Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier


Aya

Recommended Posts

Er litt fascinert av denne rasen, men vet ikke så veldig mye... Bortsett fra at de er ufattelig skjønne, at de har endel instinkt, og er små krutt tønner.. Hvrodan er de ift vjeffing? Ift bruks? Er de veldig vanskelige å trene, altså veldig selvstendige og sånt? Noen som vet?

(ikke canis info- den har jeg lest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt Jack Russel selv, men jeg vet littegran om dem likevel. Det er sant det du sier om temperament . Det skal visst være en utfordring å trene dem, men det kommer jo ann på hver enkelt hund og selvfølgelig treneren også. Sterk hund i forhold til størrelsen, både fysisk og psykisk. :)

Det var ikke så mye du fikk vite av meg, men noe var det i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de eksemplarene jeg har møtt av rasen har vært både gneldrete og hissige av seg. de trenger mye stimulanse både sykisk og fysisk som karris sa. er ikke den hunden jeg ville valgt og jeg skulle hatt førstegangshund, men nå har jo du hund og erfaring fra før, så det skal nok ikke være noe problem..

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charly- du vet jeg ikke velger en rase fordi den er søt.. Har møtt et par selv, tydelig at de trenger masse sosialisering. Jeg har møtt begge deler, både de gneldrete, hissige og de som kan gå løse på tunet. Oppdretter er sikkert viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en såkalt problem hund av en JRT før. Tok han inn i midlertidig hjem som viset seg å bli nesten ett år. Han demonstrerte ved å drite i senga mi, markere der det lukta av meg (klær osv). Han kranglet med alle hannhunder hvis hann fikk sjansen, og kan stakk av ved en hver mulighet. Han var også umulig å få sliten, og gikk på veggen hvis han ikke fikk komme ut hver time. Etter en del jobbing ble det en koselig familiehund med stabilt lynne og svært moro å jobbe sammen med. Når han gikk fra å være en fillebikkje til å være en kosehund så omplasserte jeg ham til en fin familie som nå forguder ham. Så til poenget: Det er en TØFF rase! Men med tid, tålmodighet og ekstra omtanke så er dette flotte hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er knall kule hunder, med en litt for tøff psyke til tider! :wink: De trenger masse jobbing og trening, men de er ofte rivjern og burde vel vært på størrelsen med en Ulvehund eller noe for å matche egoet dems... :wink:

MEN jeg har virkelig troen på at du skaper din egen hund, hvis ikke du ønsker en "gneldrete drittbikkje" så får du heller ikke det! Jeg kjenner JRT som er rolige ikke bjeffer mye (ikke mere en alle andre hunder ihvertfall) og er fine hunder!

Så ønsker du en hund å jobbe med (som jeg vet at du gjør :wink: ) så tror jeg nok at en JRT er en bra hund for deg! :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min JRT bjeffer veldig lite, men det kommer vel mer ann på hunden det da.

Min går løs ute og jeg kan slippe henne ut alene (gjør det aldri, men kan slippe henne i forveien og hun drar da ingen plass)

Men dette kommer også ann på hvor mye man trener de. De trenger mye trening, men kan også være gode sofakompiser. De er store hunder i små kropper det er i allefall sikker. JEg tror Reia tror at hun er en ulvehund eller noe sånt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hel halv JRT som heter Jonas :D

Han er en herlig figur...Bjeffer sjelden og alltid glad.

Han er en fryktelig selvsikker liten tass som stort sett sprader rundt i Oslo med Pappaen sin,han liker seg best i byen han for her på bøgda er det visst dritkjedelig...

Han kan alt fra å vaske tissen sin til å kysse pappaen sin på komando(fortrinnsvis i den rekkefølgen hirr-hirr -hirr :) ) og jeg er heeelt sikker på at han hadde litt en helt fantastisk lydighets eller agilityhund hvis han ble trent til det.Han har en rolls royce motor og er skummelt smart...(han fant ut hvordan tuten på bilen til eks svigefaren min fungerte og den var visst festlig :wink: )

Desverre er han ikke noen grei med andre hunder som jeg har (bortsett fra Sheila da,hun var dama hans) Han går greit overens med andre hanner stort sett men tåler ikke at de er mine.Dette kunne jeg sikkert ha gjort noe med men slik det har vært i det siste året har jeg valgt å holde han adskilt fra Pan og han har enda ikke møtt Loke...Savner lille raptussen min :)

Men faktum er at jeg aldri har møtt enn annen JRT som han.De andre virker gneldrete ,stressede og unødvendig skarpe..Jeg får meg ikke en JRT igjenn før de gjør noe med avlen for å si det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig stor forskjell på JRT, både i utseende og gemytt.

Avlen er temmelig delt/spredd blitt de siste årene, så du får vel tak i JRT i "alle variasjoner"

De er ekstremt lærevillig, og igrunn ikke så vanskelige å trene om du har rett forsterker.

Men de går veldig fort lei, må liksom skje noe hele tiden!

Ang. bjeffing så er jo det også litt individuelt.

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Men egentlig veldig lite bjeffing på han.

Jaktinstinktet er også litt etter hvordan de er avla.

Enkelte avler jo kun som bruks/jakthund, mens andre heller satser mer på utstillings-/familiehund,

og så har man jo stallhundene/rottefangerne. :wink:

Eneste "bakdelen" jeg ser med Billy så langt er at han hele tiden skal leke med absolutt alle hunder som er i nærheten, og det går temmelig hardt for seg.... :roll:

Men han er ikke så krevende i forhold til mosjon egentlig. Er selvfølgelig normale turer, litt lek/trening og ellers går han bare løs. :P

JRT knytter seg ganske fort, og sterkt, til eier/flokken og vil gjerne være med overalt hele tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Hihi.. Du sier ikke det :oops:

Vill lek rundt om i huset, Eso bjeffa som en tulling mens Billy laga "terrier lyder" som bare det.. Plutselig begynte Billy og bjeffe! Haha.. Det ble ikke mindre leven når han også satte igang nei! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en liten jack. Og jeg har ALDRI angret på at jeg kjøpte han, han bjeffer sjelden, er rolig og snill inne aldri ødelagt noe. Han er snill mot det vi har av andre dyr, rotter, kaniner, katter og hest. Ikke noe problem.

Det hele med denne rasen er at den blir mye det du som eier gjør den til.

Vi trener lydighet og bruks og han lærer kjempe fort. Dette er en rase du må ha faste grenser til fra dag en. Men det bør man vel med alle hunder.

Jeg elsker den rasen :P

Gå inn på www.jackrussellterrier.no der finner du mer om rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...