Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om atferd


Bjerknez
 Share

Recommended Posts

Vi har en Golden Retriever (hanne) som nå er 2 år gammel og har et spørsmål om hva som menes med en viss atferd.

Den er snill som et lam og er vant til barn og den finnes ikke redd for noe som helst. Han løper ute på nyttårsaftebn (i bånd) og bryr seg døyten om raketter. Han elsker mennesker og er i det hele tatt i våre øyne et prakteksemplar.

Men det vi lurer på er følgende:

Når vi møter andre hunder så skal han på død og liv bort for å hilse. (ikke aggressiv). Når de andre hundene småbiter litt (for å leke) samt bjeffer litt, så bryr ikke vår hund seg overhodet. Han biter heller ikke igjen og det er evært sjelden han bjeffer også. Det hn derimot gjør er at han hele tiden på død og liv skal stille seg med hodet over den andre hunden.

Han skal hele tiden stille seg over andre hunder vi møter. Ikke noe problem sånn sett, men det er akkurat som om han skal vise hvem som er sjefen rent mentalt. (uten at jeg vet at dette er korrekt)?

Han ser nermest litt majestetisk ut når han stiller seg hevet over de andre hundene, nesten uansett stærrelse og rase.

Så hvilket signal er det han egentlig sender ved en slik oppførsel?

Kan fæye til at halen står omtrent rett opp når han stiller seg over andre hunder, sammtidig som han logrer litt.

Han er ikke agressiv og selv om andre hunder glefser litt for å si ifra at noker nok, så stiller han seg bare over dem. Ikke glefser han tilbake og ikke bjeffer han heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han prøver å dominere når han legger hodet over skuldrene på hunder han møter, og jeg ville hverken latt mine hunder gjøre sånt mot hunder vi møter, eller la hunder vi møter gjøre sånt med mine. Det er ikke alle bikkjer som finner seg i sånt tull (deriblant min eldste), og han kan risikere å havne i slosskamp når han utfordrer alle bikkjer han møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være han erter, og det kan være han utfordrer eller dominerer. Litt vanskelig å si uten å sett han gjøre det ;)

Gjør han dette på absolutt alle hunder? Tisper som hanner? Rir han hvis han får mulighet på noen? Begynner han eventuelt med denne type atferd på disse "ofrene" også da?

Er han språksterk ovenfor hunder ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt av andre, dette er nok forsøk på å dominere. Rottweileren min oppfører seg akkurat slik som du beskriver om han får lov til det. Han forsøkte seg riktignok på feil hund en gang og ble skambanket, uten at det har forandret trangen til den samme tulleadferden. Anbefaler deg å ikke la ham få oppføre seg slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan skal man korrigere/ trene vekk denne atferden? Ludo gjør også sånn, det har han alltid gjort, han er 8 mnd nå. Han er veldig veldig leken, og har alltid tenkt på det som litt dustete ufin lekeatferd.

Jeg tror ikke du skal bevege deg ut på veldig tynn is og korrigere denne atferden.

Jeg anbefaler at du lar hunden din omgås trygge og språksterke hunder som er godt voksne. Spesielt med tanke på alderen til hunden din.

Hvis du ser hunden din i en situasjon hvor du ikke liker utviklingen, så er det ikke verre enn å knipse på den båndet. Da min var i puberteten, da ville den gjerne se om den kunne ri. Hver eneste gang knipset jeg på båndet (superkonsekvent), og den forsto raskt sammenhengen at den atferden = bånd. Hver gang sa jeg også "slutt", og etter en stund holdt det faktisk å si "slutt" for at skulle stoppe med den type tilnærming av de hundene han da prøvde å ri på. Gjelder desverre ikke visse kastrerte hanner den dag i dag, for der skjer det tydeligvis en klikk oppe i hodet hans, og han blir superstresset og vil ri dem. Der kunne jeg nok ha smelt en bombe ved siden av uten at han hadde reagert. Så her er det bare å sette bånd på han først som sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er absolutt at det er dominans...Jeg trodde det før, helt til jeg hadde Loke som gjerne gjorde dette før han hoppet ned i lekestilling. Veldig forvirrende signaler *ler*

Jeg ville sett an hvordan den andre hunden reagerer, stivner den så ville jeg fjernet hunden min. Hundene skjønner hverandres nyanser i språket mye bedre enn vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør han dette på absolutt alle hunder? Tisper som hanner? Rir han hvis han får mulighet på noen? Begynner han eventuelt med denne type atferd på disse "ofrene" også da?

Er han språksterk ovenfor hunder ellers?

Ja, han gjør dette på stort sett alle hunder (så langt det er fysisk mulig)

Jeg har til dags dato ikke sett han har prøvd å ri en eneste gang. Heller ikke på andre ting. Men merker han er langt mer dominant nå enn for bare noen mnd. siden. Men han er ikke dominant på en slitsom eller negativ måte.

Han er veldig lydig og lukker skuffer og skap på ordre (mot en godbit) og er i det hele tatt en rolig hund. Vi går til sammen ca. 1-3 timer tur hver dag. Noen ganger lengre turer og andre ganger flere korte.

Det er mulig Golden Retrievere er slik, men han skal omtrent ALLTID ha noe i munnen. Han tygger ikke i stykker eller ødelegger, men kun holder. Ofte så kommer han bort til oss mens han har noe i munnen og stiller seg med rompa intill beina våres og titter tilbake på oss. For oss så er dette bare morsomt og vi føler han er veldig selvsikker. For det skal ikke mer enn et lite knips til fra meg, eller ordene "Nå holdet det" så legger han seg rett ned og eller gor seg med en gang.

Hva du mener med "språksterk" vet jeg ikke, men hvis det er bjeffing du mener så er det svært sjelden han gjør det. Kan hende han begynner å bjeffe hvis en annen hund bjeffer intenst mot han. Da bjeffer han litt tilbake mens han legger seg ned på fremlabbene (med rompa i været) og vifter med halen. Ellers så regaerer han ikke på hunder som ikke bjeffer direkte mot han. Han går løs på eiendomen og går ikke engang ned i veien om det går en hund forbi. (eller en katt) selv om han har muligheten. Han vet svært godt hva han får lov til å ikke.

Alt i alt så mener vi selv at vi har et prakteksemplar av en hund og selv så føler vi at vår første erfaring med hund har gått langt over all forventning. Hjemme alene treningen gikk som en drøm og han kan uten problemer være alene hele dagen uten å tygge i stykker eller bjeffe samt gjøre fra seg inne. Han ligger bare å sover og noen ganger er det nesten så vi må vekke han når vi kommer inn døren.

Naboen har dog en illsint (aggresiv) sjeferhund (tispe på 9 år som svært sjelden blir gått tur med etc.) og en gang så gikk denne hunden rett i strupen på vår hund når vi møttes på gaten. (begge gikk i bånd) Vår hund bare rygget unna (mens vi dro den vekk) og bjeffet intenst et lite øyeblikk. Jeg merket at bjeffingen var av en helt annen karakter enn den jeg var vant til å høre. Det virket ikke som om sjeferen satt han særlig på plass etter dette egentlig (selv om han helt sikkert hadde klart det) Men etter to minutter så var han seg selv igjen og han er fortsatt like overlegen når vi møtes på gaten en sjelden gang (men lar dem sef. ikke hilse på hverandre)

Sjeferen bjeffer febrilsk og skal "ta" våres hund, men vår hund stiller seg opp rett forran sjeferen uten å gå bort til han (vi holder jo båndet såpass stramt at han heller ikke hadde fått muligheten hvis han hadde forsøkt) etter noen sekunder så roer sjeferen seg litt, men jeg tror nok sjeferen hadde gått i strupen på vår hund igjen hvis han fikk sjansen.

Det er bare 20 meter fra vår eiendomsgrense til der sjeferen holder til og vår hund har ALDRI forlatt eiendomen for å gå dit (eller andre steder) selv om han har muligheten. Han kan t.o.m. noen ganger se sjeferen gå ute fra hverandaen vår.

Ble mye skriving detta, men synes det er litt morsomt å høre hva andre mener om atferden. Er veldig mange hunder vi møter når vi går tur som nermest ser litt mulefunkne ut, med hodet vendt nedover og halen rett ned. Sikkert en veldig underdanig(?) oppførsel, men en slik hund vil ikke jeg ha. Er det feil?

Slenger ved et bilde av Moses:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asti (20 mnd) driver også med dette, han er en utrygg tulling, selv om jeg har sett tendenser til at han kommer til å bli en trygg gutt om ett par år. Men nå holder han på med dette tullet. Han får ikke lov og jeg tar han vekk fra situasjonen. Som andre sier, feil hund og brått får han beskjed om at slikt aksepteres ikke. Asti har ikke halen opp da, men han legger hodet over skuldrene. Han får beskjed om å kutte ut eller så kaller jeg han inn. Atferden bekymrer meg ikke, men han får ikke lov til det og ingen får lov til å holde på slik med han heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Asti (20 mnd) driver også med dette, han er en utrygg tulling, selv om jeg har sett tendenser til at han kommer til å bli en trygg gutt om ett par år. Men nå holder han på med dette tullet. Han får ikke lov og jeg tar han vekk fra situasjonen. Som andre sier, feil hund og brått får han beskjed om at slikt aksepteres ikke. Asti har ikke halen opp da, men han legger hodet over skuldrene. Han får beskjed om å kutte ut eller så kaller jeg han inn. Atferden bekymrer meg ikke, men han får ikke lov til det og ingen får lov til å holde på slik med han heller.

Jeg har vertfall absolutt ikke intrykk av at vår hund er utrygg på noe somhelst måte. Han finnes ikke redd for noe som helst, og problemet i vårt tillfelle er at han kanskje er litt FOR trygg?

Altså at man kanskje bør gjekke han ned litt?

Det skal sies at han går veldig godt overens med alle hundene han møter (bortsett fra den sjeferen beskrevet over) Det være seg rotweillere og mindre hunder, tisper som hanner. Jeg fikk nermest litt hakeslepp når han stillte seg med hodet over en voksen rotweiller. Rotweileren ville på en måte leke, men vår hund insisterte på og stille seg over rotweilleren med hodet. Etter ca. 1 minutt så roet rotweilleren lekehumøret sitt og la seg ned. Når rotweilleren la seg ned så ville vår hund plutselig leke og da lekte dem noen minutter uten problemer. Var ikke tegn til noe "maktkamp" i det hele tatt etter dette og det var ren og skjær lek.

Men som noen her sier, så kan han nok en vakker dag bli overasket av feil hund. (noe han jo også ble av den sjeferen). Men med sjeferen så kom han ikke så langt at han fikk stilt seg over den. Den sjeferen anngrep sporenstreks og den hadde bestemt seg for å angripe uansett tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal bevege deg ut på veldig tynn is og korrigere denne atferden.

Jeg anbefaler at du lar hunden din omgås trygge og språksterke hunder som er godt voksne. Spesielt med tanke på alderen til hunden din.

Hvis du ser hunden din i en situasjon hvor du ikke liker utviklingen, så er det ikke verre enn å knipse på den båndet. Da min var i puberteten, da ville den gjerne se om den kunne ri. Hver eneste gang knipset jeg på båndet (superkonsekvent), og den forsto raskt sammenhengen at den atferden = bånd. Hver gang sa jeg også "slutt", og etter en stund holdt det faktisk å si "slutt" for at skulle stoppe med den type tilnærming av de hundene han da prøvde å ri på. Gjelder desverre ikke visse kastrerte hanner den dag i dag, for der skjer det tydeligvis en klikk oppe i hodet hans, og han blir superstresset og vil ri dem. Der kunne jeg nok ha smelt en bombe ved siden av uten at han hadde reagert. Så her er det bare å sette bånd på han først som sist.

Nå mente jeg ikke at jeg hadde tenkt til å korrigere ham, bruker veldig skjeldent den type treningsmetoder. Det jeg mente er, hvordan skal man løse opp i en slik situasjon? Men det fikk jeg nå svar på så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du skal bevege deg ut på veldig tynn is og korrigere denne atferden.

Jeg anbefaler at du lar hunden din omgås trygge og språksterke hunder som er godt voksne. Spesielt med tanke på alderen til hunden din.

Hvis du ser hunden din i en situasjon hvor du ikke liker utviklingen, så er det ikke verre enn å knipse på den båndet. Da min var i puberteten, da ville den gjerne se om den kunne ri. Hver eneste gang knipset jeg på båndet (superkonsekvent), og den forsto raskt sammenhengen at den atferden = bånd. Hver gang sa jeg også "slutt", og etter en stund holdt det faktisk å si "slutt" for at skulle stoppe med den type tilnærming av de hundene han da prøvde å ri på. Gjelder desverre ikke visse kastrerte hanner den dag i dag, for der skjer det tydeligvis en klikk oppe i hodet hans, og han blir superstresset og vil ri dem. Der kunne jeg nok ha smelt en bombe ved siden av uten at han hadde reagert. Så her er det bare å sette bånd på han først som sist.

Nå mente jeg ikke at jeg hadde tenkt til å korrigere ham, bruker veldig skjeldent den type treningsmetoder. Det jeg mente er, hvordan skal man løse opp i en slik situasjon? Men det fikk jeg nå svar på så.

Hæ? Men det er jo korrigering? Når du knipser på båndet og sier "slutt"?

Jeg korrigerer mine hunder stadig vekk med andre hunder jeg.

Hadde jeg hatt en hund som holdt på med dette, så hadde jeg tatt den bort fra den andre hunden med en gang. Det er ikke slik en trygg hund skal oppføre seg.

Edit: Jeg ser at du Bjerknez skriver litt oppe her at du ikke vil ha en hund som ser molefonken ut med møte med andre hunder. Hos meg er en trygg hund en hund som ikke føler det er nødvendig å hele tiden påpeke at det er han/hun som er sjefen. Det at den viser at den ikke er ute etter å krangle, for eksempel ved å dempe den andre hunden er positivt. Det er de utrygge hundene som har behov for å vise at den er sjefen.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Men det er jo korrigering? Når du knipser på båndet og sier "slutt"?

Jeg korrigerer mine hunder stadig vekk med andre hunder jeg.

Hadde jeg hatt en hund som holdt på med dette, så hadde jeg tatt den bort fra den andre hunden med en gang. Det er ikke slik en trygg hund skal oppføre seg.

.

vet ikke helt om jeg skjønner heelt hva du mener nå.. Men jeg tenkte på korrigering som å kjefte, smekke til bikkja med båndet osv. Det er det som er korrigering for meg.Det er derfor jeg skrev at jeg ikke bruker korrigering. For meg er ikke det å ta hunden ut av situasjonen å direkte korrigere en atferd.

Så det jeg lurte på er hvordan en skal på slutt på den atferden, og det fikk jeg et godt svar på litt lenger opp i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Men det er jo korrigering? Når du knipser på båndet og sier "slutt"?

Jeg korrigerer mine hunder stadig vekk med andre hunder jeg.

Å knipse på et bånd og si et ord i normal stemmeleie, det er ikke det jeg kaller en korrigering. Etter læringsteorien kalles det negativ straff. Å ta hunden vekk fra det den ønsker å gjøre, altså uønsket atferd = fjerne dyret fra det den gjør som en konsekvent konsekvens.

Å korrigere er noe jeg mener er positiv straff. Å påføre et ubehag i det hunden gjør noe du ikke ønsker, med mål om å redusere atferden med det påførte ubehaget.

Det kan se ut til at vi må ha forskjellige definisjoner av hva som er en korrigering, derav forklaringene fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver ikke å blander signaler nå kanskje? Kakkelakken, Tomsingen, Kark (kjært barn mange navn), den mest pinglete og snilleste og veikeste bikkja på jord, stiller seg opp "høy og tynn" med halen opp som en innledning til lekeinvitasjon/skal vi ha det hyggelig-invitasjon. Det dreier seg overhodet ikke om å legge hodet på skuldrene til andre hunder eller noe sånt - er bare rent harmløst og hyggelig ment. Man kan se slikt på ørepositur, i den stillingen der har han det som kalles "Y-ører" (fra ulvespråk) altså ørene står rett opp men er vridd litt til siden (vet ikke helt hvordan skal forklare det). Det sees ikke så godt på hunder med slengører men man vil se at ørene liksom er litt "bakover", videre er munvikene lange og ikke stramme/snurpete. Og sånt skal jo ikke korrigeres!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi driver ikke å blander signaler nå kanskje? Kakkelakken, Tomsingen, Kark (kjært barn mange navn), den mest pinglete og snilleste og veikeste bikkja på jord, stiller seg opp "høy og tynn" med halen opp som en innledning til lekeinvitasjon/skal vi ha det hyggelig-invitasjon. Det dreier seg overhodet ikke om å legge hodet på skuldrene til andre hunder eller noe sånt - er bare rent harmløst og hyggelig ment. Man kan se slikt på ørepositur, i den stillingen der har han det som kalles "Y-ører" (fra ulvespråk) altså ørene står rett opp men er vridd litt til siden (vet ikke helt hvordan skal forklare det). Det sees ikke så godt på hunder med slengører men man vil se at ørene liksom er litt "bakover", videre er munvikene lange og ikke stramme/snurpete. Og sånt skal jo ikke korrigeres!

Aldeles enig. Man skal være forsiktig med å råde til korrigering av atferder mellom hunder vi ikke ser, og nettopp det er jo vanskelig over et forum.

De aller fleste unghunder som er av del lekne slaget som møter min skjønne monstergutt, som gjerne prøver å herje på seg litt lek, de kan fint legge hodet over en annen hund avventende for å få litt gøy action ;) Noen våger til seg å slenge en labb lekent over skulder også, straks de har fått en liiiten positiv reaksjon på sin første invitasjon. Dette har jo som vi er enig om, svært lite med dominans å gjøre, for jeg tolker det som en mer ertende invitasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å knipse på et bånd og si et ord i normal stemmeleie, det er ikke det jeg kaller en korrigering. Etter læringsteorien kalles det negativ straff. Å ta hunden vekk fra det den ønsker å gjøre, altså uønsket atferd = fjerne dyret fra det den gjør som en konsekvent konsekvens.

Å korrigere er noe jeg mener er positiv straff. Å påføre et ubehag i det hunden gjør noe du ikke ønsker med mål om å redusere atferden av den grunn.

Det kan se ut til at vi må ha forskjellige definisjoner av hva som er en korrigering, derav forklaringene fra min side.

Korrigering for meg er når de får beskjed at de gjør noe feil, derfor skifter de atferd. Korrigere betyr jo "rette opp" eller "justere". Og det er jo dette du gjør med hunden. Både ved å knipse båndet, si "slutt".

Negativ straff er å fjerne hunden fra den andre, ja. Men det er positiv straff når du knipser båndet slik du skrev at du gjorde i det første innlegget ditt.

Men dette ble veldig OT.

Forøvrig så synes jeg ikke det høres ut som denne hunden bare vil leke. Når hun beskriver den som "majestetisk" når han står sånn. Jeg har selv en kjekkas som står stille og gjerne slenger labben over, og han ser ikke mye majestetisk når han gjør det gitt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Negativ straff er å fjerne hunden fra den andre, ja. Men det er positiv straff når du knipser båndet slik du skrev at du gjorde i det første innlegget ditt.

Men dette ble veldig OT.

Å si et ord ved en handling, er noe man gjør for å sette på en "kommando" som kan brukes siden når hunden har lært sammenhengen. Ikke brukt for å forsterke straffen med å gjøre det til en positiv straff. Jeg kunne like gjerne ha sagt "blåbærkake" mens jeg knipset på båndet. Dette har ikke noe med positiv straff å gjøre. Etter definisjonen er dette en negativ straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si et ord ved en handling, er noe man gjør for å sette på en "kommando" som kan brukes siden når hunden har lært sammenhengen. Ikke brukt for å forsterke straffen med å gjøre det til en positiv straff. Jeg kunne like gjerne ha sagt "blåbærkake" mens jeg knipset på båndet. Dette har ikke noe med positiv straff å gjøre. Etter definisjonen er dette en negativ straff.

Du fjerner jo ikke godet når du knipser på båndet og sier slutt. Du fjerner godet hvis du tar hunden bort, noe som du ikke skrev at du gjorde i det første innlegget ditt. Negativ straff=fjerning av godet.

Det er positiv straff å knipse på båndet. For da påfører du et onde, selv om det ikke gjør vondt. Når hunden da forbinder dette ondet med kommandoen "slutt", så vil kommandoen også bli en positiv straff. Det har jo ikke noe å gjøre med hva du sier, det er jo hva hunden assosierer med det du sier. Hvis det ikke var positiv straff, så ville ikke dette hatt en effekt på hunden.

Edit:

Positiv straff: 1) et stimuli tilføres og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig

1) Du tilførte et knips på båndet og kommandoen "slutt". 2) Atferden ble mindre sannsynlig.

Negativ straff: - 1) et stimuli fjernes og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig

Du fjernet ingenting. Derfor er det ikke negativ straff.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fjerner jo ikke godet når du knipser på båndet og sier slutt. Du fjerner godet hvis du tar hunden bort, noe som du ikke skrev at du gjorde i det første innlegget ditt. Negativ straff=fjerning av godet.

Det er positiv straff å knipse på båndet. For da påfører du et onde, selv om det ikke gjør vondt. Når hunden da forbinder dette ondet med kommandoen "slutt", så vil kommandoen også bli en positiv straff. Det har jo ikke noe å gjøre med hva du sier, det er jo hva hunden assosierer med det du sier. Hvis det ikke var positiv straff, så ville ikke dette hatt en effekt på hunden.

Edit:

Positiv straff: 1) et stimuli tilføres og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig

1) Du tilførte et knips på båndet og kommandoen "slutt". 2) Atferden ble mindre sannsynlig.

Negativ straff: - 1) et stimuli fjernes og 2) adferden blir MINDRE sannsynlig

Du fjernet ingenting. Derfor er det ikke negativ straff.

Kjære vene, for et flisespikkeri du driver med.

Positiv straff er å påføre et ubehag.

Ikke vet jeg hvordan din hund oppfatter båndet sitt, men hos meg er jammen ikke båndet et ubehag.

Etter dine personlige definisjoner kan det se ut til at alt kunne snus til å bli et ubehag.

Til uthevet skrift så må jeg få kommentere at du MÅ ha misforstått noe elementært her, eller så misforstår jeg deg helt. Tror du hunder kun lærer ved bruk av positiv straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene, for et flisespikkeri du driver med.

Positiv straff er å påføre et ubehag.

Ikke vet jeg hvordan din hund oppfatter båndet sitt, men hos meg er jammen ikke båndet et ubehag.

Herregud, slapp av! Du er på et diskusjonsforum. Jeg prøver jo bare å finne ut av hva folk mener. Positiv straff trenger ikke være ubehagelig. Det er jo rett og slett et stimuli som minsker atferd. Hos oss er "æ-æ" en positiv straff. Det er bare en beskjed, men det er nok til at det minsker atferden.

Men jeg trodde du knipset på båndet som du allerede hadde på. Altså nappet i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, slapp av! Du er på et diskusjonsforum. Jeg prøver jo bare å finne ut av hva folk mener. Positiv straff trenger ikke være ubehagelig. Det er jo rett og slett et stimuli som minsker atferd. Hos oss er "æ-æ" en positiv straff. Det er bare en beskjed, men det er nok til at det minsker atferden.

Men jeg trodde du knipset på båndet som du allerede hadde på. Altså nappet i det?

Jeg slapper av jeg :)

Knipse på bånd mener jeg som å ta på båndet på hunden. Negativ straff i denne sammenhengen blir med formålet å oppnå redusert atferd (slik som når du bruker positiv straff), men da med å fjerne velbehaget/det hunden ønsker å oppnå når den viser atferd du ikke ønsker. Korrekt atferd gir hunden belønning i å få være med hunden, feil atferd betyr fjerning av muligheten til å være med hunden. Dette kan sammenlignes med hvordan enkelte bruker negativ straff ved valpebiting. Når valpen biter, fjerner eieren seg. Det blir kjedelig. Straks valpen har sluttet å bite, da får den mennesket tilbake.

Ingen æ-æ, nei eller andre ord. I stedet valgte jeg å si et ord for å markere feil, uten å legge trykk på ordet, akkurat som jeg gjør med innlæring av alle kommandoer. Man bare sier det.

Jeg må også rette deg vedrørende dine uttalelser om at positiv straff ikke trenger å være noe ubehagelig, fordi:

- Dette vil si at alt som reduserer en atferd er per definisjon straff. Jeg er redd dette vil skape litt forvirring, og setter derfor påføring av fysisk ubehag (aversiv) som definisjon her; det som i psykologien betegnes som positiv straff, det vil si noe som påføres. Det er dette som forbindes med straff i dagligtale. Utdrag fra Fjellanger sine nettsider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slapper av jeg :)

Knipse på bånd mener jeg som å ta på båndet på hunden. Negativ straff i denne sammenhengen blir med formålet å oppnå redusert atferd (slik som når du bruker positiv straff), men da med å fjerne velbehaget/det hunden ønsker å oppnå når den viser atferd du ikke ønsker. Korrekt atferd gir hunden belønning i å få være med hunden, feil atferd betyr fjerning av muligheten til å være med hunden. Dette kan sammenlignes med hvordan enkelte bruker negativ straff ved valpebiting. Når valpen biter, fjerner eieren seg. Det blir kjedelig. Straks valpen har sluttet å bite, da får den mennesket tilbake.

Greit, da var vi faktisk enige. Jeg misforstod deg. Jeg er enig i at det blir en negativ straff når hunden ikke får være løs. Jeg skjønte ikke hvorfor du begynte å blande inn det å fjerne hunden etterhvert. Men da var det litt mer logisk. :P

Ingen æ-æ, nei eller andre ord. I stedet valgte jeg å si et ord for å markere feil, uten å legge trykk på ordet, akkurat som jeg gjør med innlæring av alle kommandoer. Man bare sier det.

Jeg må også rette deg vedrørende dine uttalelser om at positiv straff ikke trenger å være noe ubehagelig, fordi:

- Dette vil si at alt som reduserer en atferd er per definisjon straff. Jeg er redd dette vil skape litt forvirring, og setter derfor påføring av fysisk ubehag (aversiv) som definisjon her; det som i psykologien betegnes som positiv straff, det vil si noe som påføres. Det er dette som forbindes med straff i dagligtale. Utdrag fra Fjellanger sine nettsider.

Det er litt vanskelig å kommentere et sitat når jeg ikke vet hvor det er klippet fra. Men han skriver jo øverst her at "Dette vil si at alt som reduserer en atferd er per definisjon straff."

For en myk hund vil et "nei" være positiv straff og korrigering. Stimulus kan være både lys, lyd og fysisk. Det er jo bare hunden som avgjør om det er positiv straff eller ikke, og jeg merker helt klart på mine egne hunder at de oppfatter "nei" som en positiv straff og slutter derfor med atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt vanskelig å kommentere et sitat når jeg ikke vet hvor det er klippet fra. Men han skriver jo øverst her at "Dette vil si at alt som reduserer en atferd er per definisjon straff."

Svar: Det står skrevet at det er et sitat fra Fjellanger. Det er ment slik at straff er ment som noe som skal redusere en atferd. Deretter er det definert hva som er positiv og negativ straff.

For en myk hund vil et "nei" være positiv straff og korrigering. Stimulus kan være både lys, lyd og fysisk. Det er jo bare hunden som avgjør om det er positiv straff eller ikke, og jeg merker helt klart på mine egne hunder at de oppfatter "nei" som en positiv straff og slutter derfor med atferden.

Det kommer jo an på hvordan du har lært inn "nei", "æ-æ" og andre ord du har trent inn som da skal fungere som stopp-kommandoer. Slikt kan faktisk trenes inn positivt også vet du. Nei og andre stopplyder betyr ingenting for en valp, og derfor må man jo eventuelt betinge disse lydene.

Jeg er enig med deg i at det er hunden som avgjør hva som er en straff.

Jeg er ny på dette forumet, og ikke helt inn i hvordan man deler opp sitatet for å svare punktvis. Derfor måtte jeg utheve mine svar. Hvis noen vil opplyse meg om hvordan man deler opp svaret, så er det bare å slå seg løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...