Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Er litt fascinert av denne rasen, men vet ikke så veldig mye... Bortsett fra at de er ufattelig skjønne, at de har endel instinkt, og er små krutt tønner.. Hvrodan er de ift vjeffing? Ift bruks? Er de veldig vanskelige å trene, altså veldig selvstendige og sånt? Noen som vet?

(ikke canis info- den har jeg lest)

Skrevet

Jeg har ikke hatt Jack Russel selv, men jeg vet littegran om dem likevel. Det er sant det du sier om temperament . Det skal visst være en utfordring å trene dem, men det kommer jo ann på hver enkelt hund og selvfølgelig treneren også. Sterk hund i forhold til størrelsen, både fysisk og psykisk. :)

Det var ikke så mye du fikk vite av meg, men noe var det i hvert fall...

Skrevet

de eksemplarene jeg har møtt av rasen har vært både gneldrete og hissige av seg. de trenger mye stimulanse både sykisk og fysisk som karris sa. er ikke den hunden jeg ville valgt og jeg skulle hatt førstegangshund, men nå har jo du hund og erfaring fra før, så det skal nok ikke være noe problem..

:)

Skrevet

Charly- du vet jeg ikke velger en rase fordi den er søt.. Har møtt et par selv, tydelig at de trenger masse sosialisering. Jeg har møtt begge deler, både de gneldrete, hissige og de som kan gå løse på tunet. Oppdretter er sikkert viktig!

Skrevet

Hadde en såkalt problem hund av en JRT før. Tok han inn i midlertidig hjem som viset seg å bli nesten ett år. Han demonstrerte ved å drite i senga mi, markere der det lukta av meg (klær osv). Han kranglet med alle hannhunder hvis hann fikk sjansen, og kan stakk av ved en hver mulighet. Han var også umulig å få sliten, og gikk på veggen hvis han ikke fikk komme ut hver time. Etter en del jobbing ble det en koselig familiehund med stabilt lynne og svært moro å jobbe sammen med. Når han gikk fra å være en fillebikkje til å være en kosehund så omplasserte jeg ham til en fin familie som nå forguder ham. Så til poenget: Det er en TØFF rase! Men med tid, tålmodighet og ekstra omtanke så er dette flotte hunder...

Skrevet

De er knall kule hunder, med en litt for tøff psyke til tider! :wink: De trenger masse jobbing og trening, men de er ofte rivjern og burde vel vært på størrelsen med en Ulvehund eller noe for å matche egoet dems... :wink:

MEN jeg har virkelig troen på at du skaper din egen hund, hvis ikke du ønsker en "gneldrete drittbikkje" så får du heller ikke det! Jeg kjenner JRT som er rolige ikke bjeffer mye (ikke mere en alle andre hunder ihvertfall) og er fine hunder!

Så ønsker du en hund å jobbe med (som jeg vet at du gjør :wink: ) så tror jeg nok at en JRT er en bra hund for deg! :mrgreen:

Skrevet

Min JRT bjeffer veldig lite, men det kommer vel mer ann på hunden det da.

Min går løs ute og jeg kan slippe henne ut alene (gjør det aldri, men kan slippe henne i forveien og hun drar da ingen plass)

Men dette kommer også ann på hvor mye man trener de. De trenger mye trening, men kan også være gode sofakompiser. De er store hunder i små kropper det er i allefall sikker. JEg tror Reia tror at hun er en ulvehund eller noe sånt egentlig.

Skrevet

Jeg har jo en hel halv JRT som heter Jonas :D

Han er en herlig figur...Bjeffer sjelden og alltid glad.

Han er en fryktelig selvsikker liten tass som stort sett sprader rundt i Oslo med Pappaen sin,han liker seg best i byen han for her på bøgda er det visst dritkjedelig...

Han kan alt fra å vaske tissen sin til å kysse pappaen sin på komando(fortrinnsvis i den rekkefølgen hirr-hirr -hirr :) ) og jeg er heeelt sikker på at han hadde litt en helt fantastisk lydighets eller agilityhund hvis han ble trent til det.Han har en rolls royce motor og er skummelt smart...(han fant ut hvordan tuten på bilen til eks svigefaren min fungerte og den var visst festlig :wink: )

Desverre er han ikke noen grei med andre hunder som jeg har (bortsett fra Sheila da,hun var dama hans) Han går greit overens med andre hanner stort sett men tåler ikke at de er mine.Dette kunne jeg sikkert ha gjort noe med men slik det har vært i det siste året har jeg valgt å holde han adskilt fra Pan og han har enda ikke møtt Loke...Savner lille raptussen min :)

Men faktum er at jeg aldri har møtt enn annen JRT som han.De andre virker gneldrete ,stressede og unødvendig skarpe..Jeg får meg ikke en JRT igjenn før de gjør noe med avlen for å si det sånn..

Skrevet

jeg har aldri fått ett godt intrykk av de...ikke meningen å si at du kom til å kjøpen den fordi den er søt...det vet jeg jo du ikke ville...men visst du takler en sånn og puma da er du min gud!!!!!

Skrevet

Det er veldig stor forskjell på JRT, både i utseende og gemytt.

Avlen er temmelig delt/spredd blitt de siste årene, så du får vel tak i JRT i "alle variasjoner"

De er ekstremt lærevillig, og igrunn ikke så vanskelige å trene om du har rett forsterker.

Men de går veldig fort lei, må liksom skje noe hele tiden!

Ang. bjeffing så er jo det også litt individuelt.

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Men egentlig veldig lite bjeffing på han.

Jaktinstinktet er også litt etter hvordan de er avla.

Enkelte avler jo kun som bruks/jakthund, mens andre heller satser mer på utstillings-/familiehund,

og så har man jo stallhundene/rottefangerne. :wink:

Eneste "bakdelen" jeg ser med Billy så langt er at han hele tiden skal leke med absolutt alle hunder som er i nærheten, og det går temmelig hardt for seg.... :roll:

Men han er ikke så krevende i forhold til mosjon egentlig. Er selvfølgelig normale turer, litt lek/trening og ellers går han bare løs. :P

JRT knytter seg ganske fort, og sterkt, til eier/flokken og vil gjerne være med overalt hele tiden! :D

Skrevet

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Hihi.. Du sier ikke det :oops:

Vill lek rundt om i huset, Eso bjeffa som en tulling mens Billy laga "terrier lyder" som bare det.. Plutselig begynte Billy og bjeffe! Haha.. Det ble ikke mindre leven når han også satte igang nei! :D

Skrevet

Jeg har selv en liten jack. Og jeg har ALDRI angret på at jeg kjøpte han, han bjeffer sjelden, er rolig og snill inne aldri ødelagt noe. Han er snill mot det vi har av andre dyr, rotter, kaniner, katter og hest. Ikke noe problem.

Det hele med denne rasen er at den blir mye det du som eier gjør den til.

Vi trener lydighet og bruks og han lærer kjempe fort. Dette er en rase du må ha faste grenser til fra dag en. Men det bør man vel med alle hunder.

Jeg elsker den rasen :P

Gå inn på www.jackrussellterrier.no der finner du mer om rasen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...