Gå til innhold
Hundesonen.no

FY korr det stanke av kjerringa


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Når a gjør bomelom. Det stanke i hele huset skikkelig ille. Når kail'n gjør fra seg, så stanke det vanlig som oftest.(merkes ikke i hele huset heller, da lukt ikke er så intens og ille)

Ka e det som gjør at det stanke så forskjellig?

Spiser det samme og 'normal bakterieflora' er vel nettopp det - vanlig. Samme mat skulle man tro gir de samme gassene/lukta også.

Har forøvrig bestandig vært slik og alle kjenner det, så det er ikke bare undertegnede.

Nå er det jo mange som har forskjellig lukt og ofte er det vel maten som inntas gjør forskjellen? Men hva i dette tilfellet, der matinntak er helt likt bortimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Karpe Skrotum, men i debattkjelleren på et hundeforum? Har du ikke hannhund, du? :P

Ja, jeg har hann-hund, hvordan det?

Ja, det gjelder vel også hund dette? - noen stinker det ille av og andre nesten ingenting. Selvfølgelig pga mat? , men eksemplet var pga der vet jeg at matinntak er ganske så likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi stinka det av når hun spiste eukanuba, hannhunden derimot fungerte helt fint på det.

Det kan bare være at den ikke tåler den så godt f.eks - men når det gjelder alle fortyper kan det virke som, da skjønner jeg det som sagt ikke (er sjekka hos dyrlege og ingenting galt)

Jeg leste tråden slik at det var damen (mennesket) i huset som lager stinkende bajs?

Fantastisk tråd! Jeg ler :D

De e fredda'n og ble skrevet for at den skulle kunne missforstås naturligvis (selv om det vel gjelder oss mennesker også temaet egentlig)- håpet minst 1 syntes det var litt god fredagsunderholdning og har nådd det målet (latter forlenger livet) Men selv spørsmålet/temaet syns jeg er interessant og derfor jeg spør. (alltid likt å fundere på litt rare ting også : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biologien er jo individuell da, selv om dietten er den samme. Kanskje kjerringa har en ekstra liten krøll på tykktarmen sin, eller tre tarmtotter for mye. Kanskje hun reagerer på fiber annerledes enn kaill'n, eller fruktose for den saks skyld. Mulighetene er jo uante her.

Jeg tror forresten det er Radiolab som har en podcast om bæsj, eller var det Stuff You Should Know? Utrolig interessant iallfall og kanskje rett opp din gate? Visste du for eksempel at bæsj regnes som et organ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel for å gi et universelt svar, så skal den ideelle avføring være forholdsvis luktfri. Så dersom noen, enten det er dyr eller mennesker, som har illeluktende avføring over lengre dit, så er noe feil i kostholdet i forhold til hvordan kroppen tar opp maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biologien er jo individuell da, selv om dietten er den samme. Kanskje kjerringa har en ekstra liten krøll på tykktarmen sin, eller tre tarmtotter for mye. Kanskje hun reagerer på fiber annerledes enn kaill'n, eller fruktose for den saks skyld. Mulighetene er jo uante her.

Ettersom det er samme ille greia uansett for, så har jeg mer tro på krøll eller totter, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor lukta skal endres utifra det.

Jeg tror forresten det er Radiolab som har en podcast om bæsj, eller var det Stuff You Should Know? Utrolig interessant iallfall og kanskje rett opp din gate? Visste du for eksempel at bæsj regnes som et organ?

Problemet mitt er at jeg er så dårlig i engelsk - regner med det sendes i det språket? Podcast om bare møkk kan jeg styre meg for, men 'stuff you should know' høres jo interessant ut.

Nei, det viste jeg ikke, trodde det ble regnet som avfalls-stoff jeg (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser man bort fra ordlegging, så er det et enkelt spørsmål om fysikkens/kroppens underfundigheter?

Jess, jeg så også spørsmålet, men humoren tok meg først ;) De har forskjellig bakterieflora og reagerer noe ulikt på lik mat, samtidig som at de har egne stoffer som reagerer og lager den karakteristiske fargen og lukten på avføringen. Det gjelder i hvert fall menneskets fysiologi, og jeg regner med at dette også gjelder de firbeinte du har i hus.

Ulike kroppslukter har jo individene også store variasjoner innenfor også hos de tobeinte, slik som svette, ånde og andre herlige kroppslukter. Det er jo også forsket en del på hvorfor vi reagerer og oppfatter ulikt på luktene. En del av hvordan vi oppfatter en lukt er dels miljø og dels genetisk visstnok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har forskjellig bakterieflora og reagerer noe ulikt på lik mat, samtidig som at de har egne stoffer som reagerer og lager den karakteristiske fargen og lukten på avføringen. Det gjelder i hvert fall menneskets fysiologi, og jeg regner med at dette også gjelder de firbeinte du har i hus.

Når vi mennesker har utfordringer med avføring, så tar vi jo samme stoffene for å 'normalisere' bakterifloraen. Er det ikke da snakk om samme bakterieflora? Reagerer ulikt på forskjellig mat er greit, men når samme ille lukt er uansett på hva man prøver og når alt er normalt i følge dyrlege.

Da tror jeg nok det kan være noe i at det er individuelle forskjeller og at kjerringa bare er sånn :D (selv om jeg fortsatt ikke skjønner det, for en tarm er en tarm liksom, med de samme bakterietypene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi mennesker har utfordringer med avføring, så tar vi jo samme stoffene for å 'normalisere' bakterifloraen. Er det ikke da snakk om samme bakterieflora? Reagerer ulikt på forskjellig mat er greit, men når samme ille lukt er uansett på hva man prøver og når alt er normalt i følge dyrlege.

Da tror jeg nok det kan være noe i at det er individuelle forskjeller og at kjerringa bare er sånn :D (selv om jeg fortsatt ikke skjønner det, for en tarm er en tarm liksom, med de samme bakterietypene)

Jeg tør ikke å skrive for mye, for jeg har lest om menneskets fordøyelsessystem. Jeg har ikke lyst å vranglære deg helt med å overføre vår fysiologi til Frøken Stinky-Bajs, selv om fysiologien har mye likt mellom artene.

Men hos oss mennesker er det flere ting som gjør at normalfloraen er i variasjon. Vi f eks har jo et enormt stort antall tykktarmsbakterier, og disse har mange oppgaver. Bakteriene har også sin stoffomsetning, og har avfallsprodukter. Deriblandt gass.

Laktosemangel fører f eks antallet tykktarmsbakterier. Antallet av disse bakteriene varierer også ellers mye, det øker når vi spiser fiber (cellulose) eller hvis fordøyelsen av proteiner/karbohydrater ikke fungerer helt som det skal.

Når du da ser på to individer i et hus som spiser likt, så har de to ulike kropper som responderer noe ulikt.

Analkjertler hos katt: Kjerlene til individet har sitt eget karakteriske vri på lukten, og det kan jo være at den ene katten har en lukt du reagerer mer på enn den andre, eller at katten faktisk produserer en mer illeluktende sekret enn den andre? Bare en veldig liten teori, altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du da ser på to individer i et hus som spiser likt, så har de to ulike kropper som responderer noe ulikt.

Analkjertler hos katt: Kjerlene til individet har sitt eget karakteriske vri på lukten, og det kan jo være at den ene katten har en lukt du reagerer mer på enn den andre, eller at katten faktisk produserer en mer illeluktende sekret enn den andre? Bare en veldig liten teori, altså ;)

Trenger ikke være så dum den teorien, selv om forskjellen på kjerring og kail'n er ekstrem stor - er ikke noe ulikt. Når han driter, så kjenner vi det bare knapt i etasjen under(trappa), mens hun fyller nesten hele huset. Noe ulik lukt skjønner jeg at det er pga individet, men som med oss, - når vi spiser noe spesielt, SÅ kan vi kjenne stor forskjell. Hu har STOR forskjell av normalen hele tiden og uansett mat - hatt det hele livet. Er det noe rart vi er glad i våre kjære for deres særegenheter ? :x

Jeg liker podcasts.

Hehe, jeg er en eldre og avleggs herremann. Aldri vært borti podcast jeg ^^ Får se om jeg får til å prøve å legge det til Firefox og se om det er noe særlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min veide 11.1 ved 16 uker og endte på 19.
    • Hei, har selv samojed, men har vært borti noen lapphunder og har litt erfaring med dem. (Ikke noe erfaring med Islandsk fårehund). Men ut fra hva du skriver så tror jeg finsk lapphund kan være en god kandidat om det er den hunden du har sett litt på nå og ønsker deg😊 Men for å prøve å svare på spørsmålene dine: Kløv og trekk: - Finsk lapphund er en robust og allsidig rase som historisk har vært brukt som gjeterhund for rein. Dette gir jo den et godt grunnlag for å kunne brukes til kløv. Vil si de fleste raser kan brukes til kløvning. Men med riktig trening kan den bære en kløv på opptil 1/3 av sin egen kroppsvekt. Så ser ingenting problemer ved å la en finsk lapphund bære kløv. - Samme gjelder jo samojed, allsidig og robust rase, men kanskje litt mer egnet for kløving, men også trekking. Samojeder er jo trekkhunder, så om trekking er noe du ikke ønsker så mye fokus på er nok finsk lapphund et bedre valg. Kan jo lære en samojed å ikke trekke å, men er nok betydelig vanskeligere enn å trene en lapphund til det.   Reaksjon på sau - Finsk lapphund har mer naturlig gjeterinstinkt, så vil si med trening så er det nok lettere å trene dem til å være rolig rundt sauer enn for eksempel samojeder, som generelt har høyt jaktinstinkt og gjerne vil reagere og «ta» sau. Så klart finnes det individer som er rolige rundt sauer, og ved trening fra de er små fint kan være rundt sauer. Men generelt vil jeg si lapphund er mer pålitelig rundt sau enn samojed.   Varme - Samme som samojed så har finsk lapphund en tykk pels som gir beskyttelse mot kulde, men dette kan også gjøre den utsatt for overoppheting i varme værforhold. Som du nevner, kan dette håndteres fint med pauser, mindre vekt i kløven, og kjøling av potene.    Utholdenhet Finsk lapphund har god utholdenhet, men som med alle hunder, vil individuell kondisjon og trening påvirke hvor godt den takler lange turer med kløv. Hvis du trener hunden jevnlig og gradvis øker belastningen på kløv og lengde på tur, så vil den fint kunne håndtere lange turer over flere uker.   Trekk Selv om du primært ønsker en kløvhund, kan Finsk lapphund også trenes til å trekke, for eksempel pulk om vinteren. Dette kan gi god variasjon i treningen og hjelpe til med å bygge styrke og utholdenhet. Rasen er ikke spesielt avlet for trekk som samojeder, men med riktig trening kan den fint utføre lettere trekkoppgaver.  
    • Hva tenker dere om å bruke hund som er strømmet mot sau som kadaverhund? Har litt lyst å prøve å trene hunden min til å bli kadaverhund, men han er strømmet mot sau. Og hvis vi begynner med kadaversøk på sau, er ikke det veldig dumt? Han har jo på en måte nå lært å holde seg langt unna sauer, mens kadaverhunder vanligvis skal søke opp og finne døde sauer. Ødelegger det ikke da? Vil han ikke få interesse for sauer igjen? Tenker hvis det er en dum ide, så holder vi oss heller unna å bli kadaverhund. Viktigere for meg at han ikke har interesse for å «ta» sau.
    • Er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig hundefôr, og mange faktorer å ta hensyn til. Synes det selv er vanskelig å finne og velge det «beste» hundefôret. Her er i alle fall en slags liste med punkter jeg prøver å tenke på når jeg velger hundefôr: 1. Alder/Livsstadie: Valper, voksne og seniorhunder har forskjellige ernæringsbehov. For din valp, som er en stor raseblanding, bør du velge et fôr formulert spesielt for valper av store raser. Dette sikrer at hun får riktig mengde kalsium og fosfor for sunn beinvekst og utvikling. 2. Rase og størrelse: Siden din valp er en blanding av langhåret Schæfer og jakt Golden Retriever, vil hun sannsynligvis vokse opp til å bli en stor hund. Fôr spesifikt laget for store raser inneholder ofte ingredienser som glukosamin og kondroitin for leddhelse. 3. Ingredienser: Se etter fôr med høy kvalitet på ingrediensene. Dette betyr at kjøtt eller fisk bør være de første ingrediensene, og at fôret inneholder alle essensielle næringsstoffer som proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Unngå fôr med unødvendige fyllstoffer som mais, hvete eller soya. Nylig har jeg hørt kaldpresset fôr kan være et godt alternativ fordi det beholder flere næringsstoffer på grunn av den skånsomme produksjonsprosessen. 4. Spesielle behov: Hvis valpen din har sensitiv mage eller allergier, se etter hypoallergent fôr eller fôr laget for hunder med sensitive mager. Råfôr som Vom er et godt supplement hvis det fungerer bra for hunden din. Mulig fremgangsmåte hvis bytte av fôr:     1.    Start med nåværende fôr: Begynn med å fortsette med det fôret oppdretteren bruker, Hills Vet Essentials for valper av store raser, og Vom. Dette sikrer en stabil start for valpens fordøyelse.     2.    Gradvis overgang: Hvis du bestemmer deg for å bytte fôr, gjør det gradvis over 7-10 (eller mer) dager for å unngå fordøyelsesproblemer.     3.    Observasjon: Følg nøye med på valpens helse, energinivå, pels, hud og avføring. Disse indikatorene vil gi deg innsikt i hvordan fôret fungerer for henne. Men også gi det tid, ved rask overgang kan valpen få mageproblemer som diare. Fôr begge hundene på samme fôr? Hvis det er praktisk, kan du vurdere å finne et fôr som passer for både valpen og din 3 år gamle Border Collie. Eukanuba for working dogs kan være et godt alternativ når valpen blir eldre, men i valpeperioden er det viktig å gi et fôr som er spesifikt formulert for valper.   Så denne videoen hvor noen anbefalte hundefôr (https://vm.tiktok.com/ZGegMAyVJ/), hvor pålitelig den er vet jeg ikke.    Selv har hunden min prøv litt av hvert. Vi begynte å fôre Royal Canin siden det var det han var vant med fra oppdretter. Når han ble eldre ville jeg prøve gå over på vom, men så flyttet jeg, og på grunn av økonomi og mangel på tilgang til stor nok fryser gikk jeg over til tørrfôr. Har prøvd labb, men det fôret likte ikke hunden min av en eller annen grunn. Hunden til faren min spiser labb, og han elsker det og har ingen problemer med fôret. Spiser godt, fin i pels og hud, holder vekten stabil og fin avføring. Har prøvd wolf of wilderness, Alpha spirit, Essential dog food, Markus muhle, Rocco våtfôr. Har egentlig ikke merket noe spesiell stor forskjell på han når han har spist de ulike fôrene. Vil ikke si at det ene fôret ga han mye bedre pels enn det andre for eksempel. Eneste er at noen fôr smakte bedre enn andre. For eksempel likte han smaken av Alpha spirit mye bedre enn Wolf of wilderness. Skal nå prøve de fôrene som ble anbefalt i videoen for å se om det er noen hunden min liker bedre, eller om jeg ser andre forskjeller når han går på det. Har bestilt Kobers og Barfit, så får vi teste å se. Men trolig blir ikke Barfit noe vi kommer til å gå på i lengden da det er svært dyrt kontra andre fôr.
    • Har hørt det er flere fordeler ved å gi lakseolje til hund. Blant annet bedre pels og hud, bra for leddene og hjertet på grunn av omega 3, og styrker immunforsvaret. Gir selv lakseolje til hunden min. Vet ikke om merket fauna er noe bedre eller dårligere enn andre lakseoljer, men vil tro de fleste lakseoljene på markede er av ca. samme kvalitet. Selv så har jeg prøvd litt forskjellige merker (norsk dyrehelse, brilliant, dr baddasky, Lofoten lakseolje) og merker egentlig ikke noe forskjell på dem😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...