Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere mødre (og fedre), er jeg hysterisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Ja, selvfølgelig blir kåken barnesikret. Det er faktisk ingenting i denne leiligheten han kan skade seg skikkelig på, med mindre han får veltet tvn. Alt er oppe i høyden eller forsvarlig dekket til.

Men allikevel, barn klarer det utroligste så veldig fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er poden da?

Syns ikke du er hysterisk, alle mødre er forskjellige.

Dog tror jeg nok det kan bli litt tungvindt å ha med seg ungen ut hver gang, jeg har funnet ut at lell om valpen er tissatrengt, så glemmer den det fort med en gang han kommer ut. Dessuten så har den nok rukket å tisse inn, før du har rukket å kledd på ungen (vist det er kaldt ute).

Jeg har en gutt på 2 år, og ei jente på 4 månder, og en valp på 3,5 måneder. Jeg fant fort ut at jeg ikke kan lufte hunden hver gang det ser ut som om den må på do, så jeg springer ut med den i hagen og løper inn igjen. Det dumme her er jo at jeg ikke får følgt med om hunden faktisk gjør fra seg, og dermed ikke roset den. Men alikevell så kan jeg faktis si at nå er hun blitt husrein. Sier ifra når hun skal ut, og holder seg hele natten.

Jeg har heller ikke stresset med dette, har hatt utrolig mange uhell. Mange gang jeg har sett hun har måtte ut, så blir jeg distrahert av en av ungene, også glemmer jeg hele hunden. Eller om vi er midt i et puppemåltid, ja da har jeg bare latt hunden tisse inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnegrind/lekegrind? Valp og barn kan dele den når det trengs, hehe ;) Men helt seriøst; en barnegrind holder barnet trygt mens du er ute og lar valpen tisse. Ingen grunn til å slepe med seg småtrollet ut mange ganger om dagen, full påpakking med klær i vinterkulda osv... valpen har jo tisset på seg lenge før du er ferdig å kle på ungen.

Jeg var likedan som deg da guttungen var så liten, jeg våget knapt å snu ryggen til han, for han var en usedvanlig oppfinnsom og aktiv krabat. Plutselig sto han oppe på en stol og var på vei opp på et bord osv. Kåken var barnesikret på alle bauger og kanter, men man vet jo aldri! For hvis det er EN eneste ting man har glemt å sikre, kan du vedde på at ungen finner akkurat den tingen i hjemmet...!

Det er vanskelig for et mammahjerte å tilgi seg selv hvis den lille ungen skader seg mens man ikke er tilstede, fordi man gikk fra to minutter liksom... sånn var jeg iallefall. :icon_cry: Nå er det mere "Gjør du det er du dum, for da slår du deg" (han er 11 nå)

Jeg hadde ikke lekegrind til han, men ønsket mange ganger jeg hadde det. Husker ikke nå hvorfor vi ikke kjøpte det, men det ble nå aldri til det iallefall. Men det ville være et trygt sted for småen din å sitte og leke mens man snur ryggen til, f.eks. middagslaging, ut med søpla, hente posten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 1 år.

Det kunne vært en god ide å hatt barnegrind ved døra og latt han se på, hadde det ikke vært for at han neppe ville sett mye, døren er liksom på siden av trappen *ler*

Jeg kan jo bare putte han i senga og bruke den som barnegrind, men spørs om han er enig der gitt *ler* Han har barnegrind hos pappaen sin, men jeg synes den tar opp for mye plass og sikrer heller kåken etter alle kunstens regler.

Eventuelt kan jeg sette i en sånn barnegrind og la ungen være i gangen når jeg er ute med hunden, da får han jo ikke gjort noe galt og jeg er tross alt bare 5 - 10m unna ..*gruble*

Nå blir det neppe valp før til sommeren uansett, men sommeren går fort, ting kan bli anderledes enn planlagt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det du gjør er det du føler deg mest komfortabel med, så er det jo samme søren hva andre måtte mene. Som det nevnes så er alle foreldre forskjellig. Det er ditt barn og din magefølelse som gjelder.

Jeg var nok noe mer laidback enn deg og hadde ingen barnesikring av noe slag i heimen. Og ingen ting gikk galt heller. En ting jeg dog ikke gjorde var å la han sitte i bilen mens jeg "bare" var inne i butikken eller noe. Nå når han er 8,5 får han sitte igjen i bilen om han vil det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler egentlig ikke at jeg er hysterisk altså.. Han er en svært aktiv og kreativ krabat og har (som alle barn) en vannvittig selvdestruktiv nysgjerrighet. Alt som ikke er lov er spennende, og man gjør gjerne samme auaen hundre ganger etter hverandre.

Så mye for å lære av aversiver liksom *ler*

Jeg tror faktisk beste løsningen er å la han være i gangen og stenge med sånn trappegrind. Da har jeg muligheten til å stenge av dørene inn til alle andre rom og det eneste han kan finne på er å spise sko.. Nå er han sannsynligvis 2 år når jeg får valp, så da har han forhåpentligvis begynt å lære noe av hva jeg prøver å nå inn med *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Høres ut som vi har litt samme type barn... Jeg hører andre nevne avledning og greier, sånt virker ikke her. Barnesikringene på skapdører o.l er rivd i stykker, så nå er alle skuffer og skap i hans høyde fylt opp med ufarlige ting. I barnehagen sa de rett ut at han kom til å bli 'krevende' når han begynte å gå og spurte meg om jeg gruet meg. Ikke at jeg skjønner hvordan han kan bli verre, han er rask nok på alle fire han...

Jeg har hørt rykter om at 'nei' begynner å gå inn når de nærmer seg 2 år (det ordet vekker i beste fall latter her), men da trenger jeg kanskje ikke satse på det allikevel *kremt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...