Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Er litt fascinert av denne rasen, men vet ikke så veldig mye... Bortsett fra at de er ufattelig skjønne, at de har endel instinkt, og er små krutt tønner.. Hvrodan er de ift vjeffing? Ift bruks? Er de veldig vanskelige å trene, altså veldig selvstendige og sånt? Noen som vet?

(ikke canis info- den har jeg lest)

Skrevet

Jeg har ikke hatt Jack Russel selv, men jeg vet littegran om dem likevel. Det er sant det du sier om temperament . Det skal visst være en utfordring å trene dem, men det kommer jo ann på hver enkelt hund og selvfølgelig treneren også. Sterk hund i forhold til størrelsen, både fysisk og psykisk. :)

Det var ikke så mye du fikk vite av meg, men noe var det i hvert fall...

Skrevet

de eksemplarene jeg har møtt av rasen har vært både gneldrete og hissige av seg. de trenger mye stimulanse både sykisk og fysisk som karris sa. er ikke den hunden jeg ville valgt og jeg skulle hatt førstegangshund, men nå har jo du hund og erfaring fra før, så det skal nok ikke være noe problem..

:)

Skrevet

Charly- du vet jeg ikke velger en rase fordi den er søt.. Har møtt et par selv, tydelig at de trenger masse sosialisering. Jeg har møtt begge deler, både de gneldrete, hissige og de som kan gå løse på tunet. Oppdretter er sikkert viktig!

Skrevet

Hadde en såkalt problem hund av en JRT før. Tok han inn i midlertidig hjem som viset seg å bli nesten ett år. Han demonstrerte ved å drite i senga mi, markere der det lukta av meg (klær osv). Han kranglet med alle hannhunder hvis hann fikk sjansen, og kan stakk av ved en hver mulighet. Han var også umulig å få sliten, og gikk på veggen hvis han ikke fikk komme ut hver time. Etter en del jobbing ble det en koselig familiehund med stabilt lynne og svært moro å jobbe sammen med. Når han gikk fra å være en fillebikkje til å være en kosehund så omplasserte jeg ham til en fin familie som nå forguder ham. Så til poenget: Det er en TØFF rase! Men med tid, tålmodighet og ekstra omtanke så er dette flotte hunder...

Skrevet

De er knall kule hunder, med en litt for tøff psyke til tider! :wink: De trenger masse jobbing og trening, men de er ofte rivjern og burde vel vært på størrelsen med en Ulvehund eller noe for å matche egoet dems... :wink:

MEN jeg har virkelig troen på at du skaper din egen hund, hvis ikke du ønsker en "gneldrete drittbikkje" så får du heller ikke det! Jeg kjenner JRT som er rolige ikke bjeffer mye (ikke mere en alle andre hunder ihvertfall) og er fine hunder!

Så ønsker du en hund å jobbe med (som jeg vet at du gjør :wink: ) så tror jeg nok at en JRT er en bra hund for deg! :mrgreen:

Skrevet

Min JRT bjeffer veldig lite, men det kommer vel mer ann på hunden det da.

Min går løs ute og jeg kan slippe henne ut alene (gjør det aldri, men kan slippe henne i forveien og hun drar da ingen plass)

Men dette kommer også ann på hvor mye man trener de. De trenger mye trening, men kan også være gode sofakompiser. De er store hunder i små kropper det er i allefall sikker. JEg tror Reia tror at hun er en ulvehund eller noe sånt egentlig.

Skrevet

Jeg har jo en hel halv JRT som heter Jonas :D

Han er en herlig figur...Bjeffer sjelden og alltid glad.

Han er en fryktelig selvsikker liten tass som stort sett sprader rundt i Oslo med Pappaen sin,han liker seg best i byen han for her på bøgda er det visst dritkjedelig...

Han kan alt fra å vaske tissen sin til å kysse pappaen sin på komando(fortrinnsvis i den rekkefølgen hirr-hirr -hirr :) ) og jeg er heeelt sikker på at han hadde litt en helt fantastisk lydighets eller agilityhund hvis han ble trent til det.Han har en rolls royce motor og er skummelt smart...(han fant ut hvordan tuten på bilen til eks svigefaren min fungerte og den var visst festlig :wink: )

Desverre er han ikke noen grei med andre hunder som jeg har (bortsett fra Sheila da,hun var dama hans) Han går greit overens med andre hanner stort sett men tåler ikke at de er mine.Dette kunne jeg sikkert ha gjort noe med men slik det har vært i det siste året har jeg valgt å holde han adskilt fra Pan og han har enda ikke møtt Loke...Savner lille raptussen min :)

Men faktum er at jeg aldri har møtt enn annen JRT som han.De andre virker gneldrete ,stressede og unødvendig skarpe..Jeg får meg ikke en JRT igjenn før de gjør noe med avlen for å si det sånn..

Skrevet

jeg har aldri fått ett godt intrykk av de...ikke meningen å si at du kom til å kjøpen den fordi den er søt...det vet jeg jo du ikke ville...men visst du takler en sånn og puma da er du min gud!!!!!

Skrevet

Det er veldig stor forskjell på JRT, både i utseende og gemytt.

Avlen er temmelig delt/spredd blitt de siste årene, så du får vel tak i JRT i "alle variasjoner"

De er ekstremt lærevillig, og igrunn ikke så vanskelige å trene om du har rett forsterker.

Men de går veldig fort lei, må liksom skje noe hele tiden!

Ang. bjeffing så er jo det også litt individuelt.

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Men egentlig veldig lite bjeffing på han.

Jaktinstinktet er også litt etter hvordan de er avla.

Enkelte avler jo kun som bruks/jakthund, mens andre heller satser mer på utstillings-/familiehund,

og så har man jo stallhundene/rottefangerne. :wink:

Eneste "bakdelen" jeg ser med Billy så langt er at han hele tiden skal leke med absolutt alle hunder som er i nærheten, og det går temmelig hardt for seg.... :roll:

Men han er ikke så krevende i forhold til mosjon egentlig. Er selvfølgelig normale turer, litt lek/trening og ellers går han bare løs. :P

JRT knytter seg ganske fort, og sterkt, til eier/flokken og vil gjerne være med overalt hele tiden! :D

Skrevet

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Hihi.. Du sier ikke det :oops:

Vill lek rundt om i huset, Eso bjeffa som en tulling mens Billy laga "terrier lyder" som bare det.. Plutselig begynte Billy og bjeffe! Haha.. Det ble ikke mindre leven når han også satte igang nei! :D

Skrevet

Jeg har selv en liten jack. Og jeg har ALDRI angret på at jeg kjøpte han, han bjeffer sjelden, er rolig og snill inne aldri ødelagt noe. Han er snill mot det vi har av andre dyr, rotter, kaniner, katter og hest. Ikke noe problem.

Det hele med denne rasen er at den blir mye det du som eier gjør den til.

Vi trener lydighet og bruks og han lærer kjempe fort. Dette er en rase du må ha faste grenser til fra dag en. Men det bør man vel med alle hunder.

Jeg elsker den rasen :P

Gå inn på www.jackrussellterrier.no der finner du mer om rasen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...