Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om atferd


Bjerknez
 Share

Recommended Posts

Jeg er ny på dette forumet, og ikke helt inn i hvordan man deler opp sitatet for å svare punktvis. Derfor måtte jeg utheve mine svar. Hvis noen vil opplyse meg om hvordan man deler opp svaret, så er det bare å slå seg løs.

Jeg bare kopierer "quoteteksten" og limer den inn igjen der jeg ønsker å begynne/avslutte sitatet. Den lange "quote name = 'Kine' Timestamp. ...osv.. " foran sitatet jeg vil ha og /quote på slutten.

Svar: Det står skrevet at det er et sitat fra Fjellanger. Det er ment slik at straff er ment som noe som skal redusere en atferd. Deretter er det definert hva som er positiv og negativ straff.

Ja, men jeg gidder ikke lete rundt på nettsider for å finne det. (Ja, jeg er lat). Hadde vært kjekt med direkte link når du drar ut sitater. :) Jeg er helt enig med at straff er noe som vil redusere atferd.

Det kommer jo an på hvordan du har lært inn "nei", "æ-æ" og andre ord du har trent inn som da skal fungere som stopp-kommandoer. Slikt kan faktisk trenes inn positivt også vet du. Nei og andre stopplyder betyr ingenting for en valp, og derfor må man jo eventuelt betinge disse lydene.

Ja, jeg har trent inn en positiv i en annen sammenhang, da trenger man å betinge lyden. Men med et "Nei" vil med stemmebruken alene (kanskje også resten av kroppspråket?) være en positiv straff. Det trenger ikke være betinget med fysisk ubehag for å være straff. Jeg har aldri påført valpen min fysisk ubehag, allikevel forstår hun når jeg gir hun en positiv straff ved form av lyd og sikkert kroppspråk, så hun reduserer atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver ikke å blander signaler nå kanskje? Kakkelakken, Tomsingen, Kark (kjært barn mange navn), den mest pinglete og snilleste og veikeste bikkja på jord, stiller seg opp "høy og tynn" med halen opp som en innledning til lekeinvitasjon/skal vi ha det hyggelig-invitasjon. Det dreier seg overhodet ikke om å legge hodet på skuldrene til andre hunder eller noe sånt - er bare rent harmløst og hyggelig ment. Man kan se slikt på ørepositur, i den stillingen der har han det som kalles "Y-ører" (fra ulvespråk) altså ørene står rett opp men er vridd litt til siden (vet ikke helt hvordan skal forklare det). Det sees ikke så godt på hunder med slengører men man vil se at ørene liksom er litt "bakover", videre er munvikene lange og ikke stramme/snurpete. Og sånt skal jo ikke korrigeres!

Der har du det Loke pleide gjøre. Takk!

Jeg stusset så innmari på den, for det var så mange som som sa at det var dominans..Og nei, jeg så ingen dominans i det og det gjorde åpenbart ikke de hundene han gjorde det med heller.. Ørene sånn litt vridd bakover, stå rolig og stivt med hodet over nakken på den andre hunden og så hoppet vi gjerne ned i lekestilling osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du det Loke pleide gjøre. Takk!

Jeg stusset så innmari på den, for det var så mange som som sa at det var dominans..Og nei, jeg så ingen dominans i det og det gjorde åpenbart ikke de hundene han gjorde det med heller.. Ørene sånn litt vridd bakover, stå rolig og stivt med hodet over nakken på den andre hunden og så hoppet vi gjerne ned i lekestilling osv..

Fikk meg en liten vekker der. Er jo det Asti gjør å. Jeg har hele tiden tenkt at det er en utfordring jeg... Men for all del, feil hund og bang, så jeg fortsetter å styre det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk meg en liten vekker der. Er jo det Asti gjør å. Jeg har hele tiden tenkt at det er en utfordring jeg... Men for all del, feil hund og bang, så jeg fortsetter å styre det :P

Jeg ser alltid på begge hundene jeg. Kanskje mer den andre hunden siden min var såpass grei. Så den muggen ut fjernet jeg Loke uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi går ut fra at beskrivelsen i første innlegg er riktig:

Vi har en Golden Retriever (hanne) som nå er 2 år gammel og har et spørsmål om hva som menes med en viss atferd.

Den er snill som et lam og er vant til barn og den finnes ikke redd for noe som helst. Han løper ute på nyttårsaftebn (i bånd) og bryr seg døyten om raketter. Han elsker mennesker og er i det hele tatt i våre øyne et prakteksemplar.

Men det vi lurer på er følgende:

Når vi møter andre hunder så skal han på død og liv bort for å hilse. (ikke aggressiv). Når de andre hundene småbiter litt (for å leke) samt bjeffer litt, så bryr ikke vår hund seg overhodet. Han biter heller ikke igjen og det er evært sjelden han bjeffer også. Det hn derimot gjør er at han hele tiden på død og liv skal stille seg med hodet over den andre hunden.

Han skal hele tiden stille seg over andre hunder vi møter. Ikke noe problem sånn sett, men det er akkurat som om han skal vise hvem som er sjefen rent mentalt. (uten at jeg vet at dette er korrekt)?

Han ser nermest litt majestetisk ut når han stiller seg hevet over de andre hundene, nesten uansett stærrelse og rase.

Så hvilket signal er det han egentlig sender ved en slik oppførsel?

Kan fæye til at halen står omtrent rett opp når han stiller seg over andre hunder, sammtidig som han logrer litt.

Han er ikke agressiv og selv om andre hunder glefser litt for å si ifra at noker nok, så stiller han seg bare over dem. Ikke glefser han tilbake og ikke bjeffer han heller...

Så er ikke det for meg en hund som "bare vil leke", de hundene jeg har sett som har denne y-posisjonen på ørene ser slettes ikke majestetiske ut når de legger hodet på skuldra, de ser bare fjollete ut, og om den andre hunden bjeffer eller glefser tilbake, så pleier sånne hunder å dempe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi går ut fra at beskrivelsen i første innlegg er riktig:

Så er ikke det for meg en hund som "bare vil leke", de hundene jeg har sett som har denne y-posisjonen på ørene ser slettes ikke majestetiske ut når de legger hodet på skuldra, de ser bare fjollete ut, og om den andre hunden bjeffer eller glefser tilbake, så pleier sånne hunder å dempe.

Nei, den høres mer dominant ut. Men det var mer det at det ikke er en absolutt fasit at hunder som legger hodet over nakken på andre hunder er dominante jeg diskuterte.

Helt ærlig synes jeg den Goldenen til TS høres såpass dominant og selvsikker ut at jeg hadde fortsatt ikke overstyrt for mye med mindre den andre hunden så ut til å ha lyst til å svare opp. Eller han begynte sånn med en terrier..

Min erfaring er at dominante hunder sjelden havner i bråk og at de ofte har en grunn for å gjøre det de gjør.

Åpenbart (slik jeg leser det) roer denne hunden ned ueffen atferd ved å vise dominans i stedet for aggresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mange svar (samt en del offtopic diskusjon) og jeg kan prøve å utdype litt som kanskje kan gi dere en litt bedre pekepinn:

Jeg skal ikke nekte for at han er dominant eller ikke. Jeg er åpen for alle innspill.

Moses finnes ikke dominant på den måten at han fungerer som noen typisk vakthund. Kommer det folk inn på eiendommen vår, så logrer han med halen og kan ikke vente på og få slikket "inntrengeren" i ansiktet. Ikke noe forsøk på å jage bort eller gi fra seg lyd etc.

Det er kun ovenfor andre hunder han har den holdningen og spesielt kanskje de mindre hundene (da det er lettere og stå over dem)

Når den andre hunden glefser og biter litt etter vår hund når han står over, så rygger vår hund seg litt tilbake, og går igjen bort til den andre hunden og stiller seg over. Ingen bjeffing eller biting/knurring fra vår hund over hodet. Til slutt så roer de aller fleste hundene vi møter seg, og spesielt de små hundene. de større hundene har han større problemer med å "temme", men han gir seg uansett ikke med tanke på og legge hodet over dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du hen?

Her jeg bor har den ene hundeskolen jeg trener ved et helgekurs som går på hundeatferd, dens språk og signaler. Kursholderen er godt utdannet innenfor faget sitt, og har mange års erfaring med hund og atferd. På kurset filmes hunden din i forskjellige møtesituasjoner med hunder (og mennesker), og så går man nøye gjennom filmklippene på storskjerm etterpå. Veldig lærerikt, for du lærer både om din hunds mønstre og de andre som er på kurskvelden. Også hundespråk generelt et stort tema, så klart :)

Jeg tror noe slikt vil gi deg en mer riktig pekepinn på din hunds atferd, og hvordan du bør forholde eller påvirke denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Fredrikstad :)

Men Moses er i våre øyne helt perfekt, så noe må vi da ha gjort riktig :)

Hmm.. Jeg er ikke så kjent på den kanten, men du burde ha et stort utvalg av hundeskoler innen rekkevidde :) Blir du nysgjerrig på å lære mer, så kan du jo undersøke nærmere. Ellers så kan jeg anbefale en knallgod bok, den er feit og innholdsrik og fungerer sikkert best som oppslagsverk, det er "Hundens språk og atferd" av Barbara Handelman jeg tenker på. Den er proppfull i gode illustrasjoner, og jeg likte den godt. Du kan sjekke bibloteket om de har den også, kanskje.. Hvis ikke så er den i salg i flere nettbutikker.

Moses høres ut som en kjernekar av en fyr, så jeg tror deg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk på valpekurs på Fredrikstad Hundeskole hvor Arild var kursleder.

Han og kursmedhjelperen har vert i avisen samt på nyhetene anngående hundene dems som vistnok skal kunne lukte seg frem til kreftceller.

Ikke for at dette bør bety høy kvalitet på kurset, men jeg synes han virket veldig flink. Men jeg har jo ikke noe å sammenligne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mange svar (samt en del offtopic diskusjon) og jeg kan prøve å utdype litt som kanskje kan gi dere en litt bedre pekepinn:

Når den andre hunden glefser og biter litt etter vår hund når han står over, så rygger vår hund seg litt tilbake, og går igjen bort til den andre hunden og stiller seg over. Ingen bjeffing eller biting/knurring fra vår hund over hodet. Til slutt så roer de aller fleste hundene vi møter seg, og spesielt de små hundene. de større hundene har han større problemer med å "temme", men han gir seg uansett ikke med tanke på og legge hodet over dem.

Det du beskriver er i mine øyne dominans, eller et forsøk på å dominere - uten at han legger noe særlig tyngde bak ennå...det viser også reaksjonen fra de andre hundene; at de ikke vil godta det...

Unghunder begynner vanligvis veldig forsiktig å utøve dominans, og gir seg lett...men om du lar ham få fortsette denne adferden, og han får mer alder og tyngde bak (type 1,5-2 år), så kan dette fort bli en slåsskamp...

På unge og/eller myke hunder er dette en veldig forsiktig tilnærming til å se om de kan dominere en annen hund, og om de ikke får det svaret de er ute etter (at den andre hunden innordner seg), er de kjapt ute med å avlede, f.eks. ved å invitere til lek eller trekke seg unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Han går i grunn veldig fint sammens med andre hunder. Er bare lek og morro alt sammen. Det er bare de første 5 minuttene hvor han er litt "tøff i trynet" og prøver seg litt. Men det er vel som du sier: I 99% av tilfellene så går det over i lek, og for meg så virker det ikke som om han på en måte har underlagt seg den andre hunden, men på en måte "blitt enig" ..

Lit vanskelig og forklare, men det som begynner som litt "tøff-i-trynet"-takter fra vår hund glir elegant over i lek etter kort tid. Er uansett ingen biting eller glefsing fra vår hund. Den finnes ikke aggressiv på den måten.

Jeg kan stikke hele trynet ned i matskåla når han har fått drømmemåltidet sitt (Tørrfor blandet med Makrell i Tomat) og da bare rygger han tilbake og setter seg ned. Når jeg flytter meg, så sitter han å ser på meg, helt til jeg sier "værsågod" før han spiser videre.

Han virker som en veldig trygg og selvsikker hund som ikke viser noe som helst tegn til å være aggressiv på noe måte.

Nå fikk han riktig nok "en på nesa" av den sjeferen jeg nevnte tidligere i tråden, men den sjeferen har alltid vært aggressiv. Det er den mot andre hunder også. Den blir så og si aldri gått tur med, og den er overhodet ikke vant til andre hunder. Den er også livredd for alt av lyder og på nyttårsaften må dem til og med gi den beroligende. I det hele tat en nervøs hund som går med halen mellom beina konstant.

ALLE de andre hunder vi har møtt har vert vellykket, bortsett fra denne atferden hvor han hele tiden skal "heve" seg over den andre hunden ved å stå over dem med hodet. Dette varer ikke veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste tispe gjør dette her når hun møter hunder hun synes hun burde kunne bestemme over: Hun går sakte bort, stiv i nakken, og stiller seg tett inntil dem med hodet over manken på dem (da Aiko er rett i underkant av 40 cm i mankehøyde, sier det seg sjøl at dette kun lar seg gjøre på mindre hunder. Ikke spesielt sjarmis). Den som oftest opplever dette, er min yngste tispe, da de to bor sammen, og Aiko ikke får sjansen til å oppføre seg sånn mot andre, fordi det er en uting. Hun kan se så majestetisk ut hun bare vil, jeg vil IKKE ha noe av at min hund møter andre på den måten, uansett hvor leken hun måtte være noen minutter etterpå!

Imouto (den yngste) har lagd seg noen strategier for å myke opp stemninga. Hun kveiler seg sammen, logrer og dytter til Aiko med rompa, som for å si "ikke vær så sur a! Lek med meg da!" Hvis ikke Aiko blir med på leken, flytter jeg henne unna, og da kommer det gjerne litt lyd, avhengig av hvor streng hun synes hun måtte være for å roe den uoppdragne valpen.

Jeg har en rase som er meget språksterk. Men det menes ikke at de bjeffer (som du trudde noen innlegg tilbake), men at de har et godt repertoar av både lyder og kroppsspråk som tydelig viser andre hunder (og mennesker som har satt seg inn i ting) hva de mener. Den steile nakken som tydelig viser meg at Aiko er klar for oppdragelse av den andre hunden dersom denne ikke anerkjenner henne som eldre og sterkere, Imoutos grevlinglyder i kombinasjon med den kveilende halen og lekestillinga, de flate ørene når vi slapper av, hvordan Aiko sklei ned på rygg i total underkastelse på eget initiativ (jeg har aldri noensinne drevet med alfarulle på bikkjene mine) den gangen hun knurra til meg og jeg brølte "hva **** driver du med?!?", måten Imouto slikker eldre hunder hun er glad i i munnviken under møter, måten hun la kjeven rundt haka mi da jeg bar henne da hun var valp, hvordan Aiko legger seg på rygg for eldre hunder hun har kjent siden hun var valp, blikket hennes bakover idet en fremmed hund lukter på henne, måten hun lener hodet mot meg og puster trygt og tungt idet jeg kommer hjem fra jobb og hvordan hun holder halen rett opp og nakken bakover idet hun freser avgårde med venner etter seg.

De snakker hele tida, og det er opp til oss å mediere dersom de ikke klarer å "beherske" seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjerknez: det du beskrev i startinnlegget gjorde min BC igår faktisk. Når hun vil leke med Amiga stiller hun seg opp med hodet i en bøyd vinkel over henne og logrer veldig besatt. Og Amiga responderte på hun.

BC'en har et dårlig språk men jeg bare hey, akkurat hva hun gjorde nå så jeg en tråd om :P Jeg har sett hun gjør samme bevegelsen når hun møter hunder og vil leke og vær snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjerknez: det du beskrev i startinnlegget gjorde min BC igår faktisk. Når hun vil leke med Amiga stiller hun seg opp med hodet i en bøyd vinkel over henne og logrer veldig besatt. Og Amiga responderte på hun.

BC'en har et dårlig språk men jeg bare hey, akkurat hva hun gjorde nå så jeg en tråd om :P Jeg har sett hun gjør samme bevegelsen når hun møter hunder og vil leke og vær snill.

Det er stor forskjell på å stille seg opp tett inntil med hodet over manka i avventende og inviterende positur med logrende hale, og sånn som Aiko og Moses (etter hva jeg har oppfatta) gjør. Han stiller seg opp og leker etterpå. Marvin går også tett inntil for å invitere til lek, men han tar også den andre varianten på hannhunder, som aldri får utarte seg fordi Marianne er for kjapp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver er i mine øyne dominans, eller et forsøk på å dominere - uten at han legger noe særlig tyngde bak ennå...det viser også reaksjonen fra de andre hundene; at de ikke vil godta det...

Unghunder begynner vanligvis veldig forsiktig å utøve dominans, og gir seg lett...men om du lar ham få fortsette denne adferden, og han får mer alder og tyngde bak (type 1,5-2 år), så kan dette fort bli en slåsskamp...

På unge og/eller myke hunder er dette en veldig forsiktig tilnærming til å se om de kan dominere en annen hund, og om de ikke får det svaret de er ute etter (at den andre hunden innordner seg), er de kjapt ute med å avlede, f.eks. ved å invitere til lek eller trekke seg unna..

Mener du dominere eller bølle?

Jeg ser ingenting galt i å ha en dominant fredsmeklende hund, som så og si aldri havner i bråk, selv ikke med en annen dominant hund. I sterk motsetning til en bølle som prøver å hevde seg, men ikke får det til, og derfor havner i bråk med andre, både andre bøller og underdanige hunder. selv en bølle må gi tapt (uten kamp) for en ekte dominant hund!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du det Loke pleide gjøre. Takk!

Jeg stusset så innmari på den, for det var så mange som som sa at det var dominans..Og nei, jeg så ingen dominans i det og det gjorde åpenbart ikke de hundene han gjorde det med heller.. Ørene sånn litt vridd bakover, stå rolig og stivt med hodet over nakken på den andre hunden og så hoppet vi gjerne ned i lekestilling osv..

Snusern gjør dette, Lukisen også. Snusern har også "bli stor og mørk og morsk og stille seg over". Stoooor forskjell på de atferdene. Men litt moro å se. For med skjeggetrynet så er det ikke så lett å se snurpemunn/ikkesnurp og hengeører mister litt av synligheten, men aldri opplevd at andre hunder tar feil med hensyn til når hun sier "åh hey kom igjen!" og "Døh - ikkekommaherogkommaher!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som jeg sier gaaanske stor forskjell på de to "stille seg over"-atferdene. :P Det gøyale med mine shibaer er at man ser det på blikket og munnen (i tillegg til graden av steil nakke) hva som gjelder i det og det tilfellet. Bitte, bitte små nyanser, utrolig fascinerende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først er i gang her... så har jeg et scenario til:

Hva er greia med følgende atferd:

Når vi møter andre hunder så går han sagte mot den andre hunden med halen rett i været med svak logring. Her snakker vi når den andre hunden er omtrent 20-30 meter unna. Når det er ca. 10 meter igjen, så legger han seg ned mens han intenst kikker på den andre hunden.

Når dem er 1-2 meter unna så reiser han seg brått opp før han hilser pent men veldig anspent med halen fortsatt rett i været. Han passer på at han hele tiden står med hodet over den andre hunden. Altså ikke "over" i rette forstand, men hodet høyere.

Når vi slipper dem løs så leker dem fint og løper rundt, men vår hund skal så absolutt hele tiden legge seg oppå eller hele tiden stå over den andre hunden hvis den får sjansen. I dette tillfelle snakker vi om en 7 år gammel tispe (blandingshund) og vår 2 år gamle hannhund.

Selv om det er en Golden Retriever vi har (som for mange annses som bedagelig huderase) så klarer han utrolig nok å slite ut selv de mest lettbente hunder. Han gir seg liksom ikke. Tunga henger ut av stryta og han puster og peser, men han skal hele tiden leke. Han blir jo utslitt til slutt, men ofte er det den andre hunden som "gir seg" først.

Det er dog viktig å bemerke at vi her snakker om ren lek og det er aldri noe glefsing/biting. Så dette er ikke noe jeg ser på som et problem (heller ikke den andre eieren) men jeg lurer bare på hva atferden betyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...