Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting bikkja gjør som er irriterende!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg håper hun vokser det av seg. Jeg har ikke lyst å snuble i hund i 15 år fremover :P

Gratulerer med sheltie! Sånn er det med collierasene - kalles ikke "velcro dogs" for ingenting. :P

DSC00224.jpg

Ha! Misunner deg IKKE!

Min eldste er så fryktelig "unnskyld at jeg er til" og det irriterer meg. Han MÅ høre at han har vært flink hele tiden, ellers kan det jo liksom hende at jeg hater han og at han er en grusom hund som ingen vil ha. Det er også irriterende de gangene han piper sånn helt stille, bare på normalt utpust. Og så skal han sleike i ansiktet, men han sleiker bare i løse lufta for å være varsom.

Den yngste er så fryktelig "du ELSKER at jeg er til!!" og det irriterer meg. Hun hører ikke etter om hun får ros eller kjeft, for hun er jo liksom så likandes og alle syntes hun er guds gave til menneskeheten uansett. Det er også irriterende når hun står med alle beina rett ut som en edderkopp i vinduet og varsler frenetisk om at katta har kommet hjem med en mus. Klokka fire om natta. Og så tråkker hun på meg når jeg sitter og ligger. På alle de vonde stedene.

  • Like 1
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den der slikkelyden når det er heelt stilt....

Det irriterer meg at hun ligger og drar seg og nekter å stå opp når klokken er 06:00 og jeg har det travelt for å rekke bussen. Det irriterer meg at jeg hører henne sukke når vekkerklokken ringer, for

Åhh, det gjør Rina også med ene pipedyret sitt. Heldigvis sutrer hun ikke spesielt, hun bare legger seg langflat mens hun veksler mellom å kikke på pipedyret og på meg. "Redda Joppe, liksom."

Skrevet

Hehe, har ikke fåt lest om alle, men Aro har begynt å gjemme bein, gobiter etc. Han får en halv dentastix hver kveld, og har begynt å syte no innmarri med dentastixen i munnen fordi han ikke finner noen plass å gjemme den :P Utrolig plagsomt, småløper rundt i leiligheten å sutrer :P

Skrevet

Også kom jeg på, begge groenendaelhannene jeg har hatt, har grisa noe forferdelig når de drakk vann. Det var akkurat som de fyllte kjeften med vann, for så å gå og sikle det i flere meters omkrets - og gjerne gulpe opp til sånn slimete vann like etter de hadde drukket. BlÆhhh!

Det er også en belgerting, tror jeg, for det har samtlige av mine (minus Nora - igjen) gjort også! For all del, ikke lukk igjen munn når du drikker, det er teit det!

Skrevet

Jeg skjønner at alle fem bikkjene her i huset må være ekstremt veloppdragne og enkle å ha med å gjøre. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene i det hele tatt, med de hundene vi har nå. Men jammen har det vært nok av andre som har sikla ut hele vannskåla, rapa takk for maten, ikke kom på innkalling, hatt dårlig ånde og alt annet enn lydløs intimhygiene. Når jeg tenker meg om, var det faktisk en og samme hund- godt han er dævv! :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...