Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel - Bjeffing


mortenna
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen.

Vi overtok i sommer verdens flotteste og snilleste Tibbegutt. Han er 1,5 år og er vannvittig snill.

Det eneste problemet vi har med han nå, er at han bjeffer nor voldsomt og blir veldig aggressiv hvis vi møter på større hunder. Hvis vi møter mindre hunder, eller hunder på hans størrelse, blir han bare veldig nysgjerrig og kontaktsøkende.

Vi prøver å irettesette han når han begynner å bjeffe og knurre, men han bare ignorerer oss og fortsetter.

Er det noen som har tips til hva vi kan gjøre?

Jeg vil ikke ha en hund som må irettesettes hardt fysisk, og vil heller ikke ha en hund jeg må si "nei" til under hele gåturen. Jeg vil ha en blid og fornøyd hund som takler det meste med et smil :)

Hjemme bjeffer han aldri, og blir aldri aggressiv.

HJELP!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en blid og fornøyd hund som takler det meste med et smil :)

Hjemme bjeffer han aldri, og blir aldri aggressiv.

HJELP!

Det vil alle :)

Men man må også ta hensyn til hunden sin og hvordan den har det. Det virker som han er usikker på større hunder, og da ville jeg latt ham slippe det, iallefall for en periode. Så når dere møter andre store hunder kan han heller komme til deg og få godbiter, dere kan trene sitt og bli e.l. Prøv å hold avstanden til den møtende hunden så stor at han klarer å ikke begynne å bjeffe.

Han er også i en litt vanskelig alder med mye hormoner - så jeg syntes han høres ganske så grei ut jeg. :)

Hvis dere jobber med dette en stund kan det hende han syntes større hunder blir greit igjen når han har blitt litt eldre. Det hjelper også om han kan få en stor hund som venn, en å bli trygg på, istedet for å hele tiden møte nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 years later...

Hei. Har en tibetansk spaniel på snart 2 år. 
han bjeffer noe sykt mye hver gang vi går forbi andre hunder. Om det er store eller småe har ingenting å si. 
han er veldig hormonell nå. 
han er en sosial hund, og har bor i huset med en husky. 
ingenting fungere. Nesten så han blir hypnotisert! Helt borte! 
prøvd å korrigere, prøvd god biter, holdt avstand, lot han hilse på.. når hilser på roer seg ned. Men fortsette å bjeffe med en gang vi går videre.. 

håper nå det er bare en periode mens han e så hormonell. 
 

noen som vet eller kan hjelpe med noen tips hva æ kan gjøre så vi får en fin, rolig tur:) 

ellers bjeffer han aldri, leker fint og er blid og fin liten gutt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...