Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington Terrier


Recommended Posts

Skrevet

Opprinnelsesland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:

Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov.

Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig.

Atferd/Temperament:

Livlig og sporty, full av selvtillit.

Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt.

Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs.

Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit.

Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.

Nesebrusk: Sort hos blå og blå - og tanfargete hunder, brun hos lever - og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor.

Snuteparti: Godt utfylt under øynene.

Lepper: Stramme, uten leppefold.

Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever - og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne.

Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen.

Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene.

Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer.

Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden.

Overlinje: En naturlig lendebue.

Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein.

Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje.

Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena.

Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer.

Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels:

Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti.

Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder.

Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

  • 5 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!

Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen?

Stemmer forresten for flere bilder :)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Guest Yellow
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen? Stemmer forresten for flere bilder :)Sent fra min D6503 via Tapatalk

Snakket med en noen eiere av rasen da jeg digger denne selv, og inntrykket jeg har fått er at de sjelden er hunder som flyr på andre tilsynelatende uten grunn, men at de kan være tøffe og kan svare tilbake istedenfor å løpe andre vei.

Bodde en i området jeg tidligere bodde, og kom i prat og hun fortalte at hunden var blitt angrepet av en Schæfer, reaksjonen på han var å løpe under magen på den andre og bite seg fast der. :lol: Ellers en "overlegen" hund mot min hann og brydde seg egentlig lite om fremmede hunder, lik min egen slik sett.

Skrevet

Min hann var ganske rasende på andre hanner. Han hadde også sine beste venner blant hanner. Ikke veit jeg hvem han valgte som venn og hvem som skulle dø og hvorfor. Men han var lynkjapp og beit hardt, slapp, spurta rundt og beit igjen. Den han sloss med, hadde aldri en tjangs til å få inn noe som helst og jeg hadde ikke sjangs til å få tak i ham, så vi unngikk å hilse på fremmede hunder. Løse hundetreff i skauen og på sletter, var aldri noe problem. Bortsett fra dette, var han verdens mest elskelige hund. Hans "onkel" da han vokste opp, var verdens snilleste pitbull. Da han ble kjønnsmoden dengte pitbullen ham og ville ikke være bestevenn mer. Om det hadde noe å si for hans hat mot andre hanner, vet jeg ikke.

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Min kortvarige erfaring med ei tispe var at de er mye mildere enn andre terriere.

Mozza så jeg aldri vise aggresjon mot andre hunder uansett kjønn.

Men de har jakt.

Jeg synes pelsen var grei når den var kort.

Edit: kom på en episode. Schæfertispa som hadde flydd på alle andre hunder i gata siktet seg inn Mozza. Da sto Mozza bredbent og brølte så schæferen snudde :|

Vesle myke tøtta, liksom...

  • 2 years later...
Skrevet

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser.

Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller.

De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. 

Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder.

Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P

Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt.

Veldig frisk rase med høy levealder. 

Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...