Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooikeren - erfaringer?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Noen her som har erfaringer med kooikeren? Eller kjenner til den? Hva er deres inntrykk?

Vi vil ha en aktiv hund som gladelig er med på lange turer, agilitytreninger og lydighetstrening. Vi vil ha en hund uten frynsete nerver og masse ståpåvilje. Kan den passe, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har erfaringer med kooikeren? Eller kjenner til den? Hva er deres inntrykk?

Vi vil ha en aktiv hund som gladelig er med på lange turer, agilitytreninger og lydighetstrening. Vi vil ha en hund uten frynsete nerver og masse ståpåvilje. Kan den passe, tro?

Min erfaring, dessverre, er at kooikeren er temmelig ustabil når det kommer til gemytt...

En god kooiker er en super hund, litt myk, men med på det meste.

Bare så synd at de dårlige eksemplarene er de jeg kjenner best til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring, dessverre, er at kooikeren er temmelig ustabil når det kommer til gemytt...

En god kooiker er en super hund, litt myk, men med på det meste.

Bare så synd at de dårlige eksemplarene er de jeg kjenner best til.

Hehe, og vi som vurderer å droppe tolleren pga det samme.. Sukk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så mye erfaring med kooiker, men har en i familien. Han er en raring, han knurrer og glefser (har ikke bitt ennå, men flyr etter de) i hytt og pine til/etter de andre hundene i huset, som han har vokst opp med, og levd med daglig i 3 år. Han har ikke hatt noen dårlige opplevelser med noen andre hunder, men bare er sånn. Han er en kjempe trivelig, god og lydig gutt, men har altså disse teite faktene. Dette skjer da stort sett når han er førstemann inn i et rom, og de andre kommer inn etterpå. Er prøvd mye forskjellig, men han er bare skikkelig usikker på seg selv, og reagerer derfor med å være "første man ut". Fikk også høre at hans bror ble avlivet fordi han var så agressiv, og bet både hunder og barn i den familien. Men dette kan ha noe med avl og oppdretter å gjøre, -sender deg en PM-.

Har også fått høre av andre kooiker eiere og folk som har vært borti rasen at det er endel ustabile kooikere ute å går. Jeg tror det skal MYE og riktig arbeid til for å få en god og stødig kooiker.

Så sett deg godt inn i rasen og vær veldig nøye med valg av valp, sørg for å få treffe både mor og far til den eventuelle valpen. Snakk med andre som har kooiker fra oppdretteren og evt en av foreldrene. Det er mitt tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Deler gjerne min erfaring med kooikeren min Taxi på to og et halvt år. Jeg er er vant med engelsk springer spaniel, og i forhold til den er kooikeren en helt annen type hund.

De sies å være veldig følsomme, myke og reserverte, og det opplever jeg at stemmer til en viss grad. Å bruke kjeft og harde metoder på en kooiker, vil aldri føre til noe positivt, men behandler man dem konsekvent og med positiv forsterkning, samt er en forholdsvis trygg og stabil person, får man en fantastisk hund. Taxi er heller ikke reservert mot hverken fremmede mennesker eller hunder, MEN han kan synes at for eksempel mennesker med rare hatter/klær eller bråkete veldig brå barn kan være litt skummelt. Da reagerer han ved å trekke seg unna og i verste fall boffe litt. Knurre eller glefse skjer aldri. Han har et ekstremt tydelig kroppspråk og er lett å lese. Han er superflink med valper, elsker enhver tispe, men han kan krangle med hannhunder når han er i bånd.

Jeg føler ikke at kooikere i Norge er så fryktelig ustabile, men endel er reservert mot fremmede og litt kranglete med andre hunder av samme kjønn. Men noe nervevrak synes jeg ikke dem er. Selvfølgelig finnes det værre individer, som det gjør i alle raser.

De er små og vakre, men brukshunder i en liten kropp. De krever mye tur og aktivisering, og det skal litt til å slite ut en kooiker fysisk og mentalt. Det er ikke en typisk familie/sofahund, men en hund som har godt potensiale både som lydighets, spor og agilityhund. Jeg trener og konkurrerer i agility med Taxi, men vi trener også lydighetsøvelser, går litt spor, han trekker også på ski og bærer kløv.

Når det kommer til trening, opplever jeg at konsentrasjonen og motivasjonen hos han svinger litt. Om det er alderen eller rasen, er vanskelig å vurdere. Stort sett er han veldig glad, ivrig og entusiastisk.

Dette ble et litt rotete innlegg ser jeg, men jeg synes ikke du skal legge kooikeren helt på hylla i frykt for at de er noen overfølsomme nervevrak. Marianne med Marvin skriver veldig bra om sin erfaring med kooikeren her. Ellers har vi en facebookgruppe som heter "Norske kooikere" hvor det er mye aktivitet, diskusjon og bilder.

Skal se om jeg finner noe mer fornuftig å skrive senere :-) Er litt sliten idag etter en lang dag på stevne.

img_5378.jpg

img_1333.jpg

kooikertreff2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så på både toller og kooiker da jeg skulle ha min første hund, og endte opp med dsg. I samme periode var det mye dårlig gemytt på begge de rasene. Jevnt over har jeg inntrykk av at kooiker og toller er relativt like på gemytt-siden, selv om begge rasene også har blitt bedre siden da.

Har dere vurdert springer spaniel? Kommer for meg litt i samme kategori, men hakket bedre gemytt (her kjenner jeg engelsk bedre enn welsh, sistnevnte kjenner jeg bare til Ellie og hun er kanskje ikke et veldig godt eksempel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta gjerne også kontakt med brukerne *Marvin* og *Marianne* som eier brødrene Marvin og Linux. Det er MYE dårlig mentalitet på denne rasen, og etter erfaringa med Fanta er det kanskje greit å satse på en rase som er hakket mer stabil og ensarta i gemyttet? Dette sier jeg på tross av at jeg elsker Marvin og synes han er en skjønn hund. :) På www.firepoter.wordpress.com kan du lese om hvordan man kan oppleve å leve med en kooiker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte og på det som SandyEyeCandy sier angående Fanta. Jeg har jo lest trådene dine om henne, og sånn sett er kanskje ikke kooikeren det mest safe å satse på. Min erfaring med kooikeren er god, men på enkelte individer tar mykheten og følsomheten litt overhånd. Det er en liten rase med liten genpol.

Det ble nevnt springer spaniel her også (både engelsk og welsh), og absolutt raser å vurdere det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring, dessverre, er at kooikeren er temmelig ustabil når det kommer til gemytt...

En god kooiker er en super hund, litt myk, men med på det meste.

Bare så synd at de dårlige eksemplarene er de jeg kjenner best til.

Jepp, en god kooiker er en super hund, men det kreves mye av eier faktisk. Du kan si hva du vil, men det krever utrolig mye av eier for å få en allround trivelig hund. Og derfor er det superviktig at den som vil kjøpe en kooiker faktisk vet hva h*n går til. Hvis ikke kan jeg nesten garantere at du vil komme til å omplassere den når den kommer i puberteten.

Jeg elsker hunden min, og hadde valgt han på nytt, men jeg har virkelig fått kjørt meg altså. Jeg har gått kurs, lest og lært av andre. Men gud bedre så mye ulike meninger det er når det kommer til "oppdragelse" av kooikern. Det er nesten som at dette ikke er en hund, men noe helt spesielt som ikke tåler noen ting. Og det kan jeg bare si med en gang, at det stemmer IKKE. Bare så det er helt klart. En kooiker tåler at du snakker til den, det gjør jeg med min. Den tåler at du tar tak i den når den hiver seg etter andre og glefser uten tilsynelatende forvarsel (det har den alltid, men du må lære det til å se det. og det tar sekunder fra den er på hilsern til den er på "bråkern". Jeg har nulltoleranse for den slags oppførsel, og min kooiker er en mentalt stabil og flott hund. (Hvis det er en ting jeg kan skryte av når det kommer til min hund). Han har og har hatt mange nykker, og mye er gener som du ikke får gjort noe med. Men mye ligger også på eieren altså. Du får mye den hunden du vil ha, og hvis du skal følge det mange sier om at det liggert latent for kooikern å være sky og skeptisk, så får du det om du roper til folk at bikkja di har lus for at ingen skal komme å hilse.

Ja den er "myk" i den forstand at den lett går ned i kjellern. Den kan lett bli en hund som glefser, knurrer på mennesker og andre hunder. Tisper like gjerne på andre tisper som hanner som mennesker. (Jeg har møtt MANGE av den typen).

Det som er med denne typen hund, er at du bør ha litt formeninger om hva du vil ha på forhånd og velge hund etter det. Oppfyller ikke kooikeren i utgangspunktet det, så vil den ikke komme til å gjøre det i fremtiden heller. Den er på mange måter en sær hund, men blir en supertrivelig hund om du er villig til å følge opp hele tiden.

Får den lov til å snuse litt, sjekker den ut hvor langt den kan gå før det VIRKELIG GJELDER. Så da avhenger det av hvor konsekvent du er. Og du må belage deg på å være konsekvent hver eneste dag, hele tiden. (Finnes sikkert unntak, men jeg snakker om rasen genrelt og selvsagt mest ut i fra min hund).

Men jeg som har kooiker selv, er jo en av de som møter flest av rasen sammenlignet med folk som ikke har den rasen, og derfor kan jeg si at jeg har møtt mange kooikere som ikke er noen trivelige hunder. Og selvsagt har jeg møtt en del som er superfine. Ofte, og alt for fofte, så liker de ikke andre enn sine egne.

Slipper du en gjeng med kooikere sammen, så kan jeg garantere at de braker sammen i et brøl. Jeg har nulltoleranse for det, det er helt uakseptabelt at min hund får lov til å "yppe til bråk" (ja det er faktisk det de gjør!) og i dag har jeg en 3 år gammel hann som jeg har sluppet masse i frislipp med hunder av mange ulike raser. Jeg følger med, for jeg har en kooiker, og de gangene jeg ser han er i fred med å stivne så er jeg der i sekundet og avveier hele situasjonen. Og da prøver han seg heller ikke igjen. Dette har jeg jobbet MASSE med, fordi jeg vil ha en hund som kan sosialisere seg med andre.

Jeg kunne skrevet en hel bok om rasen, så jeg foreslår at du leser på siden min som Sandra linket til. Og så er du velkommen til å enten stille mer spm her i tråden eller sende meg en mail/pm :)

Nå har jeg slaktet mye om rasen her, og jeg må oppsummere kort at dette er en hund for kanskje spesielt interesserte (?) som ønsker å jobbe mye med hunden sin, bruke den til noe (den vil garantert mase deg halvt i hjel om den forblir en sofahund, og det er etter min mening å kaste bort rasens egenskaper også)

Dette er en rase som ble avlet fram for å passe på ender, at ingen rømmer og ingen slipper inn. Derav er det varsling i genene, men dette kan konrolleres om du gidder. Jeg har giddet, men det koster tid og energi selvsagt, og har i dag en hund som sier fra når det er noe muffens på gang (dvs når han inbilder seg det OG når det kommer noen), men hører på meg når jeg sier at det ikke er noe å bråke for.

Finner du balansen mellom konsekvent "oppdragelse" (om jeg får bruke det ordet), klinkende klare grenser som du følger opp til enhver tid, og masse kos og kjærlighet, så har du et godt grunnlag til å få en stabil og trygg kooiker. Her er også linjer (som alltid) veldig viktig. Det er forskjell på oppdrett og det er liten genpol. Derfor er det viktig å være nøye med avl og gjøre god research før man bestemmer seg.

Dette er en hund som vil være med over alt, som gjerne sitter klint oppå deg i sofaen, ligger ved siden av føttene dine når du lager mat, som vil ligge i senga om den får lov, som kan gå 10 timers tur uten å bli sliten, som egner seg supert til agility og kan også brukes i spor/lp. (Men ville nok ikke satset på å nå elite lp ;) )

Du får en trofast og kjærlig hund som elsker kos og lek. Den har MYE personlighet, og du kan ved et blikk på bikkja vite hvordan den har det. Så utrykksfull er den. Den er mye hund i liten kropp :D

Jeg har ikke så mye erfaring med kooiker, men har en i familien. Han er en raring, han knurrer og glefser (har ikke bitt ennå, men flyr etter de) i hytt og pine til/etter de andre hundene i huset, som han har vokst opp med, og levd med daglig i 3 år. Han har ikke hatt noen dårlige opplevelser med noen andre hunder, men bare er sånn. Han er en kjempe trivelig, god og lydig gutt, men har altså disse teite faktene. Dette skjer da stort sett når han er førstemann inn i et rom, og de andre kommer inn etterpå. Er prøvd mye forskjellig, men han er bare skikkelig usikker på seg selv, og reagerer derfor med å være "første man ut". Fikk også høre at hans bror ble avlivet fordi han var så agressiv, og bet både hunder og barn i den familien. Men dette kan ha noe med avl og oppdretter å gjøre, -sender deg en PM-.

Har også fått høre av andre kooiker eiere og folk som har vært borti rasen at det er endel ustabile kooikere ute å går. Jeg tror det skal MYE og riktig arbeid til for å få en god og stødig kooiker.

Så sett deg godt inn i rasen og vær veldig nøye med valg av valp, sørg for å få treffe både mor og far til den eventuelle valpen. Snakk med andre som har kooiker fra oppdretteren og evt en av foreldrene. Det er mitt tips!

Jepp, den kan godt bli en glefser/knurrer om den FÅR LOV. Så her kan eiere gjøre en superinnsats for å få bort den biten. Og jeg er, som dere kanskje skjønner, i overkant engasjert i akkurat dette :P

Du har også rett i dine antagelser om at det skal MYE og riktig arbeid til for å få en stødig hund. (Noen krever mer arbeid enn andre, selvsagt). Jeg er ingen guru her, og jeg gjør ting på min måte. For skulle jeg har gjort det på mange andre sin måte, hadde Marvin vært en ordentlig drittbikkje. Helt ærlig.

Marianne og Marvin har nok masse å fortelle om kooikeren, jeg klarer ikke gjenta alt jeg har fått vite :P Men gemytt messig kan de være litt vanskelige.

Ja det er som sagt en utfrodring. MEN, hvis du har undersøkt mye om rasen på forhånd, truffet kooikere, sett de in action og snakket med flere eiere OG oppdrettere, får du et godt grunnlag på om du fortsatt er interessert. Og det er et godt sted å starte. Hvis du vet hva du går til, er det store sjanser for at du vil bli fornøyd og får det kjempefint med hunden din. Men jeg får ikke presisert nok, at det krever mye jobb fra deg som eier. Du må ville det, må se det som en positiv utfordring du kan lære masse av. Jeg har rivd meg i håret jeg, for å være helt ærlig. Jeg har gått masse kurs og ingen instruktører har hatt noen annen tips til meg enn de de gir til hvem som helst andre som er på kurs. Og det har ikke alltid hjulpet meg med MITT problem/utfordring, som nødvendigvis ikke kan løses på samme måte som en litt "enklere" rase.

Dette er svar til TS, med forbehold om at ting kunne vært formulert kanskje enda bedre og utypet mer enkelte steder. Spør mer om noe er uklart eller om du synes jeg er i overkant streng (jeg er det ^^). Men jeg er i bursdag nå, så jeg tror jeg runder av og kommer tilbake litt senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte og på det som SandyEyeCandy sier angående Fanta. Jeg har jo lest trådene dine om henne, og sånn sett er kanskje ikke kooikeren det mest safe å satse på. Min erfaring med kooikeren er god, men på enkelte individer tar mykheten og følsomheten litt overhånd. Det er en liten rase med liten genpol.

Det ble nevnt springer spaniel her også (både engelsk og welsh), og absolutt raser å vurdere det også :)

Jeg må nok desverre si meg enig med Irene her. Jeg har også lest noen av trådene dine ang Fanta, og jeg ville nok anbefale å denne gang gå for en rase med litt større feilmargin og litt større sjanse for å få et individ med et stabilt hode og gode nerver. For å være mest mulig sikker på en bra opplevelse. En BRA kooiker er en myk, lærevillig, førerorientert hund, som passer til de aller fleste hundesporter, og som elsker sin familie over alt på jord. Men ofte er det en lang veg å gå for å komme til en voksen hund som er sånn. De aller fleste har en ganske heftig ungdomstid (ivertfall i forhold til de rasene jeg har erfaring med fra tidligere) og noen individer fortsetter desverre å være noe ustabile. Vi jobber selvfølgelig hele tiden med å utvikle rasen i retning av et bedre gemytt, men mye av det som ligger i rasen, og som skal være der, og som gjør at rasen egner seg til f.eks agility, gjør at den ligger ganske nært grensen for å være FOR reservert, FOR kjapp i reaksjonen (også de negative) og FOR forsiktig (-->redd), og det er en utfordring. Ta gjerne også en titt på min (dvs Linux sin;) hjemmeside; http://www.123hjemme...nnesimenoglinux

Red; og som du skjønner så er jeg enig med *Marvin* over... Det krever sin kvinne å "oppdra" en kooiker, det krever vilje, det krever at man er konsekvent, og det krever at man er BEVISST på hvordan man vil at hunden skal være. Det hender det er en skikkelig jobb! Men når det går bra, så gjør det opp for alt arbeidet man har lagt ned i det;) Og det er derfor jeg trives med kooiker:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer generelt her, jeg. Må bare si meg enig med alle sammen som tenker at kooikeren ikke er rett hund for oss. Dessuten må vi jo også være realistiske nok til å nå innse at vi ER litt skeptiske nå, vi kommer til å skvette for tulleting og virke usikre i visse situasjoner. Så en hund som utnytter dette (ubevisst) er definitivt ikke noe for oss.

Tusen takk for lange, gode svar. Dere er jammen gode å ha! :)

Har dere vurdert springer spaniel? Kommer for meg litt i samme kategori, men hakket bedre gemytt (her kjenner jeg engelsk bedre enn welsh, sistnevnte kjenner jeg bare til Ellie og hun er kanskje ikke et veldig godt eksempel).

Nei, det har vi ikke, mye på grunn av utseendet (vi bryr oss visst om det og.. ). Men lover å ta en titt til. Har aldri lest seriøst om det. Takk for tips!

Må bare legge til: Du veeeerden for en vakker hund du har :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg unner dere en hund dere ikke trenger å jobbe dere i hjel for å få til. Dette sier jeg ikke mtp kooikeren, men som et generelt innspill. Gjør det litt lett og trivelig denne gangen. :)

Vi vil ha en hund som vi må jobbe masse med for å få sånn som vi vil ha. Men vi vil ikke måtte jobbe med aggresjon og lignende. Utfordringer ellers er supert! Men det var kanskje det du mente.. ;) Er inne på tanken å sjekke om noen trenger avlasting/pass noen måneder for å finne igjen tryggheten. Men det er kanskje vanskelig.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, takk :wub: Ja, han er vakker. Det er derfor det (desverre) er altfor mange som velger rasen på feil grunnlag. Jeg innrømmer gjerne at det var utseendet som tiltrakk meg også først, men så leste jeg om rasen, besøkte utstillinger og gjorde grundig research før jeg bestemte meg. Jeg digger Taxi. Han er utrolig kul og en fryd å ha med å gjøre stort sett, men jeg har også dratt meg i håret og vært ganske frustrert over han til tider, hehe :) Jeg har vært veldig bevisst på å gjøre han trygg med mennesker og situasjoner fra han var liten, noe jeg ser på som ekstremt viktig med med en rase som er så naturlig skeptisk.

Men faktisk, jeg tror ikke neste hund for min del blir kooiker.

Og ja, se litt nærmere på engelsk springer spaniel. Mer allsidig hund skal du lete lenge etter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irene; Dette med at motivasjon for trening går i bølger kjenner jeg veldig til :P Jeg vet liksom aldri når han gjør hva som helst for belønning sånn at vi kanskje kan få det til på trening eller hvis vi starter, eller når han driter i det og heller vil leke og snuse i grøfta. Nå skal det sies at etter at han ble tre år har han vært relativt stabil fram til nå. Han vil mer og ENDELIG har jeg funnet noe som fungerer som belønning istedet for godbit. Tennisballen :D Den var ukul før, som alle andre leker, men nå ser det ut til at han har blitt mer stabil å trene med (bank i bordet). Jeg tror det er alderen som har litt å si her, han er over den laaaange pubbistiden med etterslep, der det gikk i jojo om ting var interessant eller ikke. Vet *Marianne* har snakket om at hun også kjenner til dette :P

De er kanskje generelt sett litt opp og ned. Men litt trening hver dag/ofte, da blir han lei og jeg "mister" ham. Så det er en grunn til at min neste treningshud blir en gruppe 1 hund :whistle:

Hmm, kooikeren høres jo ut som rene hunden fra helvette :o

Det kommer jo helt an på hva du vil ha. Men det er faktisk en del ting man må vite før man kjøper den. Og jeg tenkte det samme da jeg startet research om rasen. Det var liksom ikke grenser til hvor negative alle var. Nå skjønner jeg hva de mener, men for meg som ønsket denne typen hund, så var saken biff uansett. (Og det er jeg glad for, jeg har lært utrolig mye av hunden min!)

Det er kanskje litt individuelt hva man legger i "enkel" og "krevende" hund, men jeg vil si at kooikeren ihvertfall lager liv i leiern for å si det veldig enkelt. Og jeg har ikke nevnt den forbaskede pipingen de kan ha. Min har vært ekstrem på det der, og det jeg vil trekke fram som et stort minus med min hund, er nettopp denne pipinggen og utolmodigheten. Pip for stopp på tur når man skal knyte skolissa, pip for kjedelig at det ikke skjer noe. Piping for ditt og piping for datt. Så mye "ulv ulv" at når han fatkisk prøver å si noe så får han bare kjeft. (Denne pipingen har nå så godt som sluttet, etter 3 hele, lange år med mye jobbing og svette hehehehe. Man blir jo helt gal!)

Det som blir negativt, er hvis eier ikke vet nok om den før de får den i hus fordi den er en liten pøbel, bølle, klovn, søtos og livsnyter av en annen verden :P Jeg mener at man gjør det litt til som man vil ha det selv. Men da krever det jobb. Og om den slags jobbing med hunden er noe positivt og artig eller negativt og forbannet slitsomt, er individuelt. Kommer an på hva man vil ha og ønsker av utfordring.

Jeg har også ledd utrolig mye av den klovnete hunden min, og vi har hatt mange flere gode stunder sammen enn negative altså. Det er bare det at interesserte må vite om hva som skjuler seg bak det vakre ytre. For de er aldri så uskyldige som de ser ut som. Og det er det mange andre før oss har brent oss på.

Marvin er herlig, hvis jeg trekker fra pipingen han har hatt. Spør Sandra :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja, dette med piping skulle stått i rasestandarden.. Det kan være forferdelig slitsomt. Men jeg synes faktisk at det er blitt utrolig mye bedre. Da Taxi var yngre var det piping konstant, så fort det ikkje skjedde noe action. Men han har bedret seg utrolig på den biten heldigvis. Artig når man er på kooikersamlinger, og halvparten sitter og sutrer.. :rolleyes2:

Vi kookereiere har en tendens til å få den til å fremstå som hunden fra helvette ja, men det er ikke helt sånn ment. Men de har et utrolig nydelig utseende som ikke nødvendigvis matcher gemyttet. For det er en sær rase som virkelig krever at man er bevisst på hva slags hund man ønsker ut av det individet man har og jobber med det hele tiden.

En perfekt rase for noen, men kanskje ikke den ideelle for TS i denne situasjonen.

Soelvd: Ønsker deg masse lykke til med rasevalget ditt, er sikker på at du finner en fantastisk hund å nyte livet sammen med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare møtt trivelige kooikere, jeg. Men den vennligste, lettrente hunden jeg vet om, er lille phalenemor her. Nå kjenner jeg ikke den rasen i det hele tatt (helt sant), men er alle som henne, vil jeg nok ha flere sånn, etterhvert. Tinka er dessuten Ia sin og flytter nok ut med henne om et par år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt så mange negative ting så kan jo jeg for en gangs skyld komme med noe positivt da ( det er stort sett jeg som kommer med pekefingern i alle sitasjoner;) Kooikern har et veldig stort potensiale som BRUKShund, som jeg tror kunne vært utnyttet bedre og på flere områder. Den har en enorm søksinteresse, og er nok en hund som flere kunne tatt med i rasevurderingene sine, også i forhold til sånne ting. Selv om de utfordringene som er nevnt fortsatt er der. Jeg tror også utviklingen i rasen hadde hatt godt av et litt annet fokus på hva slags hund den egentlig er, og hva den kan brukes til, men de krever nok jobb på en annen måte enn hva enkelte andre raser gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller satset på en ny toller fra en seriøs oppdretter dere stoler på...

Eventuelt en av de andre retriever rasene?

Hehe, ja.. Vi kikker og kikker på andre raser, men havner tilbake på tolleren hver gang. Kan jo reklamere litt og si at vi har fått en veldig god kontakt med Helene som har Kennel Blazing sun (som på forumet her inne). Ellers kikker vi også på et par oppdrettere i Sverige. Selv om det er spennende med nye raser så merker vi jo at Fanta strengt talt har vært midt i blinken for oss på alle andre måter! :)

Ang de andre retrieverrasene så synes jeg de er litt store.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...