Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med AD D, satse?


Marthe
 Share

Recommended Posts

Jeg har en kamerat som fikk tilbake røntgenresultatene i dag, hunden har HD A og AD D. Han er litt over 1 år gammel, og trenes mot redningshund. Han er en golden fra jaktlinjer, middels stor.

Det koster masse tid og penger og utdanne en redningshund, så her må man tenke litt frem i tid. Jeg vet hva jeg tror/mener, men vil høre andre sine tanker.

Hunden skal/og brukes veldig aktivt. I tillegg må hunden være langt over gjennomsnittet fysisk trent. Han skal rundere 800 meter +++, trenes hele året i alle værforhold. De skal gå lange spor (trekker i sele), samt må ha endel hard fysisk trening for å opprettholde formen.

Er dette mulig med en hund som har AD D?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så vanskelig med slike ting er at det varierer så veldig hvor påvirket hunden blir. Jeg husker når jeg hadde ei tispe med HD som jeg vurderte å operere, da hadde jeg en lang samtale med en leddspesialist på Vetrinærskolen og han sa han hadde sett hunder med svak HD som var invalide og hunder med sterk HD som overhodet ikke var påvirket.

Men dette er en hund det skal legges mye penger og trening i, og jeg har selv sett på Loke hvor mye rundering tærer på kroppen.

Vi måtte slutte helt å rundere pga problemene med bekkenet hans, det var den eneste aktiviteten han rett og slett ble stokk halt av.

Så nei. Jeg tror ikke jeg hadde lagt ned over 100 tusen kroner og ufattelige mange timer i å trene en AA D hund opp til redningshund...Den vil uansett sannsynligvis ikke holde veldig lenge..

Edit: rettet skrivefeil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottisen som min kjære hadde (jada, større hund og sånn), hadde D forran. Hun slet med å gå turer i skogen. I tillegg dannet hun ikke magemuskler fordi hun feilbelastet seg til de grader når hun gikk, så hun gikk og vraltet. Ser ikke helt for meg at rundering og sånn er godt for denne hunden dessverre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med resten. Hadde ikke vurdert det en gang.

Legge så mye tid og penger i en hund man ikke sikkert har til den er 3 år engang virker litt drøyt.

(man vet aldri hvor lenge man har AD og HD bikkjene sine)

Forrige hunden jeg hadde som hadde albue problemer, han hadde til og med AD:A, men pga feilbelastning utviklet han forkalkninger alikevel, han ble 3 år og 3 mnd.

AD problemer er noe dritt og mesteparten av vekta til hunden er på framparten, så ekstreme belastninger bør man unngå.

Feilbelaster hunden blir det blir omtrent umulig å bygge en skikkelig muskelmasse. Med mindre man legger mye tid og innsats i vanntredemølle/svømmetrening i tillegg til masse balansetrening.

Når jeg fikk diagnosen til Emma så la jeg vekk alle planer jeg hadde med henne, det var ikke noe gøy å bruke mye penger og tid på kurs og trening når bikkja mest sannsynlig ikke ble så gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke satset. Én ting er at det koster mye tid, penger og energi, en annen ting er at hunden kanskje er en type som ikke viser så godt smerte. Jeg ville gått konstant og bekymret meg for om jeg brukte hunden for hardt, og om den hadde vondt. Jeg ville ikke gitt opp hunden, men kanskje bedrevet en aktivitet som ikke er så belastende og ikke krever så mye som å utdanne redningshund gjør så lenge den ikke virker smertepåvirket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle sammen :) Det er dessverre slik jeg også tenker. Det er synd med tanke på at det er en veldig bra hund, som allerede har kommet ganske langt.

Hvis det er den jeg tror det er, er det en kjempe god hund ja. Synd er det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg tror jeg hadde sett an hunden jeg.. Om hunden har kommet langt er en talentfull hund og har gode anlegg og god fysikk, så tror jeg at jeg hadde trent hunden frem til i hvertfall B-godkjenning eller frem til jeg hadde en ny hund å jobbe med. Så jeg tror ikke jeg hadde tatt den ut av tjeneste før jeg hadde en ny hund på samme nivå, men jeg hadde ikke satset på å ha kun den hunden.

Det er jo en grunn til at man kun aksepterer en svak grad på tjenestehunder, nettopp fordi det er en kostbar og tidkrevende utdannelse. Men her har fører en mulighet til å bygge opp sin egen kompetanse også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg i det gamet der og ser hvor mye det kreves av hunden. Det er virkelig tung og det krever at hunden er i topp form. Det krever mye av fører og det krever mye av de som er med og trener hunden din opp til å bli godkjent. Så nei jeg ville ikke utsatt hunden for det, ikke gjort det for min egen del(heller trent litt hjemme for gøy), og ikke latt andre bruke tid på å hjelpe å få hunden godkjent. Det er virkelig synd men desverre så tror jeg at den type "jobb" er for friske hunder og jeg vet at det står en eller annen plass at hundene som trenes og utdannes i NRH skal være 100%friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...