Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt stemmer egentlig div mentalitetstester?


Petra
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til testledere her inne, eller andre som kjenner til slikt: Hva gjør dere om dere får jakthunder eller jaktretrivere på test. De vil jo som MonicaT sier, gå etter skuddene. De er jo ikke skuddredde da? Hvordan løser man det på tester som FA som er offisielt?

De havner som oftest på 3 på MH. 3 på MH er fortsatt skuddfast, men det viser at hunden er skuddinteresert. På FA får de som oftest 4 som også er en skuddfasthund - "Skuddfast. Sterke oppmerk somhetsignaler, som avtar ved hvert skudd,

gjennopptar virksomheten"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har kjent igjen de fleste hundene jeg har testet ut ifra resultatet. Dvs. jeg har vært rimelig sikker på hvor de har ligget i forhold til skjemaer både på MH, FA og K-test. Litt overrasket ett par ganger har jeg blitt i ett par settinger, men stort sett så har det vært "min" hund som er beskrevet. Unntaket på dette er første MH'n med Noah - jeg kan ikke kjenne igjen han i forhold til resultatet. Jeg skriver første MH'n, for jeg trodde jeg måtte gå MH i Sverige for å få gå Mentaltest i Sverige - så han har gått to MH. Og på MH to så har dommeren beskrevet akkurat den hunden jeg bor med i hverdagen.

Jeg vet hvorfor det er så stor forskjell på de to MH'ene - og det er noe som KAN være ett problem. På første MH fikk nemlig Noah ekstremt dårlig tid på momentene, sånn ca. halvparten av tiden han skulle hatt faktisk. Og dette kan være ett problem - man er på en måte prisgitt testleder og har man en dårlig testleder så kan også resultatet bli dårlig.

Men som sagt - Noah har gått en MH til, samt Mentaltest - og på begge de testene er jeg ikke i tvil om at det er min hund som er beskrevet. En snill, sosial og glad fyr uten de store problemene i verden :).

På andre hunder jeg har gått med har jeg nesten kunnet krysse av skjemaet før de har gått og visst hvor de ville havne - og jeg har hatt ganske så rett på alle sammen. Dog med ett par overraskelser på enkeltmomenter hvor jeg har tatt helt feil - men sånn må man jo regne med.

Om tre uker skal seks av barna til Noah i ilden, førstemann er allerede gjennom MH - og det skal bli spennende å se om de andre ligger i samme leia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye om sånne tester, men akkurat det med lek er noe mine hunder hadde fått ikke bestått på :| De leker skjeldent og viser liten interesse. Og på skudd så ville de dratt ut på jakt etter fuglene det ble skutt etter :drool:

Men det hadde vært gøy å sett/testet avreagering i ulike settinger.

Er vel en grunn til at fuglehunder ikke MH testes, det er vel lagt opp mest for annen type hunder.

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

---

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Første hunden jeg gikk MH med, trodde jeg at var en type labradorsosial belger, men når vi kom på MH, ville hun ikke hilse på testleder i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det er den første og eneste gangen jeg har sett henne prøve å gå i bue rundt noen vi har møtt. Det overraska meg. Jeg hadde ikke trodd hun var skuddredd heller (hun fikk 4), hun har aldri hatt noen reaksjoner på lyd som jeg kan huske - ikke engang på den MH'en :P

Norris hadde ikke jakt hun, det overraska meg. Jeg er sikker på at en dvergpuddel eller to, samt noen katter, også er overrasket over at hun ikke har det.. hehe :P Sånn utenom det, så hadde hun overraskende god avreagering *flir*

Dinamor har bare en K-test offisielt, og den overraska meg ikke. Den uoffisielle FA'en derimot, der ble jeg overraska. Hun er jo ei myk dame, og jeg anser henne ikke akkurat som noen tøffing, så jeg tenkte at selv om hun har jakt, så tør hun ikke å jakte storeharen. Det var feil, det tør hun *ler* Jeg tenkte at hun aldri kom til å bite i lilleharen, jeg tok feil der og - hun slipper den rett nok fort, men hun har ikke lek i det hele tatt, så det overrasket meg ikke. Jeg trodde hun kom til å skvette skikkelig på flokksamhørighet (der de løper gjennom en gruppe med halvfigurer, og en popper opp), det gjorde hun ikke, hun ville finne mammaen sin hun. Jeg trodde hun ville flykte på heksa, det gjør hun ikke - hun klamrer på meg helt til hun innser at jeg er ubrukelig, så tar hun frem litt forsvar. Dommeren ønsket egentlig å sende frem heksa et par skritt til "bare for å se", men testleder var kjappere, så det slapp vi å finne ut av :P Hun brydde seg ikke noe om kjelken i det hele tatt, det trodde jeg vel heller ikke, og spøkelser, det er vi vant til på Kløfta, så det er ikke så mye stress det heller. Hun hadde overraskende høyt mot, og er antageligvis den mest undervurderte Dronningen i landet :heart: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

Og det er vel kanskje dette som er mest spennende å teste ?

Ihvertfall i mitt hode. Og det som sier mest om hunden og gemytt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har testa noen hunder opp igjennom årene og en hund tok meg skikkelig på senga, den gjorde en kanon MH i sverige (forøvrig samtidig med mamman til Cane) og virket bare helt topp på testen. Jeg visste jo at hunden hadde noen brister, men de kom ikke til syne på MH'en. Da hun tok L-testen til svenske politiet 6 mnd senere med forvert så kjente jeg ikke igjen hunden på testresultatet og mente at det måtte være noe som var helt feil. Så vi fikk testet hunden hos norsk politi, da gikk jeg selv som HF, men nøyaktig samme resultat som L-testen i Sverige. Konklusjonen var at hunden var en skithund med anlegg for å være en potensiell fare for seg selv og andre. Den ble avlivet kort tid etter.

Men test er det man gjør det til, enkeltstående individ gir lite avlsgrunnlag, men mulighet til å se bruksegenskapene i det individet syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...