Gå til innhold
Hundesonen.no

Voldsom biting


Missy-
 Share

Recommended Posts

Vi hentet den lille valpen vår på lørdag, i dag er han 8 uker og to dager. Vi leker masse med han og hvis han biter på noe han ikke skal bite på prøver vi å avlede han med å si "nei" og gi han en biteleke. Hvis han biter på fingre, tær etc så sier vi høyt "AU" og slutter å leke med ham. Han bryr seg ikke så mye om at vi sier "au", egentlig.

Men i dag ble jeg litt skremt. Han begynte med å bite genseren min ganske voldsomt, jeg sier "AU" høyt, men det bryr han seg ikke noe om og fortsetter å bite mer voldsomt. Han begynte også å knurre og riste på hodet med genseren min i munn. Jeg blir usikker på hva jeg skal gjøre i en slik situasjon, jeg prøvde å avlede han ved å tilby en annen leke, men det var han uinteressert i. Vi har trent på "slipp" allerede, og han slapp men startet igjen etter 5 sekunder. Tilslutt måtte jeg ta tak i munnen hans for å få ut genseren for å klare å gå bort. Jeg tok lekene hans og ignorerte han til han hadde roet seg og lagt seg ned. Jeg har aldri sett han så giret, og dette var første gang han knurret.

Hva bør jeg egentlig gjøre i en slik situasjon? Jeg vil ikke være for hard mot en liten valp, men denne situasjonen skremte meg litt. Denne lille tassen blir rundt 70 kg, så det er veldig viktig at oppdragelsen blir gjort så riktig som mulig.

Setter pris på alle tilbakemeldinger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er mange her som blir veldig glade når valpene våre begynner sånn, det betyr at de har sosial lekelyst/kamplyst noe som er ønsket hos mange raser :)

Jeg vet veldig lite om rasen din må jeg innrømme, men at de har kamplyst forundrer meg ikke.

Dette åpner for en flott måte å belønne hunden på når du senere skal trene inn hverdagslydighet.

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg var å klippe opp et gammelt laken/dyntrekk i strimler og flettet det til en lang "slange" og hatt drakamper med den håpefulle. Jeg ville vært veldig nøye på å få det under kontroll så tidlig som mulig. Altså at han skal lære seg at når du bli passiv så skal han slippe leken. Lek med han, gjør det så moro som du bare kan og så stopper du plutselig opp og står helt stille uansett hva han gjør. I det han setter seg ned eller slipper leken så drar du igang igjen. Etterhvert legger du på kommando (slutt/kutt etc, jeg foretrekker å bruke noe annet enn slipp på drakamp) på når leken er over.

Samtidig er det veldig viktig å trene på å bytte.

Senere kan du bruke drakamp med deg som belønning på innkalling, sitt u name it.

Mange mener man ikke skal kampe med hunder med mindre man ønsker mest mulig kamplyst, jeg har erfart at kamplysten er der uansett og at det er smart å la den få utløp i kontrollerte former og å få den under kontroll slik at man unngår kjipe ting som istykkerrevne jakker, bukseben osv.

Hvis han begynner slik på dine klær igjen ville jeg fortsatt som du har gjort, men ikke bli stresset/redd. Det er bare lek med lyd... Valper gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han begynte også å knurre og riste på hodet med genseren min i munn.

Dette er helt normal valpeatferd. Slik leker mange voksne hunder med gjenstander også. Alle mine har knurret når de har vært gira i lek. Det er ikke farlig eller aggressivt.

Den boerboelen jeg kjente digget drakamp. Han knurret og dro og rykket og holdt på noe innmari. Herlig! Litt av en workout med en så stor hund for øvrig. Han var helt super.

Har du noen erfaring med hund? Jeg vil så absolutt anbefale deg å ta et valpekurs slik at du kan lære deg å trene hunden. Boerboel er en hund som vil få mye vakt etterhvert, med varierende grad alvor i seg. Det er kjekt at dere spiller på lag fra begynnelsen av og har et forhold basert på tillit og respekt, slik at han stoler på deg og lar deg få ta avgjørelsene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den knurringa og ristinga var høyst sannsynlig lek. Vi har ei her som har gjort det fra omtrent dag 1 (hun er nå 9 mnd og gjør det ennå om hun får tak i ei tøyfille og er i rette humør). INGENTING å bekymre seg over!

At bikkja biter må du bare venne deg til - i alle fall de neste par månedene bør gå før du begynner å bekymre deg ;)

Om han øser seg sånn opp at han ser ut til å miste "kontrollen" litt og gjør overslagshandlinger feks kan det være at han trenger litt hjelp til å roe seg. Det er fort gjort for en valp å rett og slett fyre seg selv så mye opp at det går over alle støvelskaft. Her kan det være til fordel å holde han litt fast. Ikke voldsomt, eller spesielt hardt, bare hjelp han til å roe seg ned. Sett deg på gulvet, ta valpen mellom beina med ryggen til deg, prøv å få han til å sitte, og hold foran på brystet - stryk og klapp gjerne litt der. Ikke la han vri seg unna, men slipp først når han er heeelt rolig og labber unna pent og pyntelig.

Og hva du enn gjør - husk at du skal utgjøre en solid, forutsigbar og stor trygghet for valpen. Det er svært vanskelig å oppnå dette fullt ut om du blir for voldsom med ham.

Om han ikke reagerer på AU, kan det tenkes han vil reagere på et lite hyl. Valpene hyler/piper i leken seg i mellom, slik lærer de bitehemming. Om du setter i et høyfrekvent hyl når han biter, kan det hende han skjønner tegninga (men ingen garanti!). Dog, vær tålmodig, slikt kan ta tid.

Ellers er det som anebanana sier, plenty tråder på forumet om veldig mange slike valpeting. Det du skal merke deg, er at det aller, aller meste en valp finner på å gjøre, om det er aldri så merkelig, er klinkende normalt og forståelig ;)

Dette åpner for en flott måte å belønne hunden på når du senere skal trene inn hverdagslydighet.

Et VELDIG lurt poeng jeg nesten er litt flau over å ikke ha kommet på å nevne sjøl :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duh, jeg hadde overhodet ikke vært det minste bekymra, men derimot glad! for slik atferd (som nevnt over her, ja). Lek med fille, bytt med annen leke eller godbit, og bli dønn passiv og "død" hvis valpen henger i dere eller klærne deres. Det er overhodet ikke noe unormalt over denne atferden, det er bare at det blir mye lyd og masse "herjing", noe som er udelt positivt så lenge det foregår med leker, og ikke med klær og kroppsdeler. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekurs. Du har hatt valpen i seks dager, og det er helt normalt, og lengre kommer det til å vare. De bare ER sånn, er du hard mot valpen, kan du bare gjøre vondt verre. Det beste er nok bare å reise deg og gå din vei.

Søk litt på forumet også, maaange lignende tråder.

Vi skal på valpekurs så fort han er vaksinert! :)

Vi er mange her som blir veldig glade når valpene våre begynner sånn, det betyr at de har sosial lekelyst/kamplyst noe som er ønsket hos mange raser :)

Jeg vet veldig lite om rasen din må jeg innrømme, men at de har kamplyst forundrer meg ikke.

Dette åpner for en flott måte å belønne hunden på når du senere skal trene inn hverdagslydighet.

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg var å klippe opp et gammelt laken/dyntrekk i strimler og flettet det til en lang "slange" og hatt drakamper med den håpefulle. Jeg ville vært veldig nøye på å få det under kontroll så tidlig som mulig. Altså at han skal lære seg at når du bli passiv så skal han slippe leken. Lek med han, gjør det så moro som du bare kan og så stopper du plutselig opp og står helt stille uansett hva han gjør. I det han setter seg ned eller slipper leken så drar du igang igjen. Etterhvert legger du på kommando (slutt/kutt etc, jeg foretrekker å bruke noe annet enn slipp på drakamp) på når leken er over.

Samtidig er det veldig viktig å trene på å bytte.

Senere kan du bruke drakamp med deg som belønning på innkalling, sitt u name it.

Mange mener man ikke skal kampe med hunder med mindre man ønsker mest mulig kamplyst, jeg har erfart at kamplysten er der uansett og at det er smart å la den få utløp i kontrollerte former og å få den under kontroll slik at man unngår kjipe ting som istykkerrevne jakker, bukseben osv.

Hvis han begynner slik på dine klær igjen ville jeg fortsatt som du har gjort, men ikke bli stresset/redd. Det er bare lek med lyd... Valper gjør det :)

Tusen takk for utfyllende svar! Jeg har lest en del gode bøker om valpeoppdragelse og hverdagslydighet, men praksis har så langt vært en mangelvare ;) Men tror nok den lille rampen her kan hjelpe meg med den delen.

Jeg har lekt litt drakamp med ham med et tau jeg har kjøpt, men han mister litt fort interessen og om jeg slipper ligger han å biter og koser seg med leken på egenhånd. Vi må kanskje få giret han opp skikkelig først.

Ang kamplyst så har jeg lest det samme i flere hundebøker. Jeg er veldig enig, jeg vil heller la ham få utløp for de naturlige innstinktene sine enn å undertrykke de.

Godt å vite at jeg reagerte riktig, og nå vet jeg hva vi skal jobbe med fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt normal valpeatferd. Slik leker mange voksne hunder med gjenstander også. Alle mine har knurret når de har vært gira i lek. Det er ikke farlig eller aggressivt. Den boerboelen jeg kjente digget drakamp. Han knurret og dro og rykket og holdt på noe innmari. Herlig! Litt av en workout med en så stor hund for øvrig. Han var helt super. Har du noen erfaring med hund? Jeg vil så absolutt anbefale deg å ta et valpekurs slik at du kan lære deg å trene hunden. Boerboel er en hund som vil få mye vakt etterhvert, med varierende grad alvor i seg. Det er kjekt at dere spiller på lag fra begynnelsen av og har et forhold basert på tillit og respekt, slik at han stoler på deg og lar deg få ta avgjørelsene. :)

Jeg tror nok han vil bli en stor fan av drakamp, han synes bare det er litt vanskelig å være fokusert på èn ting :P Dette er min første hund, så jeg har lite erfaring fra før av. Som sagt, jeg har lest mye men lite praksis :)

Den knurringa og ristinga var høyst sannsynlig lek. Vi har ei her som har gjort det fra omtrent dag 1 (hun er nå 9 mnd og gjør det ennå om hun får tak i ei tøyfille og er i rette humør). INGENTING å bekymre seg over! At bikkja biter må du bare venne deg til - i alle fall de neste par månedene bør gå før du begynner å bekymre deg ;) Om han øser seg sånn opp at han ser ut til å miste "kontrollen" litt og gjør overslagshandlinger feks kan det være at han trenger litt hjelp til å roe seg. Det er fort gjort for en valp å rett og slett fyre seg selv så mye opp at det går over alle støvelskaft. Her kan det være til fordel å holde han litt fast. Ikke voldsomt, eller spesielt hardt, bare hjelp han til å roe seg ned. Sett deg på gulvet, ta valpen mellom beina med ryggen til deg, prøv å få han til å sitte, og hold foran på brystet - stryk og klapp gjerne litt der. Ikke la han vri seg unna, men slipp først når han er heeelt rolig og labber unna pent og pyntelig. Og hva du enn gjør - husk at du skal utgjøre en solid, forutsigbar og stor trygghet for valpen. Det er svært vanskelig å oppnå dette fullt ut om du blir for voldsom med ham. Om han ikke reagerer på AU, kan det tenkes han vil reagere på et lite hyl. Valpene hyler/piper i leken seg i mellom, slik lærer de bitehemming. Om du setter i et høyfrekvent hyl når han biter, kan det hende han skjønner tegninga (men ingen garanti!). Dog, vær tålmodig, slikt kan ta tid. Ellers er det som anebanana sier, plenty tråder på forumet om veldig mange slike valpeting. Det du skal merke deg, er at det aller, aller meste en valp finner på å gjøre, om det er aldri så merkelig, er klinkende normalt og forståelig ;) Et VELDIG lurt poeng jeg nesten er litt flau over å ikke ha kommet på å nevne sjøl :thumbsup:

Hund er hund og de biter, det er jeg fortrolig med, men så lenge han ikke biter noe han absolutt ikke skal bite(mennesker) når han blir større. Jeg kommer nok aldri til å bli voldsom med gutten vår, jeg synes det er vanskelig nok å ignorere ham etter han har bitt hender/føtter. Takk for tipset med hyling, det skal jeg prøve neste gang å se reaksjonen, hehe.

Duh, jeg hadde overhodet ikke vært det minste bekymra, men derimot glad! for slik atferd (som nevnt over her, ja). Lek med fille, bytt med annen leke eller godbit, og bli dønn passiv og "død" hvis valpen henger i dere eller klærne deres. Det er overhodet ikke noe unormalt over denne atferden, det er bare at det blir mye lyd og masse "herjing", noe som er udelt positivt så lenge det foregår med leker, og ikke med klær og kroppsdeler. :)

Det siste der er jeg veldig enig i, han får herje så mye han vil om det er leker som får kjørt seg og ikke kroppsdeler :P

Setter pris på alle svarene jeg får her, blir mange spørsmål når man er valpemamma for første gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man lurer på når man har valp ja, selv om man egentlig vet svaret innerst inne :)

Jeg ringte dyrlegen med 6 års mellomrom pga samme tingen jeg. Kul i nakken på liten valp! Må jo være kreft! Minst! :o

Begge gangene fikk jeg til svar at det var vaksinen og ble litt flau (kanskje mest siste gangen :icon_redface: )

Det er bare å spørre her inne hvis det er mer som dukker opp, og det er flott at du skal på valpekurs. Det er viktig for alle valper synes jeg, uansett hvor mange hunder man har hatt tidligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Masse gode råd her, du trenger vel ikke fler, men kjører på allikevel :D :

Vi har en Cairn- terrier og de er kjent for å være vanskelig med å avlæres på biting. Jeg løp rundt den sommeren vi fikk henne med den lille etter meg, hælene mine var blodige og oppspist - ingenting virket å hjelpe (vi var også på valpekurs). Men, så fikk vi et tips om sitronhalsbånd mot bitingen og bjeffing (som cairn også har et sterkt innstink for). Vi syntes det hørtes brutalt ut med syntetisk fremstil sitron som skulle sprutes opp i ansiktet på hunden, så vi kjøpte heller hver vår vannpistol som vi gikk med i baklomma. Hunden fikk en liten sprut når beit utenom lek (og ved bjeffing). Det var vanvittig effektivt, sluttet raskt etter dette, både med biting og bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Masse gode råd her, du trenger vel ikke fler, men kjører på allikevel :D :

Vi har en Cairn- terrier og de er kjent for å være vanskelig med å avlæres på biting. Jeg løp rundt den sommeren vi fikk henne med den lille etter meg, hælene mine var blodige og oppspist - ingenting virket å hjelpe (vi var også på valpekurs). Men, så fikk vi et tips om sitronhalsbånd mot bitingen og bjeffing (som cairn også har et sterkt innstink for). Vi syntes det hørtes brutalt ut med syntetisk fremstil sitron som skulle sprutes opp i ansiktet på hunden, så vi kjøpte heller hver vår vannpistol som vi gikk med i baklomma. Hunden fikk en liten sprut når beit utenom lek (og ved bjeffing). Det var vanvittig effektivt, sluttet raskt etter dette, både med biting og bjeffing.

Seriøst? Fikk du anbefalt sitronhalsbånd på en valp som lekebiter? Av hvem?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også Boerboel, og jeg tror alle klærne mine fra valpetiden hans er full av hull. Vi avsluttet leken med en gang lekingen han ble ukontrollert, og satte oss i sofaen. Der kom han seg ikke oppi. Den dagen han endelig fikk til å hoppe opp, hadde han sluttet med valpebiting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange flotte råd du har fått, men må si meg enig med KarpeSkrotum. Vil heller ikke anbefale Liz sitt råd ved bruk av ubehag (sprute vann) på valpen. Mye ro-trening, "leke kontrollert", og koos dere masse med valpen ;) PLutselig blir de "tenåringsfiser"... ;) Knurr og høylydt lek = jippi ;)

Og må si jeg er sjokket over at folk kan få anbefalt sitronhalsbånd til valp (hund) mot (valpe)biting og bjeffing... grøss å gru...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips ja! Jeg har hatt valp som ble enda mer oppjaga og bitete når jeg sier "au" eller hyler. Vi jobbet heller mye med time-out i valpegrind ved siden av sofaen eller på fanget. Når valpen ble for oppjaga, så ble alt kjempekjedelig. Men ikke forvent at du plutselig skal finne noe som fikser alt. Husk at det er en valp. Jeg ville aldri sprutet noe på valpen eller påført noe annet fysisk ubehag. Valper skal være litt umulige. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått mange supre tips som jeg har testa allerede. Han blir veldig oppjaget og biteglad like etter han har vært på do, det ble han nå også og begynte å bite klærne mine og knurre, da ba jeg ham om å sitte og lot han kjenne lukten av yndlingsgodisen sin, så satt han seg med engang! Jeg ble litt overrasket over at han skulle høre på meg når han først var så giret.. Vidunderhund :D Og takk til Loke for tips om draleke. En flettet handduk falt bedre i smak enn ett tau :)

Det å sprute vann/bruke sitron på ham er uaktuelt. Vil anbefale alle å lese "The Culture Clash" av Jean Donaldson, der hadde hun en sammenligning hvor vi mennesker hadde blitt kjæledyr til en mer intellegent rase, og hvordan vi ble straffet for å gå på do, lese bøker, se tv, snakke med andre mennesker osv. Altså, helt vanlige ting for oss å gjøre. Samme som biting, bjeffing, tissing(hvor enn det må passe hunden), graving osv. Ingen kritikk til Liz, men jeg lurer på hvem som hadde anbefalt sitronhalsbånd til en liten valp kun fordi den oppførte seg som en valp.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg var å klippe opp et gammelt laken/dyntrekk i strimler og flettet det til en lang "slange" og hatt drakamper med den håpefulle. Jeg ville vært veldig nøye på å få det under kontroll så tidlig som mulig. Altså at han skal lære seg at når du bli passiv så skal han slippe leken. Lek med han, gjør det så moro som du bare kan og så stopper du plutselig opp og står helt stille uansett hva han gjør. I det han setter seg ned eller slipper leken så drar du igang igjen. Etterhvert legger du på kommando (slutt/kutt etc, jeg foretrekker å bruke noe annet enn slipp på drakamp) på når leken er over.

Samtidig er det veldig viktig å trene på å bytte.

ontrollerte former og å få den under kontroll slik at man unngår kjipe ting som istykkerrevne jakker, bukseben osv.

Denne tråden måtte jeg søke opp. Må bare si en ting: for et fantastisk tips. Av en eller annen grunn har vi aldri tenkt sånn om det. Det fungerer helt fantastisk, Monti slipper nå hver eneste gang vi blir passive. Han er litt dramatisk, hiver seg bakover og legger seg flat, men det fungerer glimrende! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en "valp" på 7 mnd. og hun knurrer ofte i lek :) Spesielt i draleker(som din gjør her). Det er ikke noe agressjon inne i bildet :)

Vi har gjort det så enkelt som at hver gang han knurrer slipper vi og snur ryggen til. Han tok fort hintet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo stor forskjell på leke-knurring, og skikkelig knurring...mine får knurre så mye de vil i lek - faktisk "snakker" alle boxere jeg kjenner på denne måten ;)

Enig. Eneste "problemet" med valpen vår er at han knurrer kun når han biter armer, buksebein og fingre, noe som gjør VONDT :P Får han aldri til å knurre under lek. Skjønner ikke hvorfor, noen som har en teori på det? Men han har blitt veldig flink på "slipp"-kommandoen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Eneste "problemet" med valpen vår er at han knurrer kun når han biter armer, buksebein og fingre, noe som gjør VONDT :P Får han aldri til å knurre under lek. Skjønner ikke hvorfor, noen som har en teori på det? Men han har blitt veldig flink på "slipp"-kommandoen :)

Fordi den sannsynligvis biter dere som en del av at valpen er ekstra gira (en liten valpe-bite-raptuss), inviterer for action eller som en del av den leken den er inne i når den biter i dere. Typisk valper det. Hvis du klarer å få avledet over til ei bitefille, så er det meget mulig knurringen fortsetter.

Du ser det også i lek mellom valper når de valpebiter i hverandre, det er ofte godlyder, lekeknurring og noen hviiin innimellom - som forøvrig er en del av utviklingen av bitehemning.

Det er ser også ut til å være ganske normalt at valper som blir tatt fra mor ved 8-ukers alder biter mer, hardere og mer intenst enn valper som er litt lenger i kullet sitt - nettopp fordi de ikke har fått utfoldet seg i lek og lært litt om bitehemning med kullsøsken som prøvekluter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden måtte jeg søke opp. Må bare si en ting: for et fantastisk tips. Av en eller annen grunn har vi aldri tenkt sånn om det. Det fungerer helt fantastisk, Monti slipper nå hver eneste gang vi blir passive. Han er litt dramatisk, hiver seg bakover og legger seg flat, men det fungerer glimrende! Takk!

Det pleier å fungere fort :) Bare vær obs på at det "ødelegger" MH resultatet litt, siden hunden blir trent i å bli passiv i det fig blir passiv under lek og dermed scorer "dårligere" på lek momentene. Men jeg for min del vil heller ha en hund jeg har stålkontroll på under drakamp enn heftig score på et moment på en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...