Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington Terrier


Recommended Posts

Skrevet

Opprinnelsesland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:

Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov.

Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig.

Atferd/Temperament:

Livlig og sporty, full av selvtillit.

Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt.

Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs.

Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit.

Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.

Nesebrusk: Sort hos blå og blå - og tanfargete hunder, brun hos lever - og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor.

Snuteparti: Godt utfylt under øynene.

Lepper: Stramme, uten leppefold.

Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever - og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne.

Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen.

Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene.

Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer.

Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden.

Overlinje: En naturlig lendebue.

Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein.

Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje.

Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena.

Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer.

Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels:

Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti.

Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder.

Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

  • 5 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!

Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen?

Stemmer forresten for flere bilder :)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Guest Yellow
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen? Stemmer forresten for flere bilder :)Sent fra min D6503 via Tapatalk

Snakket med en noen eiere av rasen da jeg digger denne selv, og inntrykket jeg har fått er at de sjelden er hunder som flyr på andre tilsynelatende uten grunn, men at de kan være tøffe og kan svare tilbake istedenfor å løpe andre vei.

Bodde en i området jeg tidligere bodde, og kom i prat og hun fortalte at hunden var blitt angrepet av en Schæfer, reaksjonen på han var å løpe under magen på den andre og bite seg fast der. :lol: Ellers en "overlegen" hund mot min hann og brydde seg egentlig lite om fremmede hunder, lik min egen slik sett.

Skrevet

Min hann var ganske rasende på andre hanner. Han hadde også sine beste venner blant hanner. Ikke veit jeg hvem han valgte som venn og hvem som skulle dø og hvorfor. Men han var lynkjapp og beit hardt, slapp, spurta rundt og beit igjen. Den han sloss med, hadde aldri en tjangs til å få inn noe som helst og jeg hadde ikke sjangs til å få tak i ham, så vi unngikk å hilse på fremmede hunder. Løse hundetreff i skauen og på sletter, var aldri noe problem. Bortsett fra dette, var han verdens mest elskelige hund. Hans "onkel" da han vokste opp, var verdens snilleste pitbull. Da han ble kjønnsmoden dengte pitbullen ham og ville ikke være bestevenn mer. Om det hadde noe å si for hans hat mot andre hanner, vet jeg ikke.

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Min kortvarige erfaring med ei tispe var at de er mye mildere enn andre terriere.

Mozza så jeg aldri vise aggresjon mot andre hunder uansett kjønn.

Men de har jakt.

Jeg synes pelsen var grei når den var kort.

Edit: kom på en episode. Schæfertispa som hadde flydd på alle andre hunder i gata siktet seg inn Mozza. Da sto Mozza bredbent og brølte så schæferen snudde :|

Vesle myke tøtta, liksom...

  • 2 years later...
Skrevet

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser.

Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller.

De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. 

Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder.

Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P

Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt.

Veldig frisk rase med høy levealder. 

Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...