Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier


Aya

Recommended Posts

Er litt fascinert av denne rasen, men vet ikke så veldig mye... Bortsett fra at de er ufattelig skjønne, at de har endel instinkt, og er små krutt tønner.. Hvrodan er de ift vjeffing? Ift bruks? Er de veldig vanskelige å trene, altså veldig selvstendige og sånt? Noen som vet?

(ikke canis info- den har jeg lest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt Jack Russel selv, men jeg vet littegran om dem likevel. Det er sant det du sier om temperament . Det skal visst være en utfordring å trene dem, men det kommer jo ann på hver enkelt hund og selvfølgelig treneren også. Sterk hund i forhold til størrelsen, både fysisk og psykisk. :)

Det var ikke så mye du fikk vite av meg, men noe var det i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de eksemplarene jeg har møtt av rasen har vært både gneldrete og hissige av seg. de trenger mye stimulanse både sykisk og fysisk som karris sa. er ikke den hunden jeg ville valgt og jeg skulle hatt førstegangshund, men nå har jo du hund og erfaring fra før, så det skal nok ikke være noe problem..

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charly- du vet jeg ikke velger en rase fordi den er søt.. Har møtt et par selv, tydelig at de trenger masse sosialisering. Jeg har møtt begge deler, både de gneldrete, hissige og de som kan gå løse på tunet. Oppdretter er sikkert viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en såkalt problem hund av en JRT før. Tok han inn i midlertidig hjem som viset seg å bli nesten ett år. Han demonstrerte ved å drite i senga mi, markere der det lukta av meg (klær osv). Han kranglet med alle hannhunder hvis hann fikk sjansen, og kan stakk av ved en hver mulighet. Han var også umulig å få sliten, og gikk på veggen hvis han ikke fikk komme ut hver time. Etter en del jobbing ble det en koselig familiehund med stabilt lynne og svært moro å jobbe sammen med. Når han gikk fra å være en fillebikkje til å være en kosehund så omplasserte jeg ham til en fin familie som nå forguder ham. Så til poenget: Det er en TØFF rase! Men med tid, tålmodighet og ekstra omtanke så er dette flotte hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er knall kule hunder, med en litt for tøff psyke til tider! :wink: De trenger masse jobbing og trening, men de er ofte rivjern og burde vel vært på størrelsen med en Ulvehund eller noe for å matche egoet dems... :wink:

MEN jeg har virkelig troen på at du skaper din egen hund, hvis ikke du ønsker en "gneldrete drittbikkje" så får du heller ikke det! Jeg kjenner JRT som er rolige ikke bjeffer mye (ikke mere en alle andre hunder ihvertfall) og er fine hunder!

Så ønsker du en hund å jobbe med (som jeg vet at du gjør :wink: ) så tror jeg nok at en JRT er en bra hund for deg! :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min JRT bjeffer veldig lite, men det kommer vel mer ann på hunden det da.

Min går løs ute og jeg kan slippe henne ut alene (gjør det aldri, men kan slippe henne i forveien og hun drar da ingen plass)

Men dette kommer også ann på hvor mye man trener de. De trenger mye trening, men kan også være gode sofakompiser. De er store hunder i små kropper det er i allefall sikker. JEg tror Reia tror at hun er en ulvehund eller noe sånt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hel halv JRT som heter Jonas :D

Han er en herlig figur...Bjeffer sjelden og alltid glad.

Han er en fryktelig selvsikker liten tass som stort sett sprader rundt i Oslo med Pappaen sin,han liker seg best i byen han for her på bøgda er det visst dritkjedelig...

Han kan alt fra å vaske tissen sin til å kysse pappaen sin på komando(fortrinnsvis i den rekkefølgen hirr-hirr -hirr :) ) og jeg er heeelt sikker på at han hadde litt en helt fantastisk lydighets eller agilityhund hvis han ble trent til det.Han har en rolls royce motor og er skummelt smart...(han fant ut hvordan tuten på bilen til eks svigefaren min fungerte og den var visst festlig :wink: )

Desverre er han ikke noen grei med andre hunder som jeg har (bortsett fra Sheila da,hun var dama hans) Han går greit overens med andre hanner stort sett men tåler ikke at de er mine.Dette kunne jeg sikkert ha gjort noe med men slik det har vært i det siste året har jeg valgt å holde han adskilt fra Pan og han har enda ikke møtt Loke...Savner lille raptussen min :)

Men faktum er at jeg aldri har møtt enn annen JRT som han.De andre virker gneldrete ,stressede og unødvendig skarpe..Jeg får meg ikke en JRT igjenn før de gjør noe med avlen for å si det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig stor forskjell på JRT, både i utseende og gemytt.

Avlen er temmelig delt/spredd blitt de siste årene, så du får vel tak i JRT i "alle variasjoner"

De er ekstremt lærevillig, og igrunn ikke så vanskelige å trene om du har rett forsterker.

Men de går veldig fort lei, må liksom skje noe hele tiden!

Ang. bjeffing så er jo det også litt individuelt.

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Men egentlig veldig lite bjeffing på han.

Jaktinstinktet er også litt etter hvordan de er avla.

Enkelte avler jo kun som bruks/jakthund, mens andre heller satser mer på utstillings-/familiehund,

og så har man jo stallhundene/rottefangerne. :wink:

Eneste "bakdelen" jeg ser med Billy så langt er at han hele tiden skal leke med absolutt alle hunder som er i nærheten, og det går temmelig hardt for seg.... :roll:

Men han er ikke så krevende i forhold til mosjon egentlig. Er selvfølgelig normale turer, litt lek/trening og ellers går han bare løs. :P

JRT knytter seg ganske fort, og sterkt, til eier/flokken og vil gjerne være med overalt hele tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy bjeffa ikke i det hele tatt før vi var på besøk hos Ina&Eso i sommer, da lærte han det. hehe...

Hihi.. Du sier ikke det :oops:

Vill lek rundt om i huset, Eso bjeffa som en tulling mens Billy laga "terrier lyder" som bare det.. Plutselig begynte Billy og bjeffe! Haha.. Det ble ikke mindre leven når han også satte igang nei! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en liten jack. Og jeg har ALDRI angret på at jeg kjøpte han, han bjeffer sjelden, er rolig og snill inne aldri ødelagt noe. Han er snill mot det vi har av andre dyr, rotter, kaniner, katter og hest. Ikke noe problem.

Det hele med denne rasen er at den blir mye det du som eier gjør den til.

Vi trener lydighet og bruks og han lærer kjempe fort. Dette er en rase du må ha faste grenser til fra dag en. Men det bør man vel med alle hunder.

Jeg elsker den rasen :P

Gå inn på www.jackrussellterrier.no der finner du mer om rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...