Gå til innhold
Hundesonen.no

Apatisk kattunge.. forgiftning? Dyrlegen visste ikke...


Sissi
 Share

Recommended Posts

Lille søte Nansen er blitt syk :( han startet i går med og være litt utilpass, så ble han kvalm og spydde en del, noe som ikke er så uvanlig på en katt som jakter mus og får lov og gå litt ut.

Men formen ble ikke bedre i går, og da kvelden kom ville han bare sove.. dumme meg tenkte at han sikkert bare var i dårlig form pga oppkast. Men for sikkerhets skyld fikk han kull tabletter og fikk i han væske utover kvelden..

I morges møtte ikke Nansen meg som han pleier, han startet bare og male høylytt da jeg snakket til han men han ble liggende på teppet sitt..

Vi reiste til dyrelegen i morges og han fikk intravenøst,han er blek i tannkjøttet, 38.2 var temp så ingen feber.. Han verken klager, skjelver,maser eller noe som helst annet enn at han er apatisk og trøtt.

Vi fikk han hjem etter en time til observasjon, med nål i foten og posen med, som han kunne få resten av hjemme. I bilen hjem kastet han opp igjen, MASSE grønt illeluktende vannaktig væske... galle?

Vi fikk med noe boksmat A/D som han anbefalte oss og tilby han med gjevne mellomrom..

Dette er en katt som en sikkelig matvrak ellers! og den lukta av den boksen ville gjort han spinnvill i frisk tilstand.. Men nå rynket han bare på nesen, men ville gjerne smake litt fra fingeren..

Nansen tisset litt i dag i kattedoen, men ellers har han vært helt tørr..

Han er nå ferdig med posen sin, så jeg fikk tatt ut neflonen( er det sånn det skrives?) av beinet hans. Men energien og formen ellers er jo uforandret, han ville da ikke gjemme seg vekk og sove, men sover i skuffen i kommoden i gangen. Han er kanskje bare totalt utslitt etter dyrelege besøk og formen er pjusk, jeg vet ikke hva jeg forventet, men ventet liksom litt bedring etter han fikk intravenøst.

Dyrlegen sa vi kunne ikke gjøre så mye for han enda, siden vi ikke aner hva som har skjedd.. han har kjent og vendt og tatt på han og viser ingen tegn på ubehag eller smerter verken i mage,bein osv..

Men han trodde kanskje han har fått i seg noe ute, ugress middel eller lignene( naboen har sprayet i hagen sin nylig)

Er så bekymret for pusen, jeg forventer det værste men håper på det beste.. har også gjort begge barna forbredt på hva som kan skje om han ikke blir bedre, må nesten det.. jeg klarer ikke være alt for optimistisk i slike situasjoner. Men de tar det fint, og tror man vinner mest med barn om man er ærlig.

Men nå trenger jeg bare litt råd eller tanker for andre som har vært borti lignene, jeg er så redd for nyresvikt og lignene :( Vi skal tilbake på mandag om ikke han bedrer form i løpet av dagen/morgen dagen.. og ta blodprøver og dypere undersøkelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal dere ha :)

Jeg følte i grunn dyerlegen tok dette på alvor, men siden Nansen var så redusert når han kom inn ville han iallefall ikke dope han ned, og ikke ville han stresse han for mye. Og han trodde det var mest sannsynlig han har fått i seg noe .. han kjente på han og klemte på magen osv. så han fant vel grunn for og ikke gjøre noe annet enn og hjelpe han med intravenøst og få skyllt gjennom systemet som han sa. Og at vi måtte bruke helgen på og observere han nøye..

I dag så er han litt kvikkere faktisk! han har drukket bitte litt vann selv og i sted satt han over matskålen og tygde på et par kuler tørfor som Truls hadde ikke spist opp etter frokosten! :D Det er da et godt tegn! Han ville også leke litt sted...

Men han klarer ikke gjør så mye før han må legge seg ned og ta en pause..

Planen var og holde han unna dra de andre , men han det virket som det gjorde han ganske så deppet, så i går fikk han trøst av han storebror..

6135332047_817c5f09b4.jpg

6135877966_b33ae01cf2.jpg

6135878134_d3f8e7e692.jpg

De er blitt så knyttet til hverandre de gutta.... Så nå må Nansen bare se til og komme seg fort! Da Truls savner en og leke med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke dope ned dyr man misstenker er forgiftet, da det er vesentlig å følge med på almenntilstanden. (Forøvrig heter den tingen han hadde i benet sitt venflon).

Kua (dvergpinscher) ble forgiftet av sopp her om dagen. Hun ble akkutt veldig dårlig, slapp og bortevekk, men kom seg fort før vi kom til dyrlegen hvor hun lå 5 timer til observasjon med drypp (væske). Det tok selvsakt blodprøver for å sjekke blod og lever/nyreværdier (rart ikke dyrlegen deres gjorde det med engang?)

Det er nesten umulig å vite akkurat HVA nansen kan ha spist, men "førstehjelp" ved forgifting er væskebehandling og kull, flytende eller med tabletter. Syns du skal be dyrlegen ihvertfall ta blodprøver.

Kua tar fortsatt blodprøver hver dag (bortsett fra i dag), og skal fortsette med det noen dager framover, derreter blodprøve en gang i uka en stund. Nå vet vi jo at det var sopp hun spiste, men ikke hvilken sopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja skal spør dyrlegen i morgen om hvorfor dem ikke tok blodprøver med en gang.. VENEFLON * skrive seg bak øret* det ordnet der er noe jeg altid roter med hva heter..

Ellers har pusen spist litt og drukket mer vann, ingen oppkast!! Og han overfalt Doffen i sted med masse prating og maling! :D det var så godt og se! håper det fortsetter slik :D

Kaja: god bedring til Kua! Skummelt med sånne forgiftninger, men dere kom dere vel fort til dyrelegen? her var vi ikke inne før dagen etter han ble dårlig, så om det var forgiftning var det kanskje for sent for legen og gjøre så mye annet enn og rette opp væskebalanse osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var der ca 40 minutter etter soppintak, men det var fordi hun brått ble så dårlig. Slo meg ikke før hun kastet opp og jeg så soppbiter at det var sopp det var snakk om. Det er ikke alltid godt å vite med disse små altså :)

Væskebehandling og kull er vel første, også eventuelt behandle om det er nyre/leverfeil i ettertid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var der ca 40 minutter etter soppintak, men det var fordi hun brått ble så dårlig. Slo meg ikke før hun kastet opp og jeg så soppbiter at det var sopp det var snakk om. Det er ikke alltid godt å vite med disse små altså :)

Væskebehandling og kull er vel første, også eventuelt behandle om det er nyre/leverfeil i ettertid

Så bra du var oppmerksom og at det var tydelige spor etter sopp i oppkastet da, så dere fikk raskt behandling!

Her har pus maset om mat for 2 gang i dag! :D Håper det fortsetter slik! Kanskje han bare var veldig slapp etter og ha bli dehydrert eller fått seg et smell i hodet av noe slag, han er jo en ivrig klatrer oppover, men ikke like bra nedover...fall? Tør ikke håpe for mye før Vet.kan avkrefte noe trøbbel med nyrene da..

Loke: ja de er så søte sammen, Truls er ikke så glad i andre katter,altså han er en veldig "kjølig" pus og holder alle på litt avstand, men Nansen bare er han så god med og holder han stadig fast for og gi han en tvangsvask :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har gutta leka i stua! selv om han blir fort sliten, har han spist litt mer.. klatret opp etter beina mine( vondt når katten veier rundt 3.5 kg) i håp om at middagen vår var til han, og han prater slik han pleier! Han er liksom seg selv igjen :jump::banana:

Håper det varer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at de ikke tok blodprøve med en gang kan være fordi dette ofte er litt mer komplisert på katter,

de må ofte dopes ned for å få tatt blodprøve av, og de aller fleste veterinærer vil prøve å tappe blod i halsen for der er det visst

lettere å finne en blodåre å tappe, dermed litt mer ubehag enn å bli stukket i beinet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter perifer venekanyle (pvk). Veneflon er et registret varemerke og et egenavn. En Veneflon er en pvk, men ikke alle pvker en Veneflon.

Så har vi lært noe nytt :) Begge mine barn har nemlig hatt venefloner både her og der, så derfor trodde jeg det var navnet på en permanent nålting i åra :)

Har jo helt glemt og oppdatere her! Det går strålende med den vakre lille pusen vår! :D han er seg selv igjen, høyt og lavt! Vi er veldig glad for og ha den vanlige livsglade pusen vår tilbake :)

Så flott :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...