Gå til innhold
Hundesonen.no

For rolig valp


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 5 måneder. Han er supersnill og kjemperolig, men jeg har et problem jeg ikke kunne tro kunne bli et problem, nemlig at han er altfor rolig! :blink:

Han kan jo selvfølgelig finne på bøll, men det er jo ingen ting i forhold til hva han "burde". De han var hos før meg jobba med den gamle metoden, altså ta i nakkeskinne, bite i øret osv. Før turte han ikke se meg i øynene, men endelig har vi fått kontakt. Det tok sin tid, men med mye jobbing klarte han det endelig :D

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Glemte å si det, men han er en BC :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress med det, la det komme selv. Noe jeg tror det vil når den får bygd ennå mer tillit til deg - husk det tok tid bare å det å tørre å se deg i øynene. Så lenge han mestrer ting sammen med deg og han ser han kan gjøre feil uten at det blir 'bank', så skal du se det vil komme seg etterhvert.

Så bra du tok over den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Neida, det er jo helt individuelt. Men det nok en del BC-eier som brenner seg på den at de trener MASSE fart og motivasjon når de har unghunder og plutselig en dag har man en hund med alt for mye stress...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan bytte! Jeg har en 15 mnd gammel pøbel som hele tiden har vært relativt rolig og avslappet, men når han er våken, er han våken. Han er overalt, gjør som han får beskjed om halvparten av gangene (kanskje), har glemt touch, og river gjerne putene ut av sofaen så snart vi snur ryggen til. Værsågod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er jo ikke kjent for å være BC-aktiv akkurat, men jeg nevner mitt tilfelle allikevel.

Jeg har trent klikker med henne siden jeg fikk henne, og det virket ofte som hun rett og slett kjedet seg. Andre hunder var mye mer interessant og det gjaldt å ha pittesmå treningsøkter med minimalt med feiling. Nå når hun rundet 10 måneder ble hun plutselig kjempeaktiv og jeg ser virkelig at hun elsker å trene. Hun er MED og hun logrer hele tiden. Andre hunder er helt uinteressante... så lang tid tok det altså.... 8 måneder! Så ikke gi opp fullt enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Takk for lang svar! Jeg har kuttet ut stemmen. Brukte den på et par treninger bare, men det fungere ikke noe særlig.

Han jakter på leka og er med på det. Han må jobbe før han vinner den så han får den ikke så lett. Han har en ok lek, men han jobber liksom ikke for den. Når vi trener er det gøy når leker kommer, men han går tilbake i "samme gamle" med en gang den er borte. Tror faktisk jeg har trent litt for ofte, litt for lenge og i feil stemning. Ser han begynner å bli litt lei :L Jeg har derfor treningspause nå på ca. en uke. Får heller gå litt skogsturer og spor :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...