Kooikeren - erfaringer?

[Mud]

Hehe, ja.. Vi kikker og kikker på andre raser, men havner tilbake på tolleren hver gang. Kan jo reklamere litt og si at vi har fått en veldig god kontakt med Helene som har Kennel Blazing sun (som på forumet her inne). Ellers kikker vi også på et par oppdrettere i Sverige. Selv om det er spennende med nye raser så merker vi jo at Fanta strengt talt har vært midt i blinken for oss på alle andre måter!

Ang de andre retrieverrasene så synes jeg de er litt store..

En bra toller er en utrolig bra hund. Og mitt inntrykk er at det blir flere og flere bra tollere. Det skled ut, de tok tak i det.

Jeg ville - uten tvil - valgt toller igjen hvis det var min type hund. Jeg valgte jo i sin tid toller fordi jeg var skremt bort av belger, men jeg ble skremt tilbake til belgeren igjen *ler* Det er noe med 'hjerteraser', man kan ikke la et individ ødelegge, spesielt ikke når rasen er blitt såpass mye bedre. Bor en nydelig en i blokka her forresten, herlig og sosial liten skapning. Tipper den er rundt 6 mnd nå.

[soelvd]

En bra toller er en utrolig bra hund. Og mitt inntrykk er at det blir flere og flere bra tollere. Det skled ut, de tok tak i det.

Jeg ville - uten tvil - valgt toller igjen hvis det var min type hund. Jeg valgte jo i sin tid toller fordi jeg var skremt bort av belger, men jeg ble skremt tilbake til belgeren igjen *ler* Det er noe med 'hjerteraser', man kan ikke la et individ ødelegge, spesielt ikke når rasen er blitt såpass mye bedre. Bor en nydelig en i blokka her forresten, herlig og sosial liten skapning. Tipper den er rundt 6 mnd nå.

Ikke sant. Og når vi faktisk ikke føler at hunden kunne vært annerledes på noe som helst vis foruten skavanken hennes så er det vanskelig å velge den bort. Dessuten har jeg jo knapt begynt å få litt kontroll på toller-miljøet. Også skal jeg sette meg inn i enda en? Nei, det blir nok en toller. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet til sommeren kommer... Sukk

[LinL]

Jepp, den kan godt bli en glefser/knurrer om den FÅR LOV. Så her kan eiere gjøre en superinnsats for å få bort den biten. Og jeg er, som dere kanskje skjønner, i overkant engasjert i akkurat dette

Du har også rett i dine antagelser om at det skal MYE og riktig arbeid til for å få en stødig hund. (Noen krever mer arbeid enn andre, selvsagt). Jeg er ingen guru her, og jeg gjør ting på min måte. For skulle jeg har gjort det på mange andre sin måte, hadde Marvin vært en ordentlig drittbikkje. Helt ærlig.

Har du noen tips og triks å dele ang akkurat dette? Må si at vi har prøvd endel, men må nok innrømme at det kanskje ikke har vært konsist og konsekvent nok, når vi egentlig ikke helt vet hvordan vi skal takle det på best mulig måte. Familien har egentlig bare akseptert han som han er, og prøver å unngå at slike situasjoner oppstår. Men hjelp mottas med stor takk! for han er så fantastisk god og snill på alle andre vis

[Milou]

Glefsing og snapping tror jeg kommer av usikkerhet, jeg vil tro at letteste måten å takle det på er bygge et godt grunnlag når hunden er valp (8-12 uker). La den bli trygg på dere og ha mye miljøtrening og sosialisering, og om valpen ikke får dårlige erfaringer så kan det hende det ikke vil bli noe problem overhodet.

(jeg jumper rett inn i diskusjonen her, er jo ikke så veldig aktiv her på sonen egentlig, men snuste innom tråden siden den omhandlet kooiker selvsagt )

[LinL]

Glefsing og snapping tror jeg kommer av usikkerhet, jeg vil tro at letteste måten å takle det på er bygge et godt grunnlag når hunden er valp (8-12 uker). La den bli trygg på dere og ha mye miljøtrening og sosialisering, og om valpen ikke får dårlige erfaringer så kan det hende det ikke vil bli noe problem overhodet.

(jeg jumper rett inn i diskusjonen her, er jo ikke så veldig aktiv her på sonen egentlig, men snuste innom tråden siden den omhandlet kooiker selvsagt )

Han er 3 år gammel, snart 4. Har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder over hodet, men når han ble "voksen" begynte disse faktene. Virker som han er usikker og tror at 'alle' hundene som kommer skal ta han, eller plassen hans. Han er også slik med de andre hundene hjemme, som han er vokst opp med.

[Milou]

Han er 3 år gammel, snart 4. Har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder over hodet, men når han ble "voksen" begynte disse faktene. Virker som han er usikker og tror at 'alle' hundene som kommer skal ta han, eller plassen hans. Han er også slik med de andre hundene hjemme, som han er vokst opp med.

Ooops, trodde det var TS som spurte, sorry :rolleyes2:

[Guest LXT]

Når det er sagt så mange negative ting så kan jo jeg for en gangs skyld komme med noe positivt da ( det er stort sett jeg som kommer med pekefingern i alle sitasjoner;) Kooikern har et veldig stort potensiale som BRUKShund, som jeg tror kunne vært utnyttet bedre og på flere områder. Den har en enorm søksinteresse, og er nok en hund som flere kunne tatt med i rasevurderingene sine, også i forhold til sånne ting. Selv om de utfordringene som er nevnt fortsatt er der. Jeg tror også utviklingen i rasen hadde hatt godt av et litt annet fokus på hva slags hund den egentlig er, og hva den kan brukes til, men de krever nok jobb på en annen måte enn hva enkelte andre raser gjør...

Det er jeg enig i

[Milou]

Han er 3 år gammel, snart 4. Har ikke hatt noen negative opplevelser med andre hunder over hodet, men når han ble "voksen" begynte disse faktene. Virker som han er usikker og tror at 'alle' hundene som kommer skal ta han, eller plassen hans. Han er også slik med de andre hundene hjemme, som han er vokst opp med.

Kan det tenkes han har vondt noe sted? hørtes rart ut at han plutselig ble slik etter at han ble voksen...

sier han ifra før glefsing eller er det uten forvarsel? går han ikke med noen hunder i det hele tatt?

[SandyEyeCandy]

Kan det tenkes han har vondt noe sted? hørtes rart ut at han plutselig ble slik etter at han ble voksen...

sier han ifra før glefsing eller er det uten forvarsel? går han ikke med noen hunder i det hele tatt?

Synes ikke det er rart i det hele tatt at han holder på sånn, jeg, når eierne ikke har vært konsekvente med å vise han at det ikke er sånn man kommuniserer med andre. Kooikere er jo veldig PÅ, og smeller utrolig raskt. For han er det sikker veldig effektivt å oppføre seg sånn.

[Guest LXT]

Har du noen tips og triks å dele ang akkurat dette? Må si at vi har prøvd endel, men må nok innrømme at det kanskje ikke har vært konsist og konsekvent nok, når vi egentlig ikke helt vet hvordan vi skal takle det på best mulig måte. Familien har egentlig bare akseptert han som han er, og prøver å unngå at slike situasjoner oppstår. Men hjelp mottas med stor takk! for han er så fantastisk god og snill på alle andre vis

Tja, nå er kooikern litt sånn så da. Og da synes jeg at man bør bør ta tak i det jo før jo bedre. Det første året var lett som en plett for min del, men da han ble rundt året kom det med Marvin også. Det er sånn man må vite om og forberede seg på. Jeg visste at det ville bli utfordringer da han ble eldre, og det ble det.

Hvis du aksepterer han "som han er", så vil han jo bare fortsette å være sånn. Og hvis dere unngår problemet hele tiden, så vil det være et problem hver gang slike situasjoner dukker opp. Jeg har ihvertfall facet situasjonene og trent på det der og da. Hver ENESTE gang faktisk. Ingen unntak. Jeg har trent masse på passeringer uten å hilse, men også uten å knurre og yppe seg. Det er en del av livet å passere folk og hunder. Og når man har en hund som elsker godis, er det en super måte å trene på. Kontakt og gå fint i bånd og ikke bry seg om hunden(e) som passerer eller er i nærheten. Det tror jeg kan være et greit sted å starte?

Du må være streng og kreve at han oppfører seg. Ihvertfall når den har lært hvordan ting funker og VET hva som er greia. Det har ihvertfall jeg gjort, og det er jeg så glad for i dag. Og jeg synes hunder som kan omgåes andre uten å knurre og glefe er mye triveligere hunder. Det er jo ingen vits i å holde på sånn? Fordi rasen har lett for å bli sånn så må de få være sånn? Den trenger ikke prakkes på andre om den ikke vil, men den trenger heller ikke å glefse og knurre bare fordi den "er" sånn...

Samtidig som jeg tror de har det mye bedre selv også hvis de kan være i nærheten av andre uten å måtte være på allerten hele tiden. Det er ingen grunn til å holde på sånn, men kooikeren har superlett for å gjøre det.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg startet, men jeg tror jeg startet med å sosialisere med alt og alle fra jeg fikk ham i hus. Da han ble eldre og disse faktene kom, så krevde jeg at han skulle oppføre seg og trente spesifikt på at det lønner seg å være grei gutt og ikke mongisgutt. Noen ganger valgte han å drite i alt av konsekvenser og bare kjørte på, og da var ikke jeg pusekatt som klikket meg herfra til månen i håp om at det kanskje skulle roe han altså. Da fikk han jaggu høre det også. Og det gjør jeg den dag i dag også, for nå vet han så godt hva som er lov og ikke. Og nå er han en ganske så grei gutt jevnt over, med meg ihvertfall. For han VET så godt at han ikke kommer noen vei med meg. Er det ikke lov, så er det ikke lov. Og med en kooiker må man nok være mer konsekvent og følge opp hele tiden enn med mange andre raser. Jeg har blitt vant til det, men det var litt uvant og litt slitsomt i starten.

Du må være konsekvent bestandig, det er veldig, veldig viktig altså. Hunden merker så lett på deg/dere om den får kommet unna med ting. Kooikere er så lure på det der, og kan de styre sjappa litt selv så gjør det ofte det. Og da bør du sette en stopper. Ikke vær redd for at hunden ikke tåler at du er streng, for det er bare tull at kooikere ikke tåler det. Men du må finne balansen mellom en trygg hverdag med kjærlighet, og det å sette klare grenser og følge de opp HELE tiden. Back den opp når den er usikker uten å "synes synd på den", men krev at den gjør som du vil. Hvis du ikke orker det bestandig, så vil ikke hunden respektere deg heller. Sorry men sånn er det faktisk Det å være streng kan være at den ikke oppnår goder, du snakker strengt (mange synes sikkert at jeg er veldig morsk når jeg snakker til Marvin, men de vet heller ikke at om han skal høre så må jeg virkelig mene det. Ellers gir han beng. Når andre har passet han og ikke krevd at han hører, så har han herjet som han vil selv) og når du har bedt om noe og krever at den hører osv. Jeg tror ikke jeg klarer å forklare så lett sånn når jeg skriver

Tren og tren, gang på gang. Og sørg for at den oppnår det beste den vet ved å oppføre seg.

Og prøv å sosialisere den med mange ulike trygge hunder så den kanskje kan venne seg til det og like det. Jeg tror kanskje at mange kooikereiere lar de være å ta tak i det og tenker at de får være som de er. Men da blir det ikke noen trivelige hunder heller. Men det er min mening da.

[Guest LXT]

Synes ikke det er rart i det hele tatt at han holder på sånn, jeg, når eierne ikke har vært konsekvente med å vise han at det ikke er sånn man kommuniserer med andre. Kooikere er jo veldig PÅ, og smeller utrolig raskt. For han er det sikker veldig effektivt å oppføre seg sånn.

Jepp, det er nemlig akkurat det.

[Irenen]

Ser ikke ut som LinL har kooiker, men dvergpinscher? Ikke at akkurat det forandrer problemstillingen hennes så mye.

[Guest LXT]

Ser ikke ut som LinL har kooiker, men dvergpinscher? Ikke at akkurat det forandrer problemstillingen hennes så mye.

Sant Men det følger i grunn samme prinsippet. Bare at hun bla ikke har dette velkjente attacket å tenke på

[*Marianne*]

Ikke det at de tingene dere sier ikke gjelder uansett altså, men LinnL snakker vel ikke om en Kooiker ? Uansett, jeg tror kluet er å være konsekvent, å registrere hvilke situasjoner det skjer, og unngå at han selv får sette seg i de situasjonene, og ikke la det bli hans løsning på noe som helst. Ta heller de tidlige tegnene på hva som kommer, å unngå at han får gå videre med flere reaksjoner. Avled, som Marvin sier, og bruk det til å liksom " snappe han ut" når han låser seg i sånne negative reaksjoner...

[LinL]

Jeg har dvergpinscher, men har en kooiker i familien (står i første innlegget jeg skrev tror jeg da?)

Tilsnakk funker ikke, han kommer i et sånt modus hvor han over hodet ikke hører/enser oss, vi bør heller ikke ta på han når han begynner, da skvetter han til og kan glefse etter oss.

Han kan godt leke og ha det gøy med andre hunder, men det skjer når han har lagt seg til, enten på stua, kjøkkenet, hagen, verandaen osv (også hjemme hos andre folk), og de andre hundene også kommer. Han flyr skjeldent på (når han gjør det, biter han ikke, han bare snapper), dette bare når han blir overrasket/ikke ser at de kommer før de plutselig er der. Ellers knurrer han, flekker tenner osv.

Han viser ikke tegn til å ha vondt noen plass, er ellers en glad, trivelig og lydig hund som er aktiv, får lange turer hver dag, får bruke nesa si, lydighet på hjemmebasis- triks og sånt. Så han er fysisk og mentalt godt stimulert i hverdagen

Jeg nevnte dette i tråden bare for å gi min erfaring til TS og for å poengtere at kooikeren kanskje ikke er for 'hvermansen'. Kooikeren tilhører min søster, som ikke visste mye om rasen og var vel egentlig et impulskjøp. Han har hatt 'normal' oppvekst/oppdragelse, møtt forskjellige hunder og mennesker. Jeg tror at han ikke helt har funnet sin plass i husholdningen rett og slett, og er generelt usikker.

Prøver så godt vi/de (jeg bor jo ikke hjemme lengre) kan når vi ser at en situasjon kan oppstå å ta kontakt med han før han enser at de andre er på veg. Roser veldig når han ikke knurrer og når han stopper fordi vi får kontakt med han.

[LinL]

Tja, nå er kooikern litt sånn så da. Og da synes jeg at man bør bør ta tak i det jo før jo bedre. Det første året var lett som en plett for min del, men da han ble rundt året kom det med Marvin også. Det er sånn man må vite om og forberede seg på. Jeg visste at det ville bli utfordringer da han ble eldre, og det ble det.

Hvis du aksepterer han "som han er", så vil han jo bare fortsette å være sånn. Og hvis dere unngår problemet hele tiden, så vil det være et problem hver gang slike situasjoner dukker opp. Jeg har ihvertfall facet situasjonene og trent på det der og da. Hver ENESTE gang faktisk. Ingen unntak. Jeg har trent masse på passeringer uten å hilse, men også uten å knurre og yppe seg. Det er en del av livet å passere folk og hunder. Og når man har en hund som elsker godis, er det en super måte å trene på. Kontakt og gå fint i bånd og ikke bry seg om hunden(e) som passerer eller er i nærheten. Det tror jeg kan være et greit sted å starte?

Du må være streng og kreve at han oppfører seg. Ihvertfall når den har lært hvordan ting funker og VET hva som er greia. Det har ihvertfall jeg gjort, og det er jeg så glad for i dag. Og jeg synes hunder som kan omgåes andre uten å knurre og glefe er mye triveligere hunder. Det er jo ingen vits i å holde på sånn? Fordi rasen har lett for å bli sånn så må de få være sånn? Den trenger ikke prakkes på andre om den ikke vil, men den trenger heller ikke å glefse og knurre bare fordi den "er" sånn...

Samtidig som jeg tror de har det mye bedre selv også hvis de kan være i nærheten av andre uten å måtte være på allerten hele tiden. Det er ingen grunn til å holde på sånn, men kooikeren har superlett for å gjøre det.

Jeg husker ikke helt hvordan jeg startet, men jeg tror jeg startet med å sosialisere med alt og alle fra jeg fikk ham i hus. Da han ble eldre og disse faktene kom, så krevde jeg at han skulle oppføre seg og trente spesifikt på at det lønner seg å være grei gutt og ikke mongisgutt. Noen ganger valgte han å drite i alt av konsekvenser og bare kjørte på, og da var ikke jeg pusekatt som klikket meg herfra til månen i håp om at det kanskje skulle roe han altså. Da fikk han jaggu høre det også. Og det gjør jeg den dag i dag også, for nå vet han så godt hva som er lov og ikke. Og nå er han en ganske så grei gutt jevnt over, med meg ihvertfall. For han VET så godt at han ikke kommer noen vei med meg. Er det ikke lov, så er det ikke lov. Og med en kooiker må man nok være mer konsekvent og følge opp hele tiden enn med mange andre raser. Jeg har blitt vant til det, men det var litt uvant og litt slitsomt i starten.

Du må være konsekvent bestandig, det er veldig, veldig viktig altså. Hunden merker så lett på deg/dere om den får kommet unna med ting. Kooikere er så lure på det der, og kan de styre sjappa litt selv så gjør det ofte det. Og da bør du sette en stopper. Ikke vær redd for at hunden ikke tåler at du er streng, for det er bare tull at kooikere ikke tåler det. Men du må finne balansen mellom en trygg hverdag med kjærlighet, og det å sette klare grenser og følge de opp HELE tiden. Back den opp når den er usikker uten å "synes synd på den", men krev at den gjør som du vil. Hvis du ikke orker det bestandig, så vil ikke hunden respektere deg heller. Sorry men sånn er det faktisk Det å være streng kan være at den ikke oppnår goder, du snakker strengt (mange synes sikkert at jeg er veldig morsk når jeg snakker til Marvin, men de vet heller ikke at om han skal høre så må jeg virkelig mene det. Ellers gir han beng. Når andre har passet han og ikke krevd at han hører, så har han herjet som han vil selv) og når du har bedt om noe og krever at den hører osv. Jeg tror ikke jeg klarer å forklare så lett sånn når jeg skriver

Tren og tren, gang på gang. Og sørg for at den oppnår det beste den vet ved å oppføre seg.

Og prøv å sosialisere den med mange ulike trygge hunder så den kanskje kan venne seg til det og like det. Jeg tror kanskje at mange kooikereiere lar de være å ta tak i det og tenker at de får være som de er. Men da blir det ikke noen trivelige hunder heller. Men det er min mening da.

Du sier veldig mye klokt, og det er kjekt å høre av noen som har erfaring og kan litt. Han virker veldig usikker på seg selv, og kanskje ikke helt skjønner hva andre hunder 'sier'. Han trenger nok konsekvent og konsentrert trening ei stund, og jeg skal absolutt føre alt det du sier videre. Er søsteren min sin hund, og kjøpet var litt på impuls, hun møtte et eksemplar av rasen og snakket med oppdretter og fikk høre bare solskinn av oppdretter. Så hun og resten av oss viste så og si ingenting om rasen, og var ikke forberedt på hva som krevdes. Var ganske lenge i etterkant, da jeg plutselig fattet ordentlig interesse for hund (annet enn å kose og å gå turer ) at jeg begynte å lese og skjønte at dette ikke var rett valg av hund for min søster, eller resten av familien. Er en typisk "tur hund" familie som ikke driver aktivt med hund, og har generelt hatt ukompliserte hunder oppigjennom, og trodde nok at kooikeren også var en ukomplisert rase.

Nå stjeler jeg jo tråden til TS. Så må jeg bare få vise hvor god han er da

[*Marianne*]

En Kooiker reagerer kjapt. Ofte i alle situasjoner. Det er det som gjør dem gode i agility. Og litt vanskelig å leve med. De er laget for å vokte gården/ fange vannrotter/ osv, hvor den har måttet være kjapp. Dette kan også dukke opp i hverdagen, som for eksempel i forhold til andre hunder. Man bør kanskje være ekstra nøye på at han har en egen plass hvor han kan være i fred, hvor de andre hundene kan holde seg unna? Desverre er også ressursforsvar ganske vanlig hos særlig unge kooikere, og det spiller også ofte inn i slike reaksjoner, det kan jo være noe å være litt obs på, og evt fokusere på at det ikke er leker og mat tilgjengelig når flere hunder er sammen. En Kooiker liker ofte " sin egen flokk" best, og kan bli ekstra følsom når det er flere hunder og mennesker som den ikke er med til vanlig tilstede. Hjemme hos mine foreldre er vi som regel fem hunder til sammen, og det er ikke sjelden at Linux går på rommet og legger seg når det blir for mye. Før kunne han takle det ved å bli sur og tverr mot de andre hundene. Nå har han lært seg at det er bedre å gå ut av situasjonen. Så det kan hende at det er noe å tenke på. Se tegnene, og vise han at det er greit å bare gå bort fra situasjonen... Det kan hende man må vise dem at det er greit...

[Guest LXT]

Du sier veldig mye klokt, og det er kjekt å høre av noen som har erfaring og kan litt. Han virker veldig usikker på seg selv, og kanskje ikke helt skjønner hva andre hunder 'sier'. Han trenger nok konsekvent og konsentrert trening ei stund, og jeg skal absolutt føre alt det du sier videre. Er søsteren min sin hund, og kjøpet var litt på impuls, hun møtte et eksemplar av rasen og snakket med oppdretter og fikk høre bare solskinn av oppdretter. Så hun og resten av oss viste så og si ingenting om rasen, og var ikke forberedt på hva som krevdes. Var ganske lenge i etterkant, da jeg plutselig fattet ordentlig interesse for hund (annet enn å kose og å gå turer ) at jeg begynte å lese og skjønte at dette ikke var rett valg av hund for min søster, eller resten av familien. Er en typisk "tur hund" familie som ikke driver aktivt med hund, og har generelt hatt ukompliserte hunder oppigjennom, og trodde nok at kooikeren også var en ukomplisert rase.

Nå stjeler jeg jo tråden til TS. Så må jeg bare få vise hvor god han er da

Veldig søt altså

Det er trist å høre om situasjonen, og hadde hun bodd i nærheten så hadde jeg gjerne møtt henne. Men ser du bor i Lillehammerområdet, og hvis hun bor der også så blir det litt langt

Håper hun finner ut av det, det var en veldig fin kar han der

[Irenen]

Det var en utrolig vakker kooiker da, dem er stilige med pirattegninger :-)

[LinL]

Han er kjempe fin Og kjempe snill og super smart. Lærer triks og sånt kjempe fort

Jeg bor i lillehammer, men er fra trondheim, resten av familien bor der Den interessen for hund som kanskje trengs for å ha kooiker mangler, hun er veldig glad i alle slags dyr, men er mest sellskap, kos og tur, da er det jo ikke riktig rase å velge. Jeg spurte jo om å få ta over kjekkasen når jeg bestemte meg for å skaffe meg egen hund, men han er jo så god og snill og lydig når det kommer til alt annet så hun klarte ikke å gi han fra seg. Det er jo forståelig, men er et kjedelig problem å ha, men han fungerer jo supert ellers så Men skal få satt meg ned med henne og komme med konkrete tips på hvordan hun kan jobbe med han, så blir det nok litt lettere for henne også å iallefall prøve å gjøre noe med det