Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vurderer sterkt en hund til våren/sommeren igjen. og har vært borti tanken på rottweiler og dobberman. lurer på noen spm ang de rasene som kanskje dere kan hjelpe meg med :)

1. Hva er mest positivt/negativt med de rasene?

2. typiske sykdommer??

3. hvor mye fysisk og psykisk trening trenger de hver dag?

4. er det enkelte opdrettere man bør styre unna? gjerne på PM

kan fortelle att jeg voks opp med labrador/rottweiler blanding. har selv hatt schæfer. og alaska husky. så er ikke helt ny innen hundehold. disse 2 rasene pluss schæfer. er nok de som ligger mitt hjerte nærmest. så derfor vil jeg ha mest mulig info om de som mulig :)

Skrevet

Jeg kan bare snakke for dobber, har møtt mange rottiser som desverre har gitt meg negativt inntrykk, men ikke så rart da dette er en veldig populær rase som mange skaffer seg, og derfor blir det mer useriøst oppdrett pga popularitet. Jeg har inntrykk av at rottweiler er litt mer daff, sammenlignet med dobber, og dobber har høyere aktivitetsnivå og stressnivå enn rottweiler.

Har skrevet endel innlegg før om dobber, kanskje det kan søkes opp mer info.

men for å si det kort:

1.Positivt: glade,aktive hunder som er veldig allsidig og utholden, elsker utfordringer og lange turer, de kan bære og trekke og er super å trene bruks, lydighet og spor med. Lettstelte er dem og de knytter nære bånd til eier. Elegant holdning, men også respektert av folk.

Negativt: kan ha høyt stress (kan være vanskelig å balansere), kan ha fryktagressjon/kjønnsaggresjon, sta og testende, skal liksom ha siste ordet hele tiden, mange har mye lyd og piping, rasen sliter på mange områder som omfatter helse, lav levealder har blitt et problem. Flere har også seperasjonsproblemer.

2. Typiske sykdommer kan være hjertelidelser (DCM), wobbler, kreft, kneproblemer for å nevne noen.

3. Jeg syns en dobber krever mye. For å trives optimalt bør de utfordres mentalt på jevnlig basis, og trimmes flere ganger i uken. Dette er en rase for aktive mennesker som liker å være ute i skog og mark, eller som liker å trene hund aktivt.

4. Styr unna de som ikke har kjent mentalstatus (k-test er ikke nok!), har tatt de nødvendige helsetester (hjerte, hd, ad, øye), kun kjører utstilling, eller de som er uerfarne oppdrettere (så fremst de ikke virker veldig seriøse og jobber hardt og har resultater å vise til), og de som ikke er ærlige om de problemene rasen faktisk har, som helsen og lav levealder.

Rottweiler og dobber er ganske ulike, så det bunner vel i hva du ønsker i en hund, en litt roligere brukshund, eller en med mer futt. Begge krever uansett klare grenser og en tålmodig leder som vil ha noe mer enn kun en kose og spasertur hund.

Bare spør om det er noe mer du lurer på, var ganske kort her så.

Skrevet

Det er jo ganske forskjellige hunder.. Kort sagt; så er jo rottiser litt mer roligere enn en dobermann som er litt bein til alle kanter osv. Treningsmessig er det også forskjell på de.

Når det gjelder motor, så får du begge deler i begge rasene. Men finn ut hva du ønsker å bruke hunden til (for begge raser er faktisk brukshunder!) og hva du ønsker hunden skal være.

Skrevet

Det jeg synes er negativt med rottisen er at det virker som om det er vanvittig mye useriøst avl på den. Jeg har søkt litt på dogweb på forskjellige hunder og min oppfatning er at det er svært få som tar hensyn til HD/AD i avlen. Jeg har sett tisper innpå der som har hatt 3 og 4 kull der tispen har hatt AD D ... Ikke bra spør du meg ... Så det virker som det er mye HD/AD på rottisen og det er mange som ryker korsbåndene.

Skrevet

Det er nok en del useriøst avl på rottis ja, men like mye på dobber etter mitt syn..

Men det finnes seriøse i begge raser ;) Bruk god tid er mitt tips og velg oppdretter etter bruken =)

Skrevet

Uansett hva man velger av de to rasene, så ville jeg absolutt valgt dyr fra brukslinjer! Her er det MYE bra på begge rasene (men også mye dårlig) - vær nøye på hvilken oppdretter du velger fra!

Skrevet

Jeg har kun positive erfaringer med de dobermenn jeg har sett, men kan alt for lite om rasen til å si noe om denne. Derimot vet jeg og kan litt om Rottweiler.

Forutsatt at du ønsker en rasetypisk rottweiler så er rottweileren en formidabel brukshund. (selv om det er de som kun mener at det er schäfer og malinois som duger) Den krever en god del stimuli i form av både mental og fysisk trening. Gir du hunden kun fysisk stimuli blir den bare mer utholdende og krevende og vil IKKE få dekt sitt aktivitetsbehov. En understimulert brukshund er noe du neppe vil ha i hus, derfor velg en rottweiler kun hvis du har som målsetting å gi den nok stimuli.

En del her inne skrive at rottweileren er daff. Det finnes selvfølgelig daffe rottweilere, men de er ikke rasetypiske og ofte et resultat av selskapshund/familie/eksteriør avl her i Norge. (De skal presses inn i familiehund formatet) En Rottweiler skal være atletisk og har derfor den motoren du trenger. En rasetypisk dobermann har til gjengjeld noe mer "motor" i form av løpskapasitet. Ser man på intensiteten og arbeidslysten vil det neppe være store forskjellene ut fra det jeg har erfart.

Hvis du ønsker å velge en brukshund, velg da oppdrett som har fokus på merittering av egne hunder og brukshundfokus. Skygg unna de som primært avler utstillingshunder og selskapshunder. Dette gjelder brukshundrasene generelt og vel så mye dobermann som rottweiler. Se til at oppdretter har full historikk på sykdomsbildet, dokumentert og beståtte mentaltester (Be om å få se protokollene og eller film fra testene), se til at hundene er bruksmeritterte... Hvis de avler på hunder som IKKE er meritterte og likevel hevder at denne tispa/hannen er så bra, så bør man stille seg noen spørsmål. Egentlig er det relativt lett å se om oppdretteren er seriøs. Ser du kun utstillingsresultater og INGEN bruksmeritter eller fokus på bruks styr unna er min personlige mening, selv om det selvfølgelig finnes oppdrettere som primært driver med utstilling som også har flotte hunder.

Sykdomsbildet til rottweiler er relativt oversiktlig. Det er noen få ting du må se til og det er AD/HD (albue og hofteleddslidelser) øyesykdomer (Se til at hundene er øyelyste) ... Dette er primært det du bør se etter. Det finnes selvfølgelig både andre sykdomer og lidelser, men ikke mer enn for andre raser.

Mentalitet. Se til at avlshundene har godkjent FA. Helst i så ung alder som mulig. En hund som har bestått FA i en alder av 4 år er lite toneangivende for hundens mentalitet vs en hund som har tatt en FA i alder av 2-3 år.

Spørsmålet er hva ønsker du å bruke hunden til? Det er det som vil og bør være førende for valg av rase og type hund. Hvorvidt det er en rottweiler eller dobermann vil derfor være noe underordnet og være avhengig av personlige preferanser. Begge rasene vil kunne gi deg de utfordringer du måtte ønske! ;)

Lykke til

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...