Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hun vil bare bæsje inne!


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

I en periode virket det som at hun skjønte at alt skulle skje ute. Hun er flink å tisse ute og vet hva jeg forventer når jeg setter hun på gresset. Men bæsje har hun bare villet gjøre inne de siste 2 dagene. Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummelt å bæsje så langt hjemmefra? Tre timer ute med så liten valp er lenge det, og kan ha gjort henne så sliten at det ikke kom noe før hun var inne/hjemme igjen.

Ta henne ut på en trygg plass nær hjemmet, og STÅ der til hun gjør sitt. Ikke gå, ikke lek, ikke mas, bare vær der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er valpen bare snart 10 uker? Er ikke en 3 timer lang tur litt i lengste laget da? Beklager hvis jeg tar feil..

Jeg ville bare vært ute helt til hun bæsjet jeg.. Spesielt etter at hun har sovet, så må det jo komme noe etterhvert.. Ville også holdt meg i nabolaget og bare tatt det med ro, og vært tålmodig. Valper kan dryge veldig innimellom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kutt ut 3-timers tur med valpen.

Ta den med ut etter søvn, lek, mat og når du ser den gjør tegn til å måtte ut. Da tar du den ut i hagen, hold den i bånd og stå der til valpen har gjort fra seg. Begynner den snuse rundt og virke ukonsentrert tar du den inn og følger med på den. Når den begynner gjøre tegn igjen så tar du den ut. Gjenta gjenta gjenta.

Husk og på at det er viktig selv om det er i din egen hage at du plukker opp etter valpen da, for de ferreste liker å gjøre fra seg et sted hvor det er masse småhauger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3- timers tur er alt for mye hvis valpen er 10 uker. Uansett om den er i vogna eller ikke. Er den våken, så er det vel mye inntrykk over lang tid.

Ta heller korte turer ut (spesielt etter lek, soving, mat og slike faste 'gjøremål') og til faste plasser gjerne - la den få svirre rundt selv. Følg med inne, og løft den opp og gå ut på samme plass hver gang. Lettere å se og rekke å ta de ved avføring enn tissing egentlig - de bruker vanligvis å vise det bedre. (selvfølgelig må avføring plukkes opp hver gang)

Blir den tatt og og ut hver gang den skal til å drite inne, så skjønner den det raskt - tar lengre tid for hvert uhell egentlig, så man sparer seg mye tid ved å være ekstra oppmerksom en liten periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg går ikke vanlighvis 3 timers turer hver dag. Jeg har barn jeg må tenke på også som trenger :rolleyes2:

En valp tåler jo det. Uansett, jeg plukker alltid opp etter hunden, skjønner ikke hvor dette temaet kom inn :huh:

Hun har brukt hagen som et fast sted hele tiden. Men plutselig ville hun ikke mer. Men i dag klarte hun det! Da var det full party for en hund altså :icecream:

Ikke 1 eneste uhell i dag *puh* Jeg går faste turer i området, der jeg vet det finnes andre hunder. sosialisering er vel viktig det også? :aww:

Altså jeg har hatt hund i alle år, vært igjennom maaaange valper. Men jeg har bare aldri hatt denne type problemstilling før, kan man si. Men kanskje det bare var bagateller, så vi får se nå da :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Med en valp på snaut 2 og en halv mnd??

Du må roe ned veldig, en valp har null behov for flere timer tur, det kan derimot være veldig slitsomt og muligens skadelig for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må slenge meg på koret om lange turer og slikt jeg. Vi opplevde litt av det samme med siste valpen her - vi begynte å gå litt for langt hjemmefra, og vips; det ble tryggere å bæsje inne.

Enkelte av disse søte små synes det er tryggest å bæsje (man setter seg gjerne litt utsatt til vettu) hjemme eller nær hjemme, eller på et sted der man føler seg trygg og komfortabel kan du si.

Du får ta det som et kompliment, hun føler seg i alle fall trygg nok til å bæsje hjemme :rolleyes2:

Om jeg forstår det riktig, snakker vi her om en valp på 10 uker? De trenger å bruke tid til å utforske verden, og utvider sin "komfortsone" gjerne gradvis - noen saktere enn andre. Her må man se an valpen, og prøve å forstå at om man er på en litt ukjent plass kan det faktisk være litt ekkelt å skulle sette seg ned for å skite.

Det beste med dette er at jeg mener det er helt klinkende normalt og ganske forståelig. Ta tiden til hjelp, og ikke forvent at vesla skal skite annet enn rundt hjemme inntil videre. La henne få styre dette selv, det er det beste :)

Hun overlever sikkert (men, Pan har et poeng. Man skal passe seg litt her..) en tretimers rusletur om hun får ligge i vogna mesteparten av turen, men ikke forvent at hun skal gå på do slik på et totalt fremmed og ukjent, kanskje litt skummelt sted med nye lyder, nye lukter, nye inntrykk. Husk de er kjempeflinke til å skjule sine følelser ofte, spesielt de litt negative, så selv om hunden virker aldri så glad og fornøyd er det overhodet ingen garanti for at den føler seg trygg nok til å sette seg i hockey..

PS

Husk å ta dere god tid til å utforske verden - også hjemme og innenfor 10 - 50 - 100 - 150 (gradvis, se) meter hjemmefra! :thumbsup:

PS2

Som sagt, det løser seg. I alle fall for oss. Lille piraja er nå 9 måneder og i Juli satte hun seg ned og la en kabel midt mellom noen tusen turister, et orkester og et vaktskifte med skrik og skrål på meget eksklusiv brostein utafor slottet i Stockholm. Tilsynelatende helt uanstrengt :punk:

Endret av jlkm
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...