bevege seg i, dører kan stå åpne og luft sirkulere, folk kan snakke sammen selv om man er i hvert sitt rom med hver sin hund - ingen stengt dør i mellom.

Jeg har selv den grinden og kjøpte den hos KidsCompany som jeg linker til. Vi har den i døråpningen til barnerommet, siden det er det eneste rommet hunden ikke får være i. Grunnen er at det alltid ligger så mye små leker som Legoklosser og ledninger til Nintendo og Playstation på gulvet der inne, som hunden kan tygge istykker.

Vil man kort og greit at hunden ikke skal være der eller der i huset, bruk grind :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke foreslår for menneske-paret at de kjøper en trappegrind

For det er jo en hindring for en rottis/mastiff:) Muligens hvis man setter to i høyden da...

Men ellers; her er vel størrelsen det største problemet. Så store hunder er vanskelig å håndtere fysisk når man skal be dem gi f** i å spise på hverandre. Litt enklere å skille og plassere mindre hunder. At hundene HAR sloss behøver ikke være 100% kroken på døra for videre samvær, men i så fall er man avhengig av å kontrollere hundene til en hver tid. Og forklare dem at "dette er uaktuell oppførsel". At eierene er livredde for at de skal ryke sammen er vel ikke noe pluss, akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte MED munnkurv...så de ikke kan skade hverandre alvorlig... Og på et mer åpent sted enn en stue, hvor situasjonen blir mye mer presset... Men siden de allerede har klart å skade hverandre, så forteller det meg at det ligger mer bak enn at de bare misliker hverandre litt... Jeg har sett endel hunder slåss oppigjennom årene, og erfaringen min er at tispene lager skader, mens hannhundene lager lyd (sånn veldig forenklet ;)) Det første svaret mitt var basert på den erfaringen...

Ja var det jeg å tenkte, tispeskinn er "farlige", gutta har det mest i kjeften og i kroppen, velt og lyd! Jeg er ikke helt for at to usikre hunder skal få barke i hop selv med munnkurv. Det kan gjøre konflikten større tenker jeg. Er den ene høyre i "rang" og blir utfordret og svarer, så vil status være i ubalanse og det kan ende bra. Den med høyre status "vinner" og har markert seg såpass at den andre underkaster seg. Jeg har nå mine tvil om at denne drømmesituasjonen eksisterer hos de to gutta TS forteller om... Nå vet vi jo ikke om de er usikre, dette kan virke som en konflikt mellom to hunder som slettes ikke liker hverandre, og de trengte bare tre tiendelssekunder for å bestemme seg for det.

Trappegrind mellom to så sterke hunder vil være tull og tøys. De vil enten stå å bråke på hver sin side og/eller bare bryte seg gjennom og denge hverandre. Nei, her må det annen lut til..

Jeg tenker lydighet. Jeg har jo hatt to hanner med en dyp konflikt. Jeg hadde lydighet på dem, så det fungerte fint i 4 år :) Da gjelder å ha så god lydighet at du kan bryte inn med stemme uansett hva som skjer og uansett hvor blokkerte de er. Kanskje litt lettere med schäfer og bc å få til dette. Nei, har ikke noe annet råd jeg :icon_confused: Omplassere en av dem vil jo også være vanskelig og kan skape en konflikt mellom kjærester som er ferske med hverandre, ja det kan føre til brudd. Æsj, dustehunder swear2.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trappegrind er litt optimistisk, ja :D Boxeren min laget tannpirkere av en her hjemme fordi han mistet leken sin under den...han la bare kroppen på, så ble hele porten splintret :D Og han veier "bare" 45 kg...

Lydighet er noe som kan funke, men det funker bedre når èn person har to hunder som ikke liker hverandre, enn når TO personer skal styre det - erfaringsmessig vil de behandle hundene ulikt, ha ulik kontroll på dem osv.

Det blir ikke enkelt å ordne dette, ettersom hundene er så store og sterke...er liksom ikke bare bare å skille dem når det smeller :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil i alle fall gjøre et forsøk i morgen, og så får jeg vurdere hva jeg mener at de/jeg må gjøre videre.

Hva har du tenkt å gjøre lurer jeg på? Mulig disse burde fått profesjonell hjelp tenker jeg..

Og, møttes hundene for første gang INNE hos mastiffen? Burde dem ikke møttes på et nøytralt sted...? :huh:

Det hadde jeg glatt driti i, for å si det sånn. Om begge hundene hadde fått et godt og mye bedre liv hvis den ene hadde blitt omplassert hadde jeg GLATT omplassert. Har selv gjort det og det var en av de aller tøffeste og mest triste avgjørelsene jeg noen gang har tatt, men jeg måtte bare legge meg selv helt til side. Selvfølgelig, det er kjempetrist, men til syvende og sist får ofte alle parter det bedre. :)

Altså, det er ikke bare bare. Hadde kjæresten min hatt en hund som ikke gikk med min, så hadde jeg aldri omplassert min "bare" fordi de ikke gikk sammen. Og om man skulle begynt å diskutert hvem som skulle omplassert, ser jeg for meg en stygg krangel som ville såret begge mye! Jeg synes ikke det er en god ide når ingen av dem vil omplassere, noe jeg skjønner godt.

Vil man kort og greit at hunden ikke skal være der eller der i huset, bruk grind :-)

Det er snakk om store hunder på 50+ kg! Ingen grind ville holdt dem igjen..

Men tenker også.. Siden de er blitt samboere nå, har de vel vært sammen en stund allerede. Har ikke hundene møtt hverandre før? Det hadde gjerne vært en ide siden de skulle bo sammen.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig den ene hunden ser på hjemmet sitt om terretoriet sitt og den vil forsvare det. Kanksje det hjelper litt å flytte til en helt ny plass? begynne fra scratch med begge hundene. Gå turer sammen, tren lydighet. De må ha munnkurv på til en hver tid da, for sikkerhetsskyld. Lag egne soner for hundene så de kan ha fred hver for seg. Ikke sikkert det hjelper, men hvis løsningen er at folkene går ifra (!) hverandre pga hunder, ja så må det jo være bedre å prøve å flytte først. Må være fælt å måtte bestemme hvilken av hundene som må gå, når begge har hver sin og er knyttet til den. Nærmest umulig i mine øyne. Skal det være rettferdig, burde begge hundene omplasseres, og de få seg en ny hund sammen. Det er jo tross alt ikke så koselig for hundenes del å bli tvunget til å bo sammen når de ikke liker hverandre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For det første så er det jo særdeles uklokt å la to store hannhunder treffe hverandre INNE hos den ene parten første gangen de møtes. Det er jo dømt til å gå til *******. Uansett hvor snill både den ene og den andre er.

For det andre - såfremt ikke begge disse hundene er ekstremt lydige (noe de tydeligvis ikke er ettersom de har barket i hop) så vil mest sannsynlig ingen av skisserte foretagende fungere. Ene og alene fordi OM du skal få to hannhunder til fungere i samme hus ETTER at de først har fått en liten greie med å innordne seg så må det gå på absolutt lydighet og lydighet alene. Spesielt siden eierne ikke er fysisk sterke nok til engang å holde de i vanlige tilfeller om bikkja vil ett sted.

Så - med mindre de kan styre hundene 100% med stemmen og bikkjene adlyder så er dette ett tapt prosjekt.

Jeg stemmer for at de holder de adskilt innendørs og så begynner å øve seg på å gå tur sammen - klarer de ikke å holde bikkjene så får de gå til innkjøp av haltigrimer som gjør det hele veldig mye enklere. Og så må de holde seg på ett sånt "gå tur" nivå til bikkjene kan gå etterhverandre og tisse og snuse uten å ville fly i hverandre. Rett og slett la de venne seg til hverandre i kontrollerte former. Haltigrime er ett flott verktøy for sterke hunder.

Dette er en prosess som kommer til å ta tid, og det er viktig at de i denne prosessen IKKE forsøker å se om det går å ha dem sammen, men at de får tid til å lære seg å slappe av i hverandres selskap før man prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snakk om store hunder på 50+ kg! Ingen grind ville holdt dem igjen..

Selvsagt vil den det. Det er fullt mulig å skru grinden fast i dørkarmen om man vil det. Den er laget av metall.

(men hundene kan selvsagt stå på to bein og bite hverandre over kanten på grinden, når jeg tenker meg om...men ville en hund prøvd noe sånt? Å slåss stående på bakbeina?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt vil den det. Det er fullt mulig å skru grinden fast i dørkarmen om man vil det. Den er laget av metall.

Som alle andre også sier, jeg ville aldri stolt på det! Og om den mirakuløst skulle holdt hundene igjen, hadde de lett klatret/hoppet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...