Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp/unghund på 5 måneder. Han er supersnill og kjemperolig, men jeg har et problem jeg ikke kunne tro kunne bli et problem, nemlig at han er altfor rolig! :blink:

Han kan jo selvfølgelig finne på bøll, men det er jo ingen ting i forhold til hva han "burde". De han var hos før meg jobba med den gamle metoden, altså ta i nakkeskinne, bite i øret osv. Før turte han ikke se meg i øynene, men endelig har vi fått kontakt. Det tok sin tid, men med mye jobbing klarte han det endelig :D

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Glemte å si det, men han er en BC :P

Skrevet

Ikke stress med det, la det komme selv. Noe jeg tror det vil når den får bygd ennå mer tillit til deg - husk det tok tid bare å det å tørre å se deg i øynene. Så lenge han mestrer ting sammen med deg og han ser han kan gjøre feil uten at det blir 'bank', så skal du se det vil komme seg etterhvert.

Så bra du tok over den!

Skrevet

Tror også det er noe som kan komme med tiden slik du jobber! Han er vandt med en helt annen treningsmåte, der han får straff om han gjør feil. Når han skjønner at han ikke får straff for ting, vil han sikkert bli mer og mer utadvendt :)

Skrevet

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Skrevet

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Skrevet

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Neida, det er jo helt individuelt. Men det nok en del BC-eier som brenner seg på den at de trener MASSE fart og motivasjon når de har unghunder og plutselig en dag har man en hund med alt for mye stress...

Skrevet

Vi kan bytte! Jeg har en 15 mnd gammel pøbel som hele tiden har vært relativt rolig og avslappet, men når han er våken, er han våken. Han er overalt, gjør som han får beskjed om halvparten av gangene (kanskje), har glemt touch, og river gjerne putene ut av sofaen så snart vi snur ryggen til. Værsågod!

Skrevet

Tusen takk for svar! Det var godt å høre :D Han er jo allerede blitt veldig mye bedre etter at han kom hit.

Simira: Haha, nei takk!(no offence) Er ikke mange måneder siden den andre hunden ble ferdig med det der :P

Skrevet

Min valp er jo ikke kjent for å være BC-aktiv akkurat, men jeg nevner mitt tilfelle allikevel.

Jeg har trent klikker med henne siden jeg fikk henne, og det virket ofte som hun rett og slett kjedet seg. Andre hunder var mye mer interessant og det gjaldt å ha pittesmå treningsøkter med minimalt med feiling. Nå når hun rundet 10 måneder ble hun plutselig kjempeaktiv og jeg ser virkelig at hun elsker å trene. Hun er MED og hun logrer hele tiden. Andre hunder er helt uinteressante... så lang tid tok det altså.... 8 måneder! Så ikke gi opp fullt enda :D

Skrevet

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Skrevet

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Takk for lang svar! Jeg har kuttet ut stemmen. Brukte den på et par treninger bare, men det fungere ikke noe særlig.

Han jakter på leka og er med på det. Han må jobbe før han vinner den så han får den ikke så lett. Han har en ok lek, men han jobber liksom ikke for den. Når vi trener er det gøy når leker kommer, men han går tilbake i "samme gamle" med en gang den er borte. Tror faktisk jeg har trent litt for ofte, litt for lenge og i feil stemning. Ser han begynner å bli litt lei :L Jeg har derfor treningspause nå på ca. en uke. Får heller gå litt skogsturer og spor :yes:

Skrevet

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...