Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt stemmer egentlig div mentalitetstester?


Petra
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til testledere her inne, eller andre som kjenner til slikt: Hva gjør dere om dere får jakthunder eller jaktretrivere på test. De vil jo som MonicaT sier, gå etter skuddene. De er jo ikke skuddredde da? Hvordan løser man det på tester som FA som er offisielt?

De havner som oftest på 3 på MH. 3 på MH er fortsatt skuddfast, men det viser at hunden er skuddinteresert. På FA får de som oftest 4 som også er en skuddfasthund - "Skuddfast. Sterke oppmerk somhetsignaler, som avtar ved hvert skudd,

gjennopptar virksomheten"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har kjent igjen de fleste hundene jeg har testet ut ifra resultatet. Dvs. jeg har vært rimelig sikker på hvor de har ligget i forhold til skjemaer både på MH, FA og K-test. Litt overrasket ett par ganger har jeg blitt i ett par settinger, men stort sett så har det vært "min" hund som er beskrevet. Unntaket på dette er første MH'n med Noah - jeg kan ikke kjenne igjen han i forhold til resultatet. Jeg skriver første MH'n, for jeg trodde jeg måtte gå MH i Sverige for å få gå Mentaltest i Sverige - så han har gått to MH. Og på MH to så har dommeren beskrevet akkurat den hunden jeg bor med i hverdagen.

Jeg vet hvorfor det er så stor forskjell på de to MH'ene - og det er noe som KAN være ett problem. På første MH fikk nemlig Noah ekstremt dårlig tid på momentene, sånn ca. halvparten av tiden han skulle hatt faktisk. Og dette kan være ett problem - man er på en måte prisgitt testleder og har man en dårlig testleder så kan også resultatet bli dårlig.

Men som sagt - Noah har gått en MH til, samt Mentaltest - og på begge de testene er jeg ikke i tvil om at det er min hund som er beskrevet. En snill, sosial og glad fyr uten de store problemene i verden :).

På andre hunder jeg har gått med har jeg nesten kunnet krysse av skjemaet før de har gått og visst hvor de ville havne - og jeg har hatt ganske så rett på alle sammen. Dog med ett par overraskelser på enkeltmomenter hvor jeg har tatt helt feil - men sånn må man jo regne med.

Om tre uker skal seks av barna til Noah i ilden, førstemann er allerede gjennom MH - og det skal bli spennende å se om de andre ligger i samme leia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye om sånne tester, men akkurat det med lek er noe mine hunder hadde fått ikke bestått på :| De leker skjeldent og viser liten interesse. Og på skudd så ville de dratt ut på jakt etter fuglene det ble skutt etter :drool:

Men det hadde vært gøy å sett/testet avreagering i ulike settinger.

Er vel en grunn til at fuglehunder ikke MH testes, det er vel lagt opp mest for annen type hunder.

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

---

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Første hunden jeg gikk MH med, trodde jeg at var en type labradorsosial belger, men når vi kom på MH, ville hun ikke hilse på testleder i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det er den første og eneste gangen jeg har sett henne prøve å gå i bue rundt noen vi har møtt. Det overraska meg. Jeg hadde ikke trodd hun var skuddredd heller (hun fikk 4), hun har aldri hatt noen reaksjoner på lyd som jeg kan huske - ikke engang på den MH'en :P

Norris hadde ikke jakt hun, det overraska meg. Jeg er sikker på at en dvergpuddel eller to, samt noen katter, også er overrasket over at hun ikke har det.. hehe :P Sånn utenom det, så hadde hun overraskende god avreagering *flir*

Dinamor har bare en K-test offisielt, og den overraska meg ikke. Den uoffisielle FA'en derimot, der ble jeg overraska. Hun er jo ei myk dame, og jeg anser henne ikke akkurat som noen tøffing, så jeg tenkte at selv om hun har jakt, så tør hun ikke å jakte storeharen. Det var feil, det tør hun *ler* Jeg tenkte at hun aldri kom til å bite i lilleharen, jeg tok feil der og - hun slipper den rett nok fort, men hun har ikke lek i det hele tatt, så det overrasket meg ikke. Jeg trodde hun kom til å skvette skikkelig på flokksamhørighet (der de løper gjennom en gruppe med halvfigurer, og en popper opp), det gjorde hun ikke, hun ville finne mammaen sin hun. Jeg trodde hun ville flykte på heksa, det gjør hun ikke - hun klamrer på meg helt til hun innser at jeg er ubrukelig, så tar hun frem litt forsvar. Dommeren ønsket egentlig å sende frem heksa et par skritt til "bare for å se", men testleder var kjappere, så det slapp vi å finne ut av :P Hun brydde seg ikke noe om kjelken i det hele tatt, det trodde jeg vel heller ikke, og spøkelser, det er vi vant til på Kløfta, så det er ikke så mye stress det heller. Hun hadde overraskende høyt mot, og er antageligvis den mest undervurderte Dronningen i landet :heart: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

Og det er vel kanskje dette som er mest spennende å teste ?

Ihvertfall i mitt hode. Og det som sier mest om hunden og gemytt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har testa noen hunder opp igjennom årene og en hund tok meg skikkelig på senga, den gjorde en kanon MH i sverige (forøvrig samtidig med mamman til Cane) og virket bare helt topp på testen. Jeg visste jo at hunden hadde noen brister, men de kom ikke til syne på MH'en. Da hun tok L-testen til svenske politiet 6 mnd senere med forvert så kjente jeg ikke igjen hunden på testresultatet og mente at det måtte være noe som var helt feil. Så vi fikk testet hunden hos norsk politi, da gikk jeg selv som HF, men nøyaktig samme resultat som L-testen i Sverige. Konklusjonen var at hunden var en skithund med anlegg for å være en potensiell fare for seg selv og andre. Den ble avlivet kort tid etter.

Men test er det man gjør det til, enkeltstående individ gir lite avlsgrunnlag, men mulighet til å se bruksegenskapene i det individet syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...