Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I en periode virket det som at hun skjønte at alt skulle skje ute. Hun er flink å tisse ute og vet hva jeg forventer når jeg setter hun på gresset. Men bæsje har hun bare villet gjøre inne de siste 2 dagene. Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Skrevet

Skummelt å bæsje så langt hjemmefra? Tre timer ute med så liten valp er lenge det, og kan ha gjort henne så sliten at det ikke kom noe før hun var inne/hjemme igjen.

Ta henne ut på en trygg plass nær hjemmet, og STÅ der til hun gjør sitt. Ikke gå, ikke lek, ikke mas, bare vær der.

Skrevet

Er valpen bare snart 10 uker? Er ikke en 3 timer lang tur litt i lengste laget da? Beklager hvis jeg tar feil..

Jeg ville bare vært ute helt til hun bæsjet jeg.. Spesielt etter at hun har sovet, så må det jo komme noe etterhvert.. Ville også holdt meg i nabolaget og bare tatt det med ro, og vært tålmodig. Valper kan dryge veldig innimellom :P

Skrevet

Kutt ut 3-timers tur med valpen.

Ta den med ut etter søvn, lek, mat og når du ser den gjør tegn til å måtte ut. Da tar du den ut i hagen, hold den i bånd og stå der til valpen har gjort fra seg. Begynner den snuse rundt og virke ukonsentrert tar du den inn og følger med på den. Når den begynner gjøre tegn igjen så tar du den ut. Gjenta gjenta gjenta.

Husk og på at det er viktig selv om det er i din egen hage at du plukker opp etter valpen da, for de ferreste liker å gjøre fra seg et sted hvor det er masse småhauger.

Skrevet

3- timers tur er alt for mye hvis valpen er 10 uker. Uansett om den er i vogna eller ikke. Er den våken, så er det vel mye inntrykk over lang tid.

Ta heller korte turer ut (spesielt etter lek, soving, mat og slike faste 'gjøremål') og til faste plasser gjerne - la den få svirre rundt selv. Følg med inne, og løft den opp og gå ut på samme plass hver gang. Lettere å se og rekke å ta de ved avføring enn tissing egentlig - de bruker vanligvis å vise det bedre. (selvfølgelig må avføring plukkes opp hver gang)

Blir den tatt og og ut hver gang den skal til å drite inne, så skjønner den det raskt - tar lengre tid for hvert uhell egentlig, så man sparer seg mye tid ved å være ekstra oppmerksom en liten periode.

Skrevet

Hmm, jeg går ikke vanlighvis 3 timers turer hver dag. Jeg har barn jeg må tenke på også som trenger :rolleyes2:

En valp tåler jo det. Uansett, jeg plukker alltid opp etter hunden, skjønner ikke hvor dette temaet kom inn :huh:

Hun har brukt hagen som et fast sted hele tiden. Men plutselig ville hun ikke mer. Men i dag klarte hun det! Da var det full party for en hund altså :icecream:

Ikke 1 eneste uhell i dag *puh* Jeg går faste turer i området, der jeg vet det finnes andre hunder. sosialisering er vel viktig det også? :aww:

Altså jeg har hatt hund i alle år, vært igjennom maaaange valper. Men jeg har bare aldri hatt denne type problemstilling før, kan man si. Men kanskje det bare var bagateller, så vi får se nå da :thumbs:

Skrevet

Jeg gikk 3timers tur i dag og en til på kvelden og var ute 1 time. Men hun nekter å bæsje ute. Helt plutselig! hva gjør jeg?

Med en valp på snaut 2 og en halv mnd??

Du må roe ned veldig, en valp har null behov for flere timer tur, det kan derimot være veldig slitsomt og muligens skadelig for hunden.

Skrevet (endret)

Må slenge meg på koret om lange turer og slikt jeg. Vi opplevde litt av det samme med siste valpen her - vi begynte å gå litt for langt hjemmefra, og vips; det ble tryggere å bæsje inne.

Enkelte av disse søte små synes det er tryggest å bæsje (man setter seg gjerne litt utsatt til vettu) hjemme eller nær hjemme, eller på et sted der man føler seg trygg og komfortabel kan du si.

Du får ta det som et kompliment, hun føler seg i alle fall trygg nok til å bæsje hjemme :rolleyes2:

Om jeg forstår det riktig, snakker vi her om en valp på 10 uker? De trenger å bruke tid til å utforske verden, og utvider sin "komfortsone" gjerne gradvis - noen saktere enn andre. Her må man se an valpen, og prøve å forstå at om man er på en litt ukjent plass kan det faktisk være litt ekkelt å skulle sette seg ned for å skite.

Det beste med dette er at jeg mener det er helt klinkende normalt og ganske forståelig. Ta tiden til hjelp, og ikke forvent at vesla skal skite annet enn rundt hjemme inntil videre. La henne få styre dette selv, det er det beste :)

Hun overlever sikkert (men, Pan har et poeng. Man skal passe seg litt her..) en tretimers rusletur om hun får ligge i vogna mesteparten av turen, men ikke forvent at hun skal gå på do slik på et totalt fremmed og ukjent, kanskje litt skummelt sted med nye lyder, nye lukter, nye inntrykk. Husk de er kjempeflinke til å skjule sine følelser ofte, spesielt de litt negative, så selv om hunden virker aldri så glad og fornøyd er det overhodet ingen garanti for at den føler seg trygg nok til å sette seg i hockey..

PS

Husk å ta dere god tid til å utforske verden - også hjemme og innenfor 10 - 50 - 100 - 150 (gradvis, se) meter hjemmefra! :thumbsup:

PS2

Som sagt, det løser seg. I alle fall for oss. Lille piraja er nå 9 måneder og i Juli satte hun seg ned og la en kabel midt mellom noen tusen turister, et orkester og et vaktskifte med skrik og skrål på meget eksklusiv brostein utafor slottet i Stockholm. Tilsynelatende helt uanstrengt :punk:

Endret av jlkm
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...