Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en kamerat som fikk tilbake røntgenresultatene i dag, hunden har HD A og AD D. Han er litt over 1 år gammel, og trenes mot redningshund. Han er en golden fra jaktlinjer, middels stor.

Det koster masse tid og penger og utdanne en redningshund, så her må man tenke litt frem i tid. Jeg vet hva jeg tror/mener, men vil høre andre sine tanker.

Hunden skal/og brukes veldig aktivt. I tillegg må hunden være langt over gjennomsnittet fysisk trent. Han skal rundere 800 meter +++, trenes hele året i alle værforhold. De skal gå lange spor (trekker i sele), samt må ha endel hard fysisk trening for å opprettholde formen.

Er dette mulig med en hund som har AD D?

Skrevet

Det som er så vanskelig med slike ting er at det varierer så veldig hvor påvirket hunden blir. Jeg husker når jeg hadde ei tispe med HD som jeg vurderte å operere, da hadde jeg en lang samtale med en leddspesialist på Vetrinærskolen og han sa han hadde sett hunder med svak HD som var invalide og hunder med sterk HD som overhodet ikke var påvirket.

Men dette er en hund det skal legges mye penger og trening i, og jeg har selv sett på Loke hvor mye rundering tærer på kroppen.

Vi måtte slutte helt å rundere pga problemene med bekkenet hans, det var den eneste aktiviteten han rett og slett ble stokk halt av.

Så nei. Jeg tror ikke jeg hadde lagt ned over 100 tusen kroner og ufattelige mange timer i å trene en AA D hund opp til redningshund...Den vil uansett sannsynligvis ikke holde veldig lenge..

Edit: rettet skrivefeil..

Skrevet

Det er forskjell på HD og AA, hunder har mer vekt på fronten.

AA D og den typen belastning hører ikke sammen i min verden.

Skrevet

Rottisen som min kjære hadde (jada, større hund og sånn), hadde D forran. Hun slet med å gå turer i skogen. I tillegg dannet hun ikke magemuskler fordi hun feilbelastet seg til de grader når hun gikk, så hun gikk og vraltet. Ser ikke helt for meg at rundering og sånn er godt for denne hunden dessverre :(

Skrevet

Er det ikke noen regler på leddstatus på redningshunder lengre? Mente det var max C en gang i tiden, eller kanskje jeg har drømt...

Var C tidligere ja :) Aner ikke hva det er nå lenger dessverre

Skrevet

Enig med resten. Hadde ikke vurdert det en gang.

Legge så mye tid og penger i en hund man ikke sikkert har til den er 3 år engang virker litt drøyt.

(man vet aldri hvor lenge man har AD og HD bikkjene sine)

Forrige hunden jeg hadde som hadde albue problemer, han hadde til og med AD:A, men pga feilbelastning utviklet han forkalkninger alikevel, han ble 3 år og 3 mnd.

AD problemer er noe dritt og mesteparten av vekta til hunden er på framparten, så ekstreme belastninger bør man unngå.

Feilbelaster hunden blir det blir omtrent umulig å bygge en skikkelig muskelmasse. Med mindre man legger mye tid og innsats i vanntredemølle/svømmetrening i tillegg til masse balansetrening.

Når jeg fikk diagnosen til Emma så la jeg vekk alle planer jeg hadde med henne, det var ikke noe gøy å bruke mye penger og tid på kurs og trening når bikkja mest sannsynlig ikke ble så gammel.

Skrevet

Jeg ville ikke satset. Én ting er at det koster mye tid, penger og energi, en annen ting er at hunden kanskje er en type som ikke viser så godt smerte. Jeg ville gått konstant og bekymret meg for om jeg brukte hunden for hardt, og om den hadde vondt. Jeg ville ikke gitt opp hunden, men kanskje bedrevet en aktivitet som ikke er så belastende og ikke krever så mye som å utdanne redningshund gjør så lenge den ikke virker smertepåvirket.

Skrevet

Tusen takk for alle sammen :) Det er dessverre slik jeg også tenker. Det er synd med tanke på at det er en veldig bra hund, som allerede har kommet ganske langt.

Skrevet

Tusen takk for alle sammen :) Det er dessverre slik jeg også tenker. Det er synd med tanke på at det er en veldig bra hund, som allerede har kommet ganske langt.

Hvis det er den jeg tror det er, er det en kjempe god hund ja. Synd er det uansett!

Skrevet

Tja, jeg tror jeg hadde sett an hunden jeg.. Om hunden har kommet langt er en talentfull hund og har gode anlegg og god fysikk, så tror jeg at jeg hadde trent hunden frem til i hvertfall B-godkjenning eller frem til jeg hadde en ny hund å jobbe med. Så jeg tror ikke jeg hadde tatt den ut av tjeneste før jeg hadde en ny hund på samme nivå, men jeg hadde ikke satset på å ha kun den hunden.

Det er jo en grunn til at man kun aksepterer en svak grad på tjenestehunder, nettopp fordi det er en kostbar og tidkrevende utdannelse. Men her har fører en mulighet til å bygge opp sin egen kompetanse også.

Skrevet

Nå er jeg i det gamet der og ser hvor mye det kreves av hunden. Det er virkelig tung og det krever at hunden er i topp form. Det krever mye av fører og det krever mye av de som er med og trener hunden din opp til å bli godkjent. Så nei jeg ville ikke utsatt hunden for det, ikke gjort det for min egen del(heller trent litt hjemme for gøy), og ikke latt andre bruke tid på å hjelpe å få hunden godkjent. Det er virkelig synd men desverre så tror jeg at den type "jobb" er for friske hunder og jeg vet at det står en eller annen plass at hundene som trenes og utdannes i NRH skal være 100%friske.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...