Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i(på) avføring


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

I dag har Casper litt dårlig mage, har bæsjet mye, og på slutten har det bare vært suppe. Promper og står i.

Men ok, får starte fra begynnelsen her. For en snau uke siden la jeg merke til at det var litt blod på bæsjen hans. Ikke mye, og det var ferskt og ikke blandet i avføringen. Så tenkte ikke noe særlig på det, det har hendt før og når han har hatt det travelt der bak så og si. Etter det har det vært litt ca annenhver dag kanskje, han driter generelt mye når han går på tørrfôr, så jeg tenkte, og tenker egentlig fortsatt at det bare er en rift. Men er det kanskje litt rart at den ikke har grodd enda? Er det bare en rift?

Det har jo vært litt mer i dag, han har presset og stått i. Jeg dissekerte en bæsj (herregud), og det var ikke noe inni den, bare ferskt rødt blod utenpå. Men hva bør jeg gjøre nå? Skal jeg se det an litt til, eller bør jeg prøve å komme til dyrlegen i morgen? Jeg var egentlig ikke så veldig urolig, men så kom jo tanken om tarmkreft og andre skumle saker dukkende opp i hodet.

Noen som har opplevd lignende?

Tenker jeg hopper av bussen ved dyrlegen etter skolen i morgen og hører med dem, med mindre det er hysterisk av meg? Men tar gjerne imot erfaringer og beroligende ord før den tid!

Formen hans er forøvrig helt fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten helt gratis å ringe veterinæren når du er i tvil. Hvis min hund hadde hatt blod i avføringen (pluss dårlig mage) over en tid slik som du beskriver, da hadde jeg bestilt en time. Blodkar som sprekker skal gro ganske raskt, og hvis det pågår over en uke, da hadde jeg blitt bekymret nok til å allerede vært til dyrlegen.

Har du tenkt å endre på kosten til hunden din? Gir du noe for å hjelpe hunden til å få regulert mage-tarm? Dette er også en god grunn til å få en time til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar til dyrlegen uansett i morgen. Men dette er jo ikke akutt, så ikke noe poeng i å ringe nå.

Nei jeg gir ikke noe for å regulere mage og tarm. Han har fungert utmerket på dette fôret til nå, og han bæsjer like mye uansett hvilket merke. Jeg har egentlig begynt å gi vom og hundemat, men har for tiden ikke mulighet til dette. Han faster selvsagt nå. Diare har han også veldig sjeldent.

Men ja, vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg høres vel ut som en fæl hundeeier nå som ikke har oppsøkt dyrlege enda, men som sagt det har ikke vært mye, og ikke hver dag, ikke over lengre tid, så jeg har ikke tenkt så mye over det, bare fulgt med og sett det an.

Edit; magen har ikke vært dårlig over tid, kanskje jeg var litt uklar der. Bare i dag.

Måtte google litt: Blod i avføringen

Dette behøver ikke bety noe dersom hunden ellers er frisk, har god appetitt og oppfører seg normalt. Hunden kan ha fått i seg et ben, en tørrfiskbit e.l. som kan ha rispet den litt. Er hunden imidlertid slapp, må den undersøkes av dyrlege. http://www.dyresiden.no/hund/hund_fakta_sykdommer.php

Han har fått ben de siste ukene, noe han ikke er vant med...kanskje det kan være derfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, vet ikke hva jeg skal si jeg. Jeg høres vel ut som en fæl hundeeier nå som ikke har oppsøkt dyrlege enda, men som sagt det har ikke vært mye, og ikke hver dag, ikke over lengre tid, så jeg har ikke tenkt så mye over det, bare fulgt med og sett det an.

Det var ikke meningen med mitt innlegg å få deg til å føle deg slik. Bare sånn at du vet det :rolleyes2:

Det er mer ment slik at de også er på telefon disse dyrlegekontorene, hvis man trenger rådgivning videre med bikkja eller bare trenger å spørre litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dissekerte en bæsj (herregud), og det var ikke noe inni den

Åh, Lola. :heart: Takk.

Og god bedring til Casper! Du er ikke dårlig hundeeier. Ring vetten og hør med dem i morgen om du bør ta en tur. Jeg vil tro at slike rifter kan bruke litt tid på å gro om det hele tiden farer bæsj forbi den. Jeg ville iallfall ikke hoppe til konklusjonen tarmkreft sånn helt umiddelbart. Det er ikke slik at hunder har tarmkreft hele tiden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen med mitt innlegg å få deg til å føle deg slik. Bare sånn at du vet det :rolleyes2:

Det er mer slik at de er på telefon, hvis man trenger rådgivning videre med bikkja...

Ok.. phiew... følte meg litt shitty her (no pun).

Planen er iallefall å ringe dyrlegen i morgen og høre hva de synes (eventuelt bare stikke innom, jeg er så dårlig til å forklare på telefon), faste Casper, fjerne ben, og ta det derfra... og ikke frike ut :P

Jeg er forøvrig egentlig av typen som gjerne ringer lettere hysterisk til dyrlegen for småtterier, men jeg har vel ikke følt dette var noen stor sak, før nå da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Lola. :heart: Takk.

Og god bedring til Casper! Du er ikke dårlig hundeeier. Ring vetten og hør med dem i morgen om du bør ta en tur. Jeg vil tro at slike rifter kan bruke litt tid på å gro om det hele tiden farer bæsj forbi den. Jeg ville iallfall ikke hoppe til konklusjonen tarmkreft sånn helt umiddelbart. Det er ikke slik at hunder har tarmkreft hele tiden. :)

:lol: man vet man er glad i hunden sin når...

Takk takk takk! Det var egentlig dette jeg trengte, beroligelse! :wub:

Vetten skal ringes i morgen, og forøvrig landet jeg denne gangen på byåsen, rett og slett fordi bussen går direkte og reisetiden er 2 minutter så jeg nå. :icon_clapping: så får håpe de er bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: man vet man er glad i hunden sin når...

Takk takk takk! Det var egentlig dette jeg trengte, beroligelse! :wub:

Vetten skal ringes i morgen, og forøvrig landet jeg denne gangen på byåsen, rett og slett fordi bussen går direkte og reisetiden er 2 minutter så jeg nå. :icon_clapping: så får håpe de er bra.

Lykke til iallfall! :)

(Og igjen takk for den tomme bæsjen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde akkurat det samme med Supra i helgen. Hun var skikkelig dårlig i magen og etter x-antall "tømminger" var det blod utenpå bæsjen. Dagen etter var det først ikke noe blod, men etter å ha bæsja et par ganger dukket det opp igjen. Reiste til veterinær og det viste seg at det var rift i tarmen. Vetten sa at dette var ganske vanlig om hunden har hard eller mye avføring.

Det kan også skje av og til, uten at det er noe spesiell årsak, men da merkes det sjelden fordi vi som hundeeiere ikke har noe grunn til å studere bæsjen når den er normal, som vetten sa :lol: Er det konstant eller vedvarende bør det undersøkes. Det kan jo være en så enkel behandling, som å bytte ut foret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser alltid på når han bæsjer, og følger med på hver eneste tissestråle :lol: jeg er nok litt småhysterisk for urinen spesielt, pga. rasen er disponert for urinstein.

Sekken med Hill's er snart tom, og har kjøpt en sekk med Eukanuba nå, så det blir bytte uansett. Men jeg savne virkelig vogh-bæsjene hans...

Jeg er iallefall litt beroliget nå, og fortrenger tanken om kreft og sånn. Han bæsjer jo mye, det er ikke til å komme bort ifra, i tillegg har han fått mye ben i det siste, og etter googling av dyrlegesvar så ser jeg at det ofte blir nevnt, at ben kan forårsake rifter.

Jeg fant ut av at dyrlegen hadde et mailskjema man kunne sende inn til, så nå har jeg forklart situasjonen og sendt inn. Så tar de vel kontakt i morgen, eller jeg ringer. Mye bedre å forklare skriftlig synes jeg. Så får vi se hva de sier til dette.

Hvordan undersøker de om det er rift? Stikker noe inn, eller er det snakk om større "operasjoner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan undersøker de om det er rift? Stikker noe inn, eller er det snakk om større "operasjoner"?

Først klemte han på henne, for å kjenne om han kunne kjenne noen fremmedlegemer. Når var jo hun klin tom i magen/tarmene etter kraftig diare. Så undersøkte han analåpningen både utvendig og innvendig (med en finger) Siden han ikke kunne kjenne noe på henne, men fant blod i endetarmen, konkluderte han med at grunnen var rift. Men han presiserte jo også at, om det ikke ga seg, måtte vi undersøke med røntgen eller UL.

*Jeg innbiller meg at man må være på et hundeforum, for å diskutere bæsj som den største selvfølgelighet* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Hills er jo karbobombe nr en av såkalte skikkelige fôrmerkene, og da blandet sammen med ben.. Rart han ikke har hatt diare før :lol:

Håper det bedrer seg på Eukanuba, har du hevet deg på kjøp to, bet for en tilbudet?

Åja! Bra det ble eukanuba denne gangen da! Tar litt om hverandre, det som byr seg.

Nei hvor er det tilbud? Har sett at det har vært noe tilbud for jakthund-varianten, men er det på de andre og?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først klemte han på henne, for å kjenne om han kunne kjenne noen fremmedlegemer. Når var jo hun klin tom i magen/tarmene etter kraftig diare. Så undersøkte han analåpningen både utvendig og innvendig (med en finger) Siden han ikke kunne kjenne noe på henne, men fant blod i endetarmen, konkluderte han med at grunnen var rift. Men han presiserte jo også at, om det ikke ga seg, måtte vi undersøke med røntgen eller UL.

*Jeg innbiller meg at man må være på et hundeforum, for å diskutere bæsj som den største selvfølgelighet* :lol:

Hahaha ja jeg tror vi kan legge det i "typisk sonen" tråden :lol:

Ok, det var jo enkelt og greit da. Kunne nesten gjort det selv, men overlater til andre å stikke inn fingeren der tror jeg... :S

Skrev du til dyrlegen at du dissekerte bæsjen også? :whistle:

Skrev at jeg åpnet den tror jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som selger Eukanuba har det tilbudet så langt beholdninga rekker, to sekker høy energifôrt til prisen av en.

Ah ja, det har jeg sett. Men blir for mye proteiner... hadde det vært i fjor hadde jeg sikkert gjort det, men nå har jeg jo som kjent blitt hysterisk :P

Det blir uansett litt mindre aktivitet på ham for tiden enn jeg kunne ønske, så tror høyenergi uansett hadde vært litt drastisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, JEG syns jo hysteriet ditt er ... hysterisk :lol:

:lol: i knåw! Men jeg kunne ikke levd med meg selv om jeg gav ham dette eller hadde fortsatt på proplan og han så hadde utviklet urinstein. Hvis han skulle få det nå (men det skal han ikke!) så vet jeg iallefall at jeg har gjort det jeg kunne for å forebygge, selv om han jo sannsynligvis ikke ville fått det om jeg hadde fortsatt med høyt protein-innhold. Men jeg savner jo den shiny storforbrukeravtalen på proplan, det må jeg bare si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du er så redd for det, hvorfor tar du ikke heller jevnlige urinprøver og fôrer han som vanlig??

Ja men jeg fôrer jo sånn sett som vanlig da, er ikke noe ekstra stress, har bare blitt bevisst på prosenten. Jeg merker ikke noen forskjell på ham enten jeg gir det ene eller andre, så sånn sett spiller det ingen rolle. Pels, apetitt, avføring er stort sett det samme. Det er jo ikke slik at jeg kjøper svindyre spesialfôr fra dyrlegen, har ikke kommet til det hysteri-nivået helt enda :P

Jeg har liksom tenkt at om han først får påvist noe, så er det gjort? Selv om jeg vet at det nødvendigvis ikke trenger å være en dødsdom, så har jeg lest nok skrekkhistorier til at jeg prøver så godt jeg kan å ikke gå ned den veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, krystaller kan vannes ut, sprenges med ul osv

Men har du tenkt tanken på at du bare skulle parret Casper med lua tisper da?? For å være med på å bli kvitt sykdommen?

Har egentlig ikke tenkt på det nei, er ikke noe snakk om slikt her til lands. Men jo, det hadde jo absolutt vært det ideelle, jeg vet jo at lua ikke er noen garanti for at hunden er frisk hele livet sitt, men det hadde vært utrolig deilig å slippe å tenke på akkurat det problemet iallefall, og jeg synes det skulle vært mer fokus på det. Men jeg vet heller ikke hvor stort problem dette er i realiteten, det står jo ikke noe om det på klubbens sider f.eks, merkelig nok.

Hadde en oppdretter med en lua-tispe spurt om å få bruke Casper hadde jeg garantert sagt ja, men sannsynligheten er vel heller liten for at det kommer til å skje.

Men hvem vet, kanskje jeg om 10-20 år tar saken i egne hender :) Tanken om oppdrett er iallefall ikke helt fjern, og nua/lua-avl ville vært en fin ting å ha med. Forhåpentligvis er det flere som har begynt i Norden før den tid, og tispen som deltok på Crufts har nok også sprengt noen barrierer nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...