Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringskurs/trening i Oslo (anbefalinger/innspill?)


simira
 Share

Recommended Posts

Som flere vet sliter vi en del med passeringer på Kovu. Vi har fulgt oppskriften, kontrollert lek med et utvalg hunder i valpetiden, og ingen lek med fremmede hunder siden han var 5-6 mnd. Likevel er Kovu desperat etter å hilse på og leke med andre hunder. Han finnes ikke aggressiv, men han blir ikke lettere av den grunn... (vel, kan hende de legger enda mer kraft i det om de er sinte, men 40 kg lekende hund er også tungt).

Siden jeg har jobbet mye med Odin som er fryktaggressiv så har vi vært innom de fleste kjente positive metodene for passering. Kinderegg, melding, sitt og bli osv. På Kovu er det mye vanskeligere å finne belønning som motiverer, og han spytter ut pølser og pannekaker, og ignorerer leker. Vi trenger hjelp til å finne riktig motivasjon og fremgangsmåte for ham.

Han er en mentalt sterk og stødig hund som trenger klare og bestemte retningslinjer, men jeg er ikke klar for å bruke straff. På kurs med rr-klubben er napping i helstrup den ultimate løsningen på det meste, og jeg har nok med å se hvor ukomfortable enkelte av de andre hundene er med det.

Nina Haaland står øverst på listen. Ulempen er at privattimer er svindyrt, Darbu er langt unna og det er ikke noe passeringskurs før februar.

Jeg har sendt en e-post til Tess Erngren (gooddog.no), hun er utdannet hundepsykolog og jeg har hørt mye positivt om henne. Hun bruker klikkertrening og kindereggmetoden som jeg kjenner, og ikke har fått til å virke. Men jeg har tro på at en god instruktør ser ting vi ikke ser, og greier å hjelpe oss gjennom det?

Hundeakademiet har et passeringskurs som starter om en måned. Jeg har selv gått to kurs hos dem og vært fornøyd med det, men jeg kjenner ikke instruktøren på dette kurset. Hun er Lundquist-utdannet, driver med hundelufting og har hatt flere kurs før, med positive tilbakemeldinger. Sofienberg er også et ypperlig sted for passeringstrening...

Jeg har også vurdert å kontakte Jar hundeskole, siden Birgitta hjalp meg med Odin en periode.

Er det noen andre som er ordentlig gode på problemløsning med hund i Oslo? Privattimer eller kurs er ikke så nøye, pris er heller ikke viktig hvis vi er rimelig sikre på at det funker! Men vi trenger noen som er flinke til å finne riktig metode til riktig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere vet sliter vi en del med passeringer på Kovu. Vi har fulgt oppskriften, kontrollert lek med et utvalg hunder i valpetiden, og ingen lek med fremmede hunder siden han var 5-6 mnd. Likevel er Kovu desperat etter å hilse på og leke med andre hunder. Han finnes ikke aggressiv, men han blir ikke lettere av den grunn... (vel, kan hende de legger enda mer kraft i det om de er sinte, men 40 kg lekende hund er også tungt).

Siden jeg har jobbet mye med Odin som er fryktaggressiv så har vi vært innom de fleste kjente positive metodene for passering. Kinderegg, melding, sitt og bli osv. På Kovu er det mye vanskeligere å finne belønning som motiverer, og han spytter ut pølser og pannekaker, og ignorerer leker. Vi trenger hjelp til å finne riktig motivasjon og fremgangsmåte for ham.

Han er en mentalt sterk og stødig hund som trenger klare og bestemte retningslinjer, men jeg er ikke klar for å bruke straff. På kurs med rr-klubben er napping i helstrup den ultimate løsningen på det meste, og jeg har nok med å se hvor ukomfortable enkelte av de andre hundene er med det.

Nina Haaland står øverst på listen. Ulempen er at privattimer er svindyrt, Darbu er langt unna og det er ikke noe passeringskurs før februar.

Jeg har sendt en e-post til Tess Erngren (gooddog.no), hun er utdannet hundepsykolog og jeg har hørt mye positivt om henne. Hun bruker klikkertrening og kindereggmetoden som jeg kjenner, og ikke har fått til å virke. Men jeg har tro på at en god instruktør ser ting vi ikke ser, og greier å hjelpe oss gjennom det?

Hundeakademiet har et passeringskurs som starter om en måned. Jeg har selv gått to kurs hos dem og vært fornøyd med det, men jeg kjenner ikke instruktøren på dette kurset. Hun er Lundquist-utdannet, driver med hundelufting og har hatt flere kurs før, med positive tilbakemeldinger. Sofienberg er også et ypperlig sted for passeringstrening...

Jeg har også vurdert å kontakte Jar hundeskole, siden Birgitta hjalp meg med Odin en periode.

Er det noen andre som er ordentlig gode på problemløsning med hund i Oslo? Privattimer eller kurs er ikke så nøye, pris er heller ikke viktig hvis vi er rimelig sikre på at det funker! Men vi trenger noen som er flinke til å finne riktig metode til riktig hund.

Hei!

Jeg har desverre ingen tips, men ville bare si at vi godt kan stille opp dersom du ønsker å trene litt ekstra. Nå bor vi ved myrerjordet på Kjelsås.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent mye hos Tess, men har ikke problemhunder. Men det har venninna mi som eier Mio, bror til Aiko. Tess er veldig god på motivering, og dersom du holder hardt på at du aldri vil straffe eller fysisk korrigere Kovu, trur jeg du vil få mye ut av trening med henne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har trent mye hos Tess, men har ikke problemhunder. Men det har venninna mi som eier Mio, bror til Aiko. Tess er veldig god på motivering, og dersom du holder hardt på at du aldri vil straffe eller fysisk korrigere Kovu, trur jeg du vil få mye ut av trening med henne. :)

Er hun god på å finne riktig løsning til riktig hund, det lurer jeg på? Hvis hun er god på motivering er det jo en god start! Problemet er instruktører som har EN metode og mener at du bare må gi MER på den om det ikke funker på første, andre og tredje forsøk...

Anette: du har sånn fulltidsjobb nå? Vi går fellestur på dagtid på fredager med masse hunder, knallgod trening! Si fra om du er interessert! Kun båndtur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: du har sånn fulltidsjobb nå? Vi går fellestur på dagtid på fredager med masse hunder, knallgod trening! Si fra om du er interessert! Kun båndtur.

Jeg går på skole men fredager er ganske løst er bare repetisjonsforelesning og evt gruppearbeid. Vil gjerne være med en tur med Amiga! Issi trenger det liksom ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg lurer også på dette passeringskurset til GoodDog. Eg har adoptert hund via Dyrebeskyttelsen, ho er godt vaksen (rundt fem-seks år iflg. vetrinær) og herlig på alle måtar - bortsett frå ved hundemøte/passering. Ho stressar seg veldig opp og gøyr på andre hundar, sjølv om dei er på andre sida av gata eller endå lengre vekke. Ho har så langt ikkje vist nokon teikn til aggresjon når ho får lov til å helse på, tvert imot ser ho ut til å miste interessa ganske fort. Vi treng alt vi kan få av trening og sosialisering, begge to! Om nokon har gode forslag ut over kurs, er eg lutter øyre. Fellesturar høyrest f.eks. fint ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...