Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt stemmer egentlig div mentalitetstester?


Petra
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til testledere her inne, eller andre som kjenner til slikt: Hva gjør dere om dere får jakthunder eller jaktretrivere på test. De vil jo som MonicaT sier, gå etter skuddene. De er jo ikke skuddredde da? Hvordan løser man det på tester som FA som er offisielt?

De havner som oftest på 3 på MH. 3 på MH er fortsatt skuddfast, men det viser at hunden er skuddinteresert. På FA får de som oftest 4 som også er en skuddfasthund - "Skuddfast. Sterke oppmerk somhetsignaler, som avtar ved hvert skudd,

gjennopptar virksomheten"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har kjent igjen de fleste hundene jeg har testet ut ifra resultatet. Dvs. jeg har vært rimelig sikker på hvor de har ligget i forhold til skjemaer både på MH, FA og K-test. Litt overrasket ett par ganger har jeg blitt i ett par settinger, men stort sett så har det vært "min" hund som er beskrevet. Unntaket på dette er første MH'n med Noah - jeg kan ikke kjenne igjen han i forhold til resultatet. Jeg skriver første MH'n, for jeg trodde jeg måtte gå MH i Sverige for å få gå Mentaltest i Sverige - så han har gått to MH. Og på MH to så har dommeren beskrevet akkurat den hunden jeg bor med i hverdagen.

Jeg vet hvorfor det er så stor forskjell på de to MH'ene - og det er noe som KAN være ett problem. På første MH fikk nemlig Noah ekstremt dårlig tid på momentene, sånn ca. halvparten av tiden han skulle hatt faktisk. Og dette kan være ett problem - man er på en måte prisgitt testleder og har man en dårlig testleder så kan også resultatet bli dårlig.

Men som sagt - Noah har gått en MH til, samt Mentaltest - og på begge de testene er jeg ikke i tvil om at det er min hund som er beskrevet. En snill, sosial og glad fyr uten de store problemene i verden :).

På andre hunder jeg har gått med har jeg nesten kunnet krysse av skjemaet før de har gått og visst hvor de ville havne - og jeg har hatt ganske så rett på alle sammen. Dog med ett par overraskelser på enkeltmomenter hvor jeg har tatt helt feil - men sånn må man jo regne med.

Om tre uker skal seks av barna til Noah i ilden, førstemann er allerede gjennom MH - og det skal bli spennende å se om de andre ligger i samme leia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye om sånne tester, men akkurat det med lek er noe mine hunder hadde fått ikke bestått på :| De leker skjeldent og viser liten interesse. Og på skudd så ville de dratt ut på jakt etter fuglene det ble skutt etter :drool:

Men det hadde vært gøy å sett/testet avreagering i ulike settinger.

Er vel en grunn til at fuglehunder ikke MH testes, det er vel lagt opp mest for annen type hunder.

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

---

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Første hunden jeg gikk MH med, trodde jeg at var en type labradorsosial belger, men når vi kom på MH, ville hun ikke hilse på testleder i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det er den første og eneste gangen jeg har sett henne prøve å gå i bue rundt noen vi har møtt. Det overraska meg. Jeg hadde ikke trodd hun var skuddredd heller (hun fikk 4), hun har aldri hatt noen reaksjoner på lyd som jeg kan huske - ikke engang på den MH'en :P

Norris hadde ikke jakt hun, det overraska meg. Jeg er sikker på at en dvergpuddel eller to, samt noen katter, også er overrasket over at hun ikke har det.. hehe :P Sånn utenom det, så hadde hun overraskende god avreagering *flir*

Dinamor har bare en K-test offisielt, og den overraska meg ikke. Den uoffisielle FA'en derimot, der ble jeg overraska. Hun er jo ei myk dame, og jeg anser henne ikke akkurat som noen tøffing, så jeg tenkte at selv om hun har jakt, så tør hun ikke å jakte storeharen. Det var feil, det tør hun *ler* Jeg tenkte at hun aldri kom til å bite i lilleharen, jeg tok feil der og - hun slipper den rett nok fort, men hun har ikke lek i det hele tatt, så det overrasket meg ikke. Jeg trodde hun kom til å skvette skikkelig på flokksamhørighet (der de løper gjennom en gruppe med halvfigurer, og en popper opp), det gjorde hun ikke, hun ville finne mammaen sin hun. Jeg trodde hun ville flykte på heksa, det gjør hun ikke - hun klamrer på meg helt til hun innser at jeg er ubrukelig, så tar hun frem litt forsvar. Dommeren ønsket egentlig å sende frem heksa et par skritt til "bare for å se", men testleder var kjappere, så det slapp vi å finne ut av :P Hun brydde seg ikke noe om kjelken i det hele tatt, det trodde jeg vel heller ikke, og spøkelser, det er vi vant til på Kløfta, så det er ikke så mye stress det heller. Hun hadde overraskende høyt mot, og er antageligvis den mest undervurderte Dronningen i landet :heart: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

Og det er vel kanskje dette som er mest spennende å teste ?

Ihvertfall i mitt hode. Og det som sier mest om hunden og gemytt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har testa noen hunder opp igjennom årene og en hund tok meg skikkelig på senga, den gjorde en kanon MH i sverige (forøvrig samtidig med mamman til Cane) og virket bare helt topp på testen. Jeg visste jo at hunden hadde noen brister, men de kom ikke til syne på MH'en. Da hun tok L-testen til svenske politiet 6 mnd senere med forvert så kjente jeg ikke igjen hunden på testresultatet og mente at det måtte være noe som var helt feil. Så vi fikk testet hunden hos norsk politi, da gikk jeg selv som HF, men nøyaktig samme resultat som L-testen i Sverige. Konklusjonen var at hunden var en skithund med anlegg for å være en potensiell fare for seg selv og andre. Den ble avlivet kort tid etter.

Men test er det man gjør det til, enkeltstående individ gir lite avlsgrunnlag, men mulighet til å se bruksegenskapene i det individet syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...