Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen biter hele tiden


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg fikk en valp for snart to uker siden, og nå er han litt over 3 måneder. Han er verdens beste hund når han bare er snill, men problemer er at han kan bli enormt harhendt. Har hatt valp før, men den var ikke så full i energi hele tiden når den va våken, som den her.

Jeg har prøvd det å hyle som en valp å gå bort, men problemet er at han bare kommer å biter kjempe hardt i bena mine og leggene osv, kan ikke en gang sitte i benken uten at han hopper mot meg eller andre og biter! Nytter ikke å snu meg vekk å ikke gir han oppmerksomhet når han står å biter i bena mine så jeg må konsentrere meg hardt for å ikke hyle av smerte.

Jeg gir den oppmerksomhet omtrent hele tiden, de eneste gangene jeg tar meg tid til meg selv er når han sover, så det kan ikke være problemet. Han biter også alt for mye på møbler. Det er enormt frustrerende, fordi jeg gir han tyggebein istedenfor og roser han som bare det når han tygger på det i stedet, men med en gang jeg ser en aen vei er han tilbake å biter på alt han ikke skal.

Folk tør ikke lenger å gå over gulvet når hunden er i det humøret, og det er enormt trist at unger som kommer på besøk ikke vil være der pga de ser hunden biter oss andre osv, så vi må bære dem rundt over alt, for de tør ikke gå på gulvet. Jeg har jo gjort alt som står på nettet omtrent, men han blir bare verre føler jeg. Jeg er klar over at han bare er en liten valp som klør i tennene, men hvorfor ikke bite på tyggebeinet sitt istedenfor møbler, å ikke bite oss mennesker så utrolig hardt? Hvorfor gjør han dette og hvordan skal jeg klare å få han til å slutte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikkje alltid vere så enkelt nei. Men lille kvalpen er kun 3 mnd. og klør nok fælt i munnen på grunn av tenner som detter ut og poppar opp. Frøkna her var også føl til og bite, spesielt i buksebeinet/leggen, så eg lærte ho kommandoen nei, og det funka veldig bra. I tillegg fekk ho eit tonn med bein (sjølvsagt kun eit om gangen) som ho kunne gnage på, samt leikar og fyllte kongar. Så hadde ho noko anna å tenkje på enn å bite på alt og alle.

Men kvifor gir du oppmerksom til kvalpen heile tida med unntak av når den sover?

Biter kvalpen på møblar ville eg prøvd med GettOff spray eller andre ting som kan vere ekkelt for hundar og andre dyr. Er ikkje alltid det funkar, men er jo verdt eit forsøk. Men også her ville eg rett og slett lært inn kommandoen nei.

Går vel også an til å "stenge" kvalpen ute frå flokken ved å forlate rommet, snu seg vekk og oversjå atferden. Men det er vel også blant det vanlege som står på nettet såh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel fordi jeg bare har hatt han to uker enda, og jeg ikke klarer å ta øynene fra han :) Så da blir det til at jeg gir han mye oppmerksomhet. Kan prøve den sprayen på møbler ja, han har kong og bein så :) Men hvordan skal jeg lære han at nei betyr nei, sier jo strengt nei om han biter for hardt, men virker bare som han synes det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid det tar før valpebitingen gir seg er veldig variabelt. Det viktige er å velge en metode og holde seg til den og å ha tålmod.

Å lære den nei kan du gjøre på forskjellige måter, jeg foretrekker å bruke godbiter som jeg viser hunden og når den strekker seg frem for å ta den gjemmer jeg den vekk imens jeg sier 'nei' før jeg gir den en annen godbit fra den andre hånda. Så tar jeg det gradvis frem til den 'behersker' seg.

Veldig klønete forklart merker jeg, men jeg er trøtt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja valpen min også biter og biter på leggene, tær, legger og klærne mine så de blir hull i, og hun biter hardt. Har også prøvd rådene over her og lest på nettet. Valpen min synes også det bare blir kjempegøy og blir mere ivrig når jeg sier nei og tar henne bort da biter hun bare enda mere. Jeg gir henne tyggebein og tyggeleker men beina mine er de mest intressange å bite på :P hehe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til valpebiting så er det lett å prøve mange ulike metoder. Valpen vil ha oppmerksomhet og får det som regel når den biter. Om den får positiv eller negativ oppmerksomhet betyr mindre, den får oppmerksomhet og det vil den ha. Å ikke gi den oppmerksomhet er effektivt, men det betyr ikke at man bare skal la den få lov å holde på. Når den starter så forlat hunden. Gå i et annet rom, gå opp i sofaen der den ikke når deg, eventuelt sett hunden bak en grind slik at den ikke kommer til.

Nå har jeg ikke hatt noen notoriske bitere, men det har vist seg uhyre effektivt å gjøre det på denne måten. I valpens hode så blir det slik: å nei, matmor går og jeg blir forlatt. Det tar ikke lange tiden før den forstår at om den holder på slik så blir ting kjedelig og den blir utelatt fra det gode selskap.

Forsøk å gi hunden oppmerksomhet ute ved at du er den morsomme som har leker osv. Tren innkalling og andre ting der belønningen er å gjøre noe morsomt med deg. Inne kan du gi den tyggebein eller andre rolige akiviteter som den kan holde på med alene. Klart den skal få oppmerksomhet inne også, men mer i form av kos når den er trøtt f.eks. Det morsomme foregår ute oginne er det mer rolig. De lærer dette rimelig raskt om man prøver å være litt konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte et lass med tørkete tyggeting som f.eks. tørket oksemuskel (den som falt best i smak hos valpen her) og fordelte dem rundt omkring i huset - det viktigste var at det alltid lå et sånt innen rekkevidde for oss. Så hver gang valpen forsøkte å bite oss, så grep vi et tyggebein og stappet det inn i munnen på valpen. "DEN kan du bite i" sa vi med lys og vennlig stemme. Forsøkte valpen å "spytte ut" tyggetingen og ta fingrene eller leggene våre, gjentok vi bare. Vær sta! Det er bare og fortsette! Vi hadde f.eks. sånne tyggebein liggende på armlenet på sofaen, stuebordet, kjøkkenbordet, ja overalt. Et par på gulvet også, for å gi valpen sjanse til å velge riktig selv.

Det tok faktisk ikke mer enn et par uker før valpen skjønte at hver gang den tygde på OSS, så fikk den konsekvent et sånt tyggebein stappet inn, så det begynte å demre for den at det måtte vel bety noe... :D Så begynte valpen faktisk å velge tyggebeina istedet :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut ;)

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...