Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med AD D, satse?


Marthe
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kamerat som fikk tilbake røntgenresultatene i dag, hunden har HD A og AD D. Han er litt over 1 år gammel, og trenes mot redningshund. Han er en golden fra jaktlinjer, middels stor.

Det koster masse tid og penger og utdanne en redningshund, så her må man tenke litt frem i tid. Jeg vet hva jeg tror/mener, men vil høre andre sine tanker.

Hunden skal/og brukes veldig aktivt. I tillegg må hunden være langt over gjennomsnittet fysisk trent. Han skal rundere 800 meter +++, trenes hele året i alle værforhold. De skal gå lange spor (trekker i sele), samt må ha endel hard fysisk trening for å opprettholde formen.

Er dette mulig med en hund som har AD D?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så vanskelig med slike ting er at det varierer så veldig hvor påvirket hunden blir. Jeg husker når jeg hadde ei tispe med HD som jeg vurderte å operere, da hadde jeg en lang samtale med en leddspesialist på Vetrinærskolen og han sa han hadde sett hunder med svak HD som var invalide og hunder med sterk HD som overhodet ikke var påvirket.

Men dette er en hund det skal legges mye penger og trening i, og jeg har selv sett på Loke hvor mye rundering tærer på kroppen.

Vi måtte slutte helt å rundere pga problemene med bekkenet hans, det var den eneste aktiviteten han rett og slett ble stokk halt av.

Så nei. Jeg tror ikke jeg hadde lagt ned over 100 tusen kroner og ufattelige mange timer i å trene en AA D hund opp til redningshund...Den vil uansett sannsynligvis ikke holde veldig lenge..

Edit: rettet skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen som min kjære hadde (jada, større hund og sånn), hadde D forran. Hun slet med å gå turer i skogen. I tillegg dannet hun ikke magemuskler fordi hun feilbelastet seg til de grader når hun gikk, så hun gikk og vraltet. Ser ikke helt for meg at rundering og sånn er godt for denne hunden dessverre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med resten. Hadde ikke vurdert det en gang.

Legge så mye tid og penger i en hund man ikke sikkert har til den er 3 år engang virker litt drøyt.

(man vet aldri hvor lenge man har AD og HD bikkjene sine)

Forrige hunden jeg hadde som hadde albue problemer, han hadde til og med AD:A, men pga feilbelastning utviklet han forkalkninger alikevel, han ble 3 år og 3 mnd.

AD problemer er noe dritt og mesteparten av vekta til hunden er på framparten, så ekstreme belastninger bør man unngå.

Feilbelaster hunden blir det blir omtrent umulig å bygge en skikkelig muskelmasse. Med mindre man legger mye tid og innsats i vanntredemølle/svømmetrening i tillegg til masse balansetrening.

Når jeg fikk diagnosen til Emma så la jeg vekk alle planer jeg hadde med henne, det var ikke noe gøy å bruke mye penger og tid på kurs og trening når bikkja mest sannsynlig ikke ble så gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke satset. Én ting er at det koster mye tid, penger og energi, en annen ting er at hunden kanskje er en type som ikke viser så godt smerte. Jeg ville gått konstant og bekymret meg for om jeg brukte hunden for hardt, og om den hadde vondt. Jeg ville ikke gitt opp hunden, men kanskje bedrevet en aktivitet som ikke er så belastende og ikke krever så mye som å utdanne redningshund gjør så lenge den ikke virker smertepåvirket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle sammen :) Det er dessverre slik jeg også tenker. Det er synd med tanke på at det er en veldig bra hund, som allerede har kommet ganske langt.

Hvis det er den jeg tror det er, er det en kjempe god hund ja. Synd er det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror jeg hadde sett an hunden jeg.. Om hunden har kommet langt er en talentfull hund og har gode anlegg og god fysikk, så tror jeg at jeg hadde trent hunden frem til i hvertfall B-godkjenning eller frem til jeg hadde en ny hund å jobbe med. Så jeg tror ikke jeg hadde tatt den ut av tjeneste før jeg hadde en ny hund på samme nivå, men jeg hadde ikke satset på å ha kun den hunden.

Det er jo en grunn til at man kun aksepterer en svak grad på tjenestehunder, nettopp fordi det er en kostbar og tidkrevende utdannelse. Men her har fører en mulighet til å bygge opp sin egen kompetanse også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg i det gamet der og ser hvor mye det kreves av hunden. Det er virkelig tung og det krever at hunden er i topp form. Det krever mye av fører og det krever mye av de som er med og trener hunden din opp til å bli godkjent. Så nei jeg ville ikke utsatt hunden for det, ikke gjort det for min egen del(heller trent litt hjemme for gøy), og ikke latt andre bruke tid på å hjelpe å få hunden godkjent. Det er virkelig synd men desverre så tror jeg at den type "jobb" er for friske hunder og jeg vet at det står en eller annen plass at hundene som trenes og utdannes i NRH skal være 100%friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...