Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervueren!


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hmmm..Jeg leser det som at dette er en understimulert hund som ikke blir akseptert av resten av flokken fordi hun ikke har lært å slappe av inne uten bruk av bur. Jeg stusset også over dette med terriere, men samtidig så jeg jo at Loke, Tellus og Lyra helst bare sov inne i mens Jonas er av den litt mer anmasende typen. Det står jo ganske klart at hunden ikke er en problemhund ei heller aggressiv mot andre hunder, og mulig jeg har Loke litt for ferskt i minnet, men jeg husker at han hadde problemer med å omgåes andre hunder løs de første månedene jeg hadde han fordi han rett og slett ble i overkant masete. Noe de selvfølgelig ikke likte. Det roet seg heldigvis fort.

Men mulig jeg tolker det feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av belger'n gir seg vel selv, siden Supra er min tredje belger :P

Jeg har jo vært veldig uheldig med de to første, som begge var Groenendaelgutter. Første var fysisk frisk, en drøm og trene med. Rolig og fin inne, men han levde etter prinsippet: Angrep er det beste forsvar. Han var fryktaggresiv og det siste han gjorde i livet sitt, var å bite meg. Han ble bare et og et halvt år.

Nummer to var en skikkelig glad gutt og ordentlig "blomst". Han syns alle skulle være glad i hverandre :) Treningsmessig var han litt treig. Repetisjoner var kjedelig og jeg måtte jobbe veldig med han for å holde han i gang. Dessverre hadde han problemer med immunforsvaret, så etter å ha prøvd ALT, uten at han ble frisk fikk han slippe, to og et halvt år gammel

Supra er min første trev. Hun kommer jo ferdig trent og oppdratt fra ElinT (hadde et lite pitstop hos Belgerpia) og er en super hund. På en måte ligger hun litt høyere i stress enn det jeg syns er greit, men hun er både styrbar og kontrollerbar fordet. Hun er kjempemorsom å trene med, fordi hun elsker å jobbe og kan gjøre det samme 100 ganger og allikevel være klare for gang nummer 101 :P Også har hun en vanvittig god "av-knapp", så inne er hun som en skinnfell. Hun bryr seg fint lite om andre mennesker på tur. Da er ute for å gå/springe/undersøke, ikke for å være sosial. Hjemme eller på besøk hos folk, slipper ikke folk unna. Da skal hun kose hele tiden. Andre hunder syns Supra er bortkastet. Hun ønsker ikke noe kontakt og kan bli ganske bitchy om hun føler seg tvunget inn i en hilsesituasjon. Men jeg skjermer henne og da er det sjelden hun gidder å bry seg.

Belger'n er min rase. Jeg digger humøret, energien og den kjappe væremåten dems. Men det er veldig store individuelle forskjeller. Det viser vel de tre hundene jeg har hatt. Jeg har også blitt fortalt at terven er ofte mere "på" og er noe heftigere en det groenendaelen er. Nå har jo jeg sagt at jeg aldri skal kjøpe belgervalp (eller noen annen type valp), fordi jeg i løpet av få år måtte ta to hunder så altfor tidlig. Jeg kjenner også at noe av den avlen som forgår, provoserer meg. Men det er en annen diskusjon og je er vel fremdeles ganske farget av mine dårlige erfaringer.

Jeg syns det er vanskelig og si noe for og i mot den hunden du har lurt på. Jeg føler ikke at jeg har kompetanse på det område. Hadde ikke Belgerpia plukket ut meg til å ha Supra, hadde jeg sannsynligvis sittet uten hund :P Men vær nøye og siden det høres ut som denne hunden har litt bagasje, ville jeg fått noen som kjenner rasen til og se litt på henne før du bestemte deg. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P). Men så har jeg alltid sagt at jeg skulle ønske at belgerne kom i en størrelse mindre, hihi.

Aner ikke noe om den aktuelle hunden og oppdretter, men som de andre har påpekt, er det ikke alltid så ideelt å overta en hund, da man får med eventuelle problemer. Og det finnes en del rart på belgerne. Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å følge magefølesen :) Og om du har mulighet til å møte hunden, så gjør det.

Lykke til, og jeg krysser fingrene for at sonen får nok en belgereier :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Hun sa hun hadde sendt inn papirer til NKK i sommer men ikke fått til noe mer enda.. Men sånt kan jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men:

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P).

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan oppføre seg vidt forskjellig i flokk og som enehund. I flokk blir det naturlig nok mer stress og mas enn om hunden er alenehund i heimen, og jeg ville ikke vært sånn superskeptisk til hunden med bakgrunn i at oppdretter ikke vil ha henne fordi hun ikke fungerer i flokken.

Min hannhunds søster er en slik hund: hun har bodd hos oppdretter siden hun ble født, men har egentlig aldri helt innfunnet seg med å leve i flokken der hjemme. Det blir mye stress og overslagshandlinger og hun skaper generelt en del uro. Som enehund hos en annen familie har hun derimot fungert helt utmerket og har vært en enkel og ukomplisert hund som ikke stresser og maser.

Nå uttaler jeg meg på generelt grunnlag, jeg kjenner ikke denne oppdretteren annet enn ved navn, og har ikke noe grunnlag for å uttale meg om hundens linjer og slikt, men som sagt - en hund i flokk kan være veldig forskjellig fra en hund utenfor flokksituasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg har uansett luftet min mening i forhold til hva man "vet" om den aktuelle hunden.

Jeg mener fortsatt at TS ikke har behov for å overta en hund som må fikses - men alle andre her mener jo at dette er den perfekte hund så da er den sikkert det. Hva vet vel jeg - jeg har jo overhodet ingen erfaring med rasen og har jo aldri hatt hunder som ikke funker i flokk. :no:

Jeg har forøvrig ingenting negativt å si om oppdretter og hunder fra hennes oppdrett overhodet. Tvert imot - de fleste hundene derfra er stødige og greie hunder og oppdretter er en veldig hyggelig dame

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en dobermann som etter sigende hadde samme problemet; han klarte ikke å finne roen i huset (men ellers skulle alt bare være gull og grønne skoger)...

Vel, det viste seg at stresset inne bare var toppen av isfjellet, han var bla.a. så stresset at han ikke hadde spist på 14 dager da jeg fikk ham (og veide 19,8 kg mens han burde vært over 30 kg)....og det var det MINSTE problemet :( Han ble drøye to år gammel...

MITT inntrykk av belgerne er at de gode er veldig bra, mens de dårlige VIRKELIG er dårlige - det kan virke som det er få hunder midt imellom (eller at man ser lite til dem?) - bare min erfaring, mulig det ikke stemmer...

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det ikke kommer omplasseringshunder inn her i det hele tatt! Har hatt mange, og de fleste har blitt fantastiske hunder, men jeg ser at det å få en normal valp i hus og trene den opp i nivå, krever minimalt med penger, energi og frustrasjon i forhold til timene man legger ned i en hund med bagasje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Jeg kjenner litt til oppdretteren. Hun kaller en spade for en spade, på både godt og vondt.

Jadda Siri, jeg vet at spade er et graveredskap :lol:

Om denne oppdretteren mener at hunden har for mye bagasje til å kunne fungere i en familie, så hadde den aldri blitt annonsert. Så lang er ikke turen ned til veterinæren. Evt hadde hun annonsert den som en hund for spesielt interesserte.

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

De hundene jeg har sett komme fra denne oppdretteren har virket som helt greie allroundhunder. De fungerer i LP, bruks, agility og i familier. Man kan stort sett gjøre og trene på det man vil, og ingen av de krever det ekstreme eller rakettforskere for å fungere i en familie og samfunnet generelt.

Men det er det jeg har sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men:

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Haha, stakkars søte dronningen :wub::lol: Rina er forøvrig også litt i høyeste laget i forhold til hva jeg ønsker, tror hun er 60-61 cm. Norris-størrelse er idealet for meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet en hun fra denne oppdretteren. Det er flere år siden, på et helgekurs i lydighet. Hunden beit en av instruktørene i leppa. Den hunden ble ikke gammel. Jeg vil understreke at dette er en hund og at jeg ikke har noen kjennskap til andre hunder fra denne oppdretteren.

Til trådstarter: Jeg har lest enkelte av de trådene du har startet her inne, og bl.a. fått med meg at hunden skal brukes til agility. Vil anbefale deg rasen, men vær oppmerksom på to ting: skuddredsel og redsel for mennesker. Ikke ønskelig på belger (forsåvidt ikke ønskelig uansett rase). Det er forskjell på ikke interessert i fremmede og redd for fremmede.

Ellers er jeg enig med Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Nå ble det vel ikke denne hunden. Men å ha en hund på prøve er greit det, men det er ikke nødvendigvis enkelt å levere den igjen uansett.. Man tenker fort, må gi det litt mer tid, den er jo ikke såå galt.. osv..

Belgere er fantastiske hunder. Sånn er det med den saken.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...