Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki?


Bellare
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kjenner nesten ikke rasen min igjen her jeg. Av de åtte jeg har hatt er det tre av dem som var en smule vanskelig mht innkalling. Den ene endret seg da han kom over tenårene og utferdstrangen

Hermes + Hermesen = må jo bare bli en liten Hermeline med fire lange bein det her Med fare for å virke inhabil; Mocca er virkelig en nydelig liten skapning. Hun er søt, rar, morsom, festlig, allti

Næmmen, det var da veldig hyggelig, blir litt jeg nå. Men uansett, jeg hjelper gjerne til. Det viktigste, syntes jeg, er at man finner SIN valp, ikke hvilken oppdretter den kommer fra.

Japp, det har jeg. Har et par vakre og brukandes kandidater, men vil sjekke helsestatus først så jeg har ikke lyst si noe om hvem ennå. Og hun er bare 16 mnd så jeg har god tid :)

Jammen det er jo fullt forståeleg :) Føler meg i grunn veldig masete no :icon_redface: men veit du ca. kva år du ønskar å sette kull på Mocca?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen det er jo fullt forståeleg :) Føler meg i grunn veldig masete no :icon_redface: men veit du ca. kva år du ønskar å sette kull på Mocca?

Bare mas du, det er sånn man får vite ting (sa hun, som ble kalt lille frøken hvada som liten, hihi) :)

Mocca er fremdeles en veldig valpete frøken selvom hun kroppsmessig har satt seg bedre til de siste mnd. Men hodet skal også være med, er ikke bare kropp som teller. Så pr idag tenker jeg tidligst 2013. Jeg vil hun skal få utvikle seg nok, både kropp og hode, og også gjerne vise at hun duger både i ringen og på banen. Og pr nå er hun altfor "barn" om du skjønner. Hun er morsom og festlig og skjønner ikke helt livets alvor ennå så jeg tror ikke hun er klar for mamma-rollen på minst ett år eller helst to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mas du, det er sånn man får vite ting (sa hun, som ble kalt lille frøken hvada som liten, hihi) :)

Mocca er fremdeles en veldig valpete frøken selvom hun kroppsmessig har satt seg bedre til de siste mnd. Men hodet skal også være med, er ikke bare kropp som teller. Så pr idag tenker jeg tidligst 2013. Jeg vil hun skal få utvikle seg nok, både kropp og hode, og også gjerne vise at hun duger både i ringen og på banen. Og pr nå er hun altfor "barn" om du skjønner. Hun er morsom og festlig og skjønner ikke helt livets alvor ennå så jeg tror ikke hun er klar for mamma-rollen på minst ett år eller helst to.

Yesyes, I see, I see :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikkje så vanleg med sjokolade/tan eller er det berre eg som har glømt å pusse brillene i dag? Føler eg har bladd gjennom alle oppdrettarsidene som er linka til på Saluki Norge si side utan å finne fleire. Er stort sett crem/gyllen, black/tan og grizzle. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett, sjokolade er sjelden og det er vel bare hos Tøfflus du vil kunne få det i Norge om jeg husker rett.

Oooh. Men då er vel saken eigentleg greit då. Trur eg. Sjokolade/tan fargen er jo ein nydeleg farge! Haff, får lyst til å sende mail/ringe eg :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som katteeier synes jeg egentlig det er litt bekymringsfult at hunder med såpass jaktinstinkt slippes løs når innkalling "stort sett går greit" :hmm:

Skjønner selvsagt bekymringen. Whippeten vår tar blir tullerusk når han ser katter, hadde garantert jaget dem om han får sjansen. Hva som hadde skjedd vet jeg ikke. Jeg tror ikke han hadde drept en katt alene (usikker på om han i det hele tatt hadde klart det alene), men han kunne nok både skadet og blitt skadet (katten er jo ikke ufarlig når den forsvarer seg den heller). Men, Hermes er løs ute i hagene flere ganger hver dag, og hagen er ikke inngjerdet. Jeg vet ikke om kattene i området bare er veldig smarte, for de kommer ikke inn på Hermes sitt "territorium". Han er løs på tur i skogen, hvor katten sjelden befinner seg. Kommer på innkalling, men vi kan jo ikke være 100% sikre hvis han ser noe han vil jage - slik er det nok med alle hunder med jaktinstinkter.

Vi syns det er synd at han reagerer slik på katter. Skulle gjerne hatt katt selv, men vil nok ikke la en liten kattunge risikere å bli tatt av Hermes (har lyst å tro at han ville reagert annerledes inne, og er helt sikker på at vi kunne trent han til å la katten være inne, men det er ikke helt rettferdig ovenfor katten å la han være "eksperimentet"). Hadde han vokst opp med katt hadde det nok vært annerledes.

En saluki, og andre hunder med jaktinstinkt, må få løpe løs som andre hunder. De har et like stort behov for det som de fleste andre, og har særlig behov for å bruke kraften og energien sin. Men det er på eiers ansvar. Som det er med andre hundeeiere.

Er salukien typisk "passiv" til andre hundar, eller veldig sånn at dei VIL hilse? Er jo sjølvsagt individuelt frå hund til hund, men sånn generelt sett liksom. Kva er typisk for dei?

Jeg går av og til tur med en som har to salukier. Den ene, den eldste, kunne ikke brydd seg mindre om Hermes og andre hunder. Den andre, og den yngste, er veldig sosial og vil helst leke og herje på hele tiden (den er enda bare et knapt år gammel, så den roer seg nok litt). Men har inntrykk av at salukien kan være mer avmålt, og ser an andre hunder. En voksen saluki tipper jeg ikke trenger å hilse på hvermann.

Du får trøste deg med at det blir noen år til neste kull. Men det er planlagt på Mocca da, så klarer du stå imot der erru god :lol:

Hm... kan "noen år" bety sånn omtrent to år? :wave: Da er vi klar for salukivalp i hus! (Tror jeg, enda litt discussion med kjære samboer, men jeg vil, jeg vil, jeg vil...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En saluki, og andre hunder med jaktinstinkt, må få løpe løs som andre hunder. De har et like stort behov for det som de fleste andre, og har særlig behov for å bruke kraften og energien sin. Men det er på eiers ansvar. Som det er med andre hundeeiere.

Staaakars mormor og besten, eg kjem til å besøke dei alt for ofte og kapre alle bøane deira for frislepp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... kan "noen år" bety sånn omtrent to år? :wave: Da er vi klar for salukivalp i hus! (Tror jeg, enda litt discussion med kjære samboer, men jeg vil, jeg vil, jeg vil...)

Noe sånt ja så bare start å "diskutere" med din kjære samboer du :) Eller ennå bedre, sørg for at hun møter Mocca, da MÅ hun bli "solgt" :lol:

Ang saluki og katter. Det er ikke slik at de automatisk går inn for å jage/drepe dem. De kan fint vennes til katter, men det er forskjell på husets og andres katter. Min eldste er vokst opp med katt og etter mange år borte fra den og vi besøkte gamle hjemmet, var det som om "å ja, er det deg" og no probs. Flere av mine "valper" bor også i kattehjem uten problemer. I et hjem var kattene der før valpen, i et annet hjem kom valpen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe sånt ja så bare start å "diskutere" med din kjære samboer du :) Eller ennå bedre, sørg for at hun møter Mocca, da MÅ hun bli "solgt" :lol:

Hun er forsåvidt solgt allerede, og syns Mocca er kjempefin :) Spørsmålet er om det er nok, men jeg tror nok vi kommer til enighet.

Møtes må vi uansett, det hadde vært kjekt. Synd vi tar toget direkte til Gjøvik når vi skal til Toten i julen, så vi har ikke særlig tid i Oslo. Men neste år blir det nok flere turer over.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd vi tar toget direkte til Gjøvik når vi skal til Toten i julen, så vi har ikke særlig tid i Oslo.

Berre sånn litt ut av det blå. Du bur i Bergen? Ca. kor lang tid tar det med tog frå Bergen til Oslo/Drammen? Og finst det sider med prisoversikt? Har null peiling på tog greier, men sånn tatt i betraktning i forhold til fly og bil liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre sånn litt ut av det blå. Du bur i Bergen? Ca. kor lang tid tar det med tog frå Bergen til Oslo/Drammen? Og finst det sider med prisoversikt? Har null peiling på tog greier, men sånn tatt i betraktning i forhold til fly og bil liksom :P

Du kan bestille togbilett på www.nsb.no. Der er det informasjon om pris og beregnet tid. Tar ca 6,5/7,5 timer til Oslo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har null peiling på tog greier, men sånn tatt i betraktning i forhold til fly og bil liksom :P

Etter vi fikk hund, og siden vi ikke har bil, så har tog blitt løsningen - syns egentlig tog er det greieste også, slapper av på tog jeg, og det gjør Hermes også. Tar vel 6-7-8 timer til Oslo. Du må ringe for å bestille billett til hund. Er gratis for en sånn liten en som du har, men du må ringe for å si ifra om det likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat Hermes:

Hm... kan "noen år" bety sånn omtrent to år? :wave: Da er vi klar for salukivalp i hus! (Tror jeg, enda litt discussion med kjære samboer, men jeg vil, jeg vil, jeg vil...)

Svar:

Din kjære samboer er med, såfremt vi har bil og egnet sted å bo. Salukier er så fiiine!

Tøfflus: Det er som Hermes sier, jeg er egentlig allerede solgt når det gjelder Mocca, hun ser helt nydelig ut. En mini-Mocca i hus hadde vært lykke.

Når det gjelder det å ha tilgang på områder å løpe løs så ser jeg virkelig fordelen med å ha bil. Vi har heldigvis skogen og fjellet rett ved, men det blir kjedelig å vandre de samme stiene om og om igjen. Fint å kunne kjøre til og utforske nye steder iblant, så det kan være noe å tenke på Bellare.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat Hermes:

Hm... kan "noen år" bety sånn omtrent to år? :wave: Da er vi klar for salukivalp i hus! (Tror jeg, enda litt discussion med kjære samboer, men jeg vil, jeg vil, jeg vil...)

Svar:

Din kjære samboer er med, såfremt vi har bil og egnet sted å bo. Salukier er så fiiine!

Tøfflus: Det er som Hermes sier, jeg er egentlig allerede solgt når det gjelder Mocca, hun ser helt nydelig ut. En mini-Mocca i hus hadde vært lykke.

Når det gjelder det å ha tilgang på områder å løpe løs så ser jeg virkelig fordelen med å ha bil. Vi har heldigvis skogen og fjellet rett ved, men det blir kjedelig å vandre de samme stiene om og om igjen. Fint å kunne kjøre til og utforske nye steder iblant, så det kan være noe å tenke på Bellare.

Hermes + Hermesen = må jo bare bli en liten Hermeline med fire lange bein det her :lol:

Med fare for å virke inhabil; Mocca er virkelig en nydelig liten skapning. Hun er søt, rar, morsom, festlig, alltid full av futt eller bare kosegris. Hun er en Mocca-maser av dimensjoner og når jeg blir lei av alt pratet hennes og setter på strengestemmen kommer hun bitteliten med sørgmodige øyne forsiktig labbende, dytter snutegrevet inn i hånden min eller krabber opp i fanget mitt og velter seg på rygg mens hun strekker den lange snuten sin slik at den ligger inntil kinnet mitt. Man kan jo ikke annet enn å bare elske den lille spurven :wub: Om hun blir noen superstjerne i ringen gjenstår å se, men helt ærlig, det bryr meg mindre, hun er bare deilig å ha i hus den der lille :heart: Ikke er jeg noen habil utstiller heller, men litt skal hun nok raske med seg på sikt. Enn så lenge er hun for ung i hodet til å løpe LC, men viser gode takter så jeg både håper og tror at hun vil modne etterhvert og bli like flink som slekten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo kullbror til Moccabønna og kjenner igjen beskrivelsene. Har fått bort pratingen hans da, med god hjelp av Snusern min som hater sutring, så er ikke så mye sutring på han lenger :lol: Men han er selvutnevnt vakthund. Og jeg truer støtt og stadig med å stripse sammen frembeina hans, for han vil helst sitte klin inntil meg mens jeg holder han i labben. :lol: Men så er han også verdens søteste når han kravler opp fanget og bare kooooooooooooooser. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Salukien min er ekstrem på å "krype under huden min". Hun vet nøyaktig hvilke strenger hun skal spille på for å få meg til å smelte. Vil ligge inntil meg, eller helst oppå. Og får hun ikke det kan hun ligge i sofaen ved siden av meg med en labb borti meg. Hun skal liksom ha den fysiske kontakten uansett. De er bare aldeles hjertegode <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde to ni uker gamle saluki guttevalper innom butikken i dag, fra en oppdretter på Ringerrike tror jeg. Søren så nydelige de var, jeg smeltet helt. Nå må jeg lese mer om denne rasen, for kjenner jeg ble helt fascinert. Mye penere i virkeligheten enn det jeg hadde sett for meg. Gleder meg til de kommer tilbake neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...