Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp/unghund på 5 måneder. Han er supersnill og kjemperolig, men jeg har et problem jeg ikke kunne tro kunne bli et problem, nemlig at han er altfor rolig! :blink:

Han kan jo selvfølgelig finne på bøll, men det er jo ingen ting i forhold til hva han "burde". De han var hos før meg jobba med den gamle metoden, altså ta i nakkeskinne, bite i øret osv. Før turte han ikke se meg i øynene, men endelig har vi fått kontakt. Det tok sin tid, men med mye jobbing klarte han det endelig :D

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Glemte å si det, men han er en BC :P

Skrevet

Ikke stress med det, la det komme selv. Noe jeg tror det vil når den får bygd ennå mer tillit til deg - husk det tok tid bare å det å tørre å se deg i øynene. Så lenge han mestrer ting sammen med deg og han ser han kan gjøre feil uten at det blir 'bank', så skal du se det vil komme seg etterhvert.

Så bra du tok over den!

Skrevet

Tror også det er noe som kan komme med tiden slik du jobber! Han er vandt med en helt annen treningsmåte, der han får straff om han gjør feil. Når han skjønner at han ikke får straff for ting, vil han sikkert bli mer og mer utadvendt :)

Skrevet

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Skrevet

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Skrevet

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Neida, det er jo helt individuelt. Men det nok en del BC-eier som brenner seg på den at de trener MASSE fart og motivasjon når de har unghunder og plutselig en dag har man en hund med alt for mye stress...

Skrevet

Vi kan bytte! Jeg har en 15 mnd gammel pøbel som hele tiden har vært relativt rolig og avslappet, men når han er våken, er han våken. Han er overalt, gjør som han får beskjed om halvparten av gangene (kanskje), har glemt touch, og river gjerne putene ut av sofaen så snart vi snur ryggen til. Værsågod!

Skrevet

Tusen takk for svar! Det var godt å høre :D Han er jo allerede blitt veldig mye bedre etter at han kom hit.

Simira: Haha, nei takk!(no offence) Er ikke mange måneder siden den andre hunden ble ferdig med det der :P

Skrevet

Min valp er jo ikke kjent for å være BC-aktiv akkurat, men jeg nevner mitt tilfelle allikevel.

Jeg har trent klikker med henne siden jeg fikk henne, og det virket ofte som hun rett og slett kjedet seg. Andre hunder var mye mer interessant og det gjaldt å ha pittesmå treningsøkter med minimalt med feiling. Nå når hun rundet 10 måneder ble hun plutselig kjempeaktiv og jeg ser virkelig at hun elsker å trene. Hun er MED og hun logrer hele tiden. Andre hunder er helt uinteressante... så lang tid tok det altså.... 8 måneder! Så ikke gi opp fullt enda :D

Skrevet

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Skrevet

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Takk for lang svar! Jeg har kuttet ut stemmen. Brukte den på et par treninger bare, men det fungere ikke noe særlig.

Han jakter på leka og er med på det. Han må jobbe før han vinner den så han får den ikke så lett. Han har en ok lek, men han jobber liksom ikke for den. Når vi trener er det gøy når leker kommer, men han går tilbake i "samme gamle" med en gang den er borte. Tror faktisk jeg har trent litt for ofte, litt for lenge og i feil stemning. Ser han begynner å bli litt lei :L Jeg har derfor treningspause nå på ca. en uke. Får heller gå litt skogsturer og spor :yes:

Skrevet

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...