Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Klipper og limer fra tidligere tråd før jeg oppdaterer nederst med dagens situasjon:

Bambi er en 8,5 år ung basenji frøken (import fra England). Hun har hele livet vært litt "fisefin", skvetten og pysete, og har også alltid vært særdeles pysete med å la fremmede få løfte henne. Da hyler hun som bare en basenjifrøken kan (Hun skriker, men finnes ikke aggressiv).

Hun har i tillegg alltid hatt større problemer enn våre andre med å gå trapper, hoppe opp i ting etc, noe de fleste basenjier gjør lett som en plett og med den største selvfølge. Hun har et veldig kort bevegelsesmønster, særlig bak, og "jumper" avgårde med korte, rare steg.

I hennes yngre dager prøvde jeg å finne ut om dette. Vi var først hos vår vanlige vetrinær, som ikke fant noe galt.

Prøvde deretter vet. høgskolen som også røntget henne uten å finne noe unormalt. Hun har forøvrig HD: A/A.

Prøvde deretter massasjeterapaut, homeotepat, akupunktør og hundekiropraktor som fant noen låsninger i ryggen. Vi hadde noen behandlinger, litt nåler her og der og fikk noen homeopatiske midler, men jeg så aldri noen bedringer.

Etter dette gav jeg litt opp. Hun lot jo ikke til å være i smerte, og var frisk og rask- koser seg på lange turer etc.

Nå de par siste månedene har jeg dog sett en forverring. Hun har jo alltid vært pysete, men i det siste SKIRKER hun bare fremmede prøver å klappe henne. Iallfall om de kommer litt brått på. Om de setter seg ned, tar seg til til å prate med henne og er forsiktige smyger hun seg inntill dem og elsker kos og oppmerksomhet. Tidligere kunne hvem som helst også komme brått på- bare de ikke forsøkte å løfte henne- DA skrek hun.

Det som dog har fått alarmbjellene til å kime for alvor er at hun skriker for den minste ting nå. Hun skriker om en bærepose kommer litt for nærme henne. Hun skriker om man dulter borti henne med beina. Hun skriker når hun ligger under dyna mi, og jeg beveger litt for mye på meg. Prøver så å bevege meg likt igjen, og da er ting somoftest helt greit. Hver gang hun skriker prøver jeg å legge merke til hvor vi har vært borti henne, men jeg finner ikke noe mønster.

Hver gang går jeg over hele henne. Presser inn punkter både her og der- uten reaksjon. Har også sjekket tenner/munn.

Det merkelige er at hun sjelden skriker når 2-åringen vår herjer med henne. Han får liksom lov til alt, han :icon_confused:

Hva i all verden skjer? Hun har jo alltid vært litt rar og pysete, men de siste månedene har det aksellerert? Har hun egentlig smerter? Bør vi til vetrinær igjen? Eller?

*Sukker* Bambi skal bli ur-gammel og være frisk i mange, mange år til hun...

Dette skrev jeg i Mai i år. Vi dro til vet. i Juni, og i forbindelse med en vaksine tok vi en overlfadisk sjekk uten å finne noe galt. Skrikingen og den voldsomme skvettingen avtok litt igjen, men hun vil nok alltid være litt pysete. Det er bare slik hun er.

For ca en mnd. siden begynte hun plutselig å hyle på tur. Hun strakk ut poten, ristet, skalv og kunne ikke gå på den. Hun måtte bæres hjem. Vi så ingenting som event. kunne ha bitt henne, ei heller noe bittsted (det var jo den første tankenn- hoggorm eller vepsestikk). Ingen hevelse. Etter en stund var alt normalt.

Noen dager senere skjer det samme, men med en annen labb. Etter en (kortere) stund er alt normalt igjen, og hun går hjem selv.

En ukes tid senere segner hun plutselig om på tur. Hun mister all muskelkraft og er slapp (som ei druknet katte). Hun klarer ikke å stå og henger slapt i armene på min mor, som da er ute og går med henne. Hun er redd hun vil dø i armene hennes. Hun blir båret hjem, kvikner til og er seg selv.

Vi har telefonkontakt med vet. etter hver episode, men blir enig om å se det litt an, og at det ikke virker akutt.

En ukes tid senere, idet hun hopper ned fra sengen, SKRIKER hun høyt, og faller om i kramper.

Hun blir liggende i fosterstilling, mens hun skjelver og skriker.

Mamma løfter henne opp på fanget, trøster og masserer. Hun er omtrent ikke tilstede.

Etter ca. 5 min. gir det seg, og hun er fortumlet men omtrent normal.

Vi drar sporenstreks til vetrinærhøgskolen. De undersøker henne nøye, men finner ikke ut noe annet enn at hun har litt tannsteing og en brukket tann. Blodprøver blir tatt. De sier hun har epileptiske anfall, som er diagnosen de gir på slikt dersom man ikke vet hva det skyldes.

Hun var forholdsvis normal hos vet'en. Når hun kom hjem oppførte hun seg som om hun var sørpefull. Sjanglet rundt, og hun hadde ikke fått noen medisinering på vet. høgskolen som skulle tilsi dette.

Når vi fikk blodprøvesvaret viste den at hun hadde mangel på kalium (calcium). Dette kan ha noe med hjertet å gjøre, men vi skal tilbake på mandag for ytterligere undersøkelser.

Nå er hun forholdsvis OK. Litt liten matlyst, og har kastet opp noe av det hun har spist, men virker fornøyd, gurgler (hennes god-låt :wub: og logrer).

Hun er ikke forsikret (Hun har vært det i alle år, men i år ble den ikke betalt i tide, og vi fant ut at vi ikke trengte. GO figure)

Undersøkelsene så langt har kommet på ett par tusen.Undersøkelsen på mandag er estimert til mellom 2000-5000 kr. Tannfiksing kommer på rundt 5000, og vi må nok også på flere undersøkelser om vi skal komme til bunns i dette, og det vil vi.

Kanskje det bare er en enkel liten pille som skal til? *Håpe*

Dette med pris har jeg egentlig bare tatt med for å illustrere at forsikring er VIKTIG- På den måten slipper man iallefall å tenke på at det økonomiske også er en side av saken.

Er det noen som har vært borti lignende? Har dere noen kloke innspill? Noe vi bør sjekke ut?

Skrevet

Et kjapt søk på kaliummangel (kalsium er noe annet) :

Symptomer og funn ved kaliummangel

Hjerte og kar: Høy puls, EKG-forandringer.

Den største frykten er svekket hjerte, da det jobber for hardt. Kan føre til total hjertesvikt.

Nerver og muskler :Tretthet, slapphet, reduserte senereflekser, "prikking", lammelser,

kramper.

Varige senskader er ikke vanlig hos voksne, kun hos juvenile individer.

Psykisk: Irritabilitet, slapphet, apati. Varige senskader ikke vanlig, men kan forekomme.

Næringsomsetning: Intoleranse mot glukose

Nyrer og urinveier: Nedsatt nyrekonsentrasjonsevne, økt vannlating/nattlig vannlating. Nyrene kan bruke veldig lang tid før de stabiliserer seg, så hyppig vannlating er vanlig etter at kaliumbalansen er opprettet.

Fordøyelsesapparatet: Kvalme, brekninger, forstoppelse, tarmslyng. Forstoppelsesproblemer kan vare i lang tid etter at kaliumbalansen er opprettet, trolig fordi tarmtottene har tatt skade.

Akutt intravenøs behandling og deretter fôrendringer er den vanlige behandlingsmåten.

Skrevet

Ååå Liv irene, skjærer meg i hjertet dette! Masse masse sympati fra meg altså - små basselusker skal ikke ha slike problemer! Jeg vil bare komme med noen tanker jeg.. i uprioritert rekkefølge:

Tenner må ihvertfall fikses! Husker lille basenji regelrett blomstret opp hver gang hun hadde fått fikset tenner (dvs trukket dem..), sånt noe er jo veldig plagsomt og vondt! Men jeg tror nå ikke det er tenner som plager Bambi mest..

Syn&hørsel. Hun høres redd ut når hun blir overrasket - ikke uvanlig basenjigreie det, man er da ikke urhund for ingenting og utrustet med dype basiske overlevelses-reflekser. Jeg ville sjekket både syn og hørsel - basenjier er jo så enormt avhengige av begge deler, og jeg kan godt tenke meg at dårlig syn eller dårlig hørsel kan gi ganske så mye redsel for en basenji. Det er en av de få hunderaser jeg mener tåler dårlig blindhet/døvhet nettopp pga de fremdeles har disse urinstinktene som har vært viktige for overlevelse i naturen.

"Epilepsien" Her må jeg nesten referere til Tomsingen som hadde akutt halthet pga kramper i benmuskulatur (grøss..) Antagelig skyldtes det kalsium-mangel (skjelettet hans er feks lav på kalk, og han hadde lave kalsium-verdier). Ioner, enten det er Kalium eller Kalsium, eller Natrium og Magnesium, er svært svært viktigi overføring av nervesignaler (et nervesignal består delvis av ioner som bytter plass på hver sin side av cellemembranen i nervecellene) og ubalanse gir nettopp kramper - løpske nervesignaler.

Vi forsøkte kalktabletter uten at det hjalp (kalsium-balanse er en vanskelig greie, svært komplisert - den kalsiumen som var i tablettene, var antagelig på en form som han ikke kunne nyttegjøre seg). Så jeg har kjørt "hjemmekur" på han - masse masse mat, bare for å sikre at han får i seg nok av hva det nå er han trenger.

Han er smellfet, men har ikke de krampene lenger og det er nesten det viktigste. Prøver jeg å kutte ned på maten blir han umiddelbart halt igjen, så jeg skjønner at jeg bare må leve med en pinlig feit hund - det holder han smertefri og det er det viktigste. Når han av og til har fått for lite mat (feks når han har spist padde og spyr en masse..), og blitt halt - så har vi faktisk hatt god effekt av å gi han ost, masse ost! Så jeg vet ikke om det kunne vært noe å prøve for Bambi - en ostekur?

Usj, noe så skrekkelig, jeg krysser fingre for at det fikser seg - for små basenjier skal man ha for alltid nemlig :sleep: Jeg har ikke lykkes med det, men det betyr ikke at det ikke skal være slik!

  • Like 1
Skrevet

Takk for innspill! Tonje: Det er fullt mulig det blir bedre når tenna er tatt ja!

Tanken min er dog at dette må være noe mer nevrologisk? I og med at krampene startet med hopp ned fra seng?

Det med maten er også et godt tips, men å få i Bambi mer mat enn nødvendig er nok ikke mulig. Hun er SÆRDELES selv-regulerende. Legger vi ti kuler mer enn "Normal" porsjon i skplen hennes ligger det ti kuler igjen der når hun er ferdig. Hun er pinlig nøyaktig på det punktet der.

Hun har aldri vært hverken tjukk eller tynn. Alltid i perfekt hold, og hun holder seg der selv. Den siste mnd synes jeg dog hun har blitt litt tynnere, selvom hun fortsatt ikke er tynn.

Det er ikke uten grunn at jeg kaller henne prinsessa mi :wub:

Å kjøre på med store mengder ost kan jo gå, men hun tåler ikke meieriprodukter veldig bra. Melk, grøt og slikt kaster hun opp av, men ost (iallefall i mindre doser) går fint.

Hørsel og syne er sjekket ut (ikke av ekspert, men dog) uten at de fant utslag her.

Kan jo prøve kalktabletter? Får høre hva vetrinæren sier.

I dag var vi ute på koselig tur i sola. Hun koste seg, og vi så ikke antydning til problemer! Håper det holder seg slik.

317369_10150279343152693_543512692_8235156_1742582505_n.jpg

Skrevet

Min erfaring er at de tar opp Kalsium bedre om de får melkeprodukter i syrnet form (youghurt, biola osv).

Er hun sjekket for hjernesvulst (ikke for å male fanden på veggen, men jeg kjenner to hunder som hadde lignende symptomer, og begge viste hjernesvulst under obduksjonen)... Lykke til med prinsessen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...