Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å TA hunden...


Natrisha
 Share

Recommended Posts

Jeg laget en tråd her forleden om den ene hunden min som ikke er særlig leken, så da har dere sikkert fått med dere at han er en "Ferdinand"

Han er nå bare en godgutt som får fly i skogen og kose seg. Dilte etter meg og kosemose. Han trives med det :)

Igår var jeg på trening med tispen min og Frost var med i bilen. På vei hjem dro jeg til butikken og så en hund bundet utenfor. Jeg tenkte jeg skulle trene litt passering forbi den med Frost, og det gikk veldig fint. Dette var nå en rolig hund da så vi gikk forbi uten problemer 4 ganger. Han oppførte seg eksemplarisk! Ingen utagering eller noe. Bare tittet nysgjerrig mot den andre (som var en jevngammel hannhund) Jeg sa bare "her" og "på plass" og vi gikk fint forbi.

Idag hadde jeg en tidligere treningskompis på chat på nett og han lurte på om jeg hadde gitt opp Frost. Jeg svarte at jeg har tatt en treningspause for å gi han litt tid til å utvikle seg. Så får jeg beskjed om at jeg må "sette masse grenser for han ellers kommer jeg til å slite skikkelig senere"

Unnskyld meg, men han er jo en grei gutt som hører på meg. Javel så drar han litt i båndet når han blir ivrig på tur, men ikke værre enn at jeg kan snakke til han. HVA er problemet??? Jeg blir noe provosert av sånt! Er det meningen at man skal rive hodet av han fordi det er en dobberhanne? For noe tull!!

Jeg sa da at jeg setter grenser, men fikk til svar at "du gjør ikke det, du bare tror det" Åååå jeg blir så satt ut! Det er vel JEG som lever med denne hunden hver dag. Javel han går ikke og ser på meg som et tent lys på tur, men han HØRER." Hvorfor i alle dager skal jeg rive i båndet til hodet nesten flyr av da?" spør jeg. "Nei det er ikke vits å være kjip mot han, men du må være tydelig" Men det er jeg jo. Han må sitte foran porten.Han må ligge i buret mens jeg tar på båndet og han får versågod.Han sitter og venter før maten.Hvis han bjeffer på elgen i skogen når han er i hagen så kommer han når jeg roper.Han sitter ved døren og venter før vi skal på tur.Han kommer på innkalling. Han sitter og dekker når han får beskjed om det..Eneste han ikke gjør er å gå perfekt lineføring...og han melder seg ut på trening fordi han blir opptatt av de andre hundene. Men han utagerer IKKE. Han bare SER. Og det jeg kan tilby han av beløning er da ikke verdt nok. Derfor har jeg han ikke med mere. Vi trener litt hjemme.

Nei måtte bare få ut litt frustrasjon...Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg syns det er helt meningsløst å bosse rundt med en hund som gjør som han får beskjed om...bare for å gjøre det..Hmmfff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjælpes meg, bor du i nærheten av meg eller! Nøyaktig det samme har jeg fått beskjed om. Du MÅ sette klare og tydelige grenser for han, eller får du ett problem. Eh, han ser ikke ut som han blir vanskelig, der han ligger strak ut i gresset mens de andre trene schh. Så da blåser vi av tips som kjetting og grenser. Himmel og hav, han er en dum, utrolig skjønn og fjollete sofabrukshund han. Null kjetting, men litt kontroll, ellers kan han finne på å ta helt av i stresset sitt. Samt at han kan gå løs og er utrolig lydig (for det meste, bare ikke når vi skal starte på tur med andre hunder, mens vi går denne turen og når vi avslutter turen, ellers er han snill etter starten på turen altså *flir* Han er ikke slem, han har bare litt dårlig tid og da må det kjases og mases litt med andre hunder vi går på tur med)

Nei, dropp det der, sofabrukshunden din trenger heller ikke slikt fjas! Ikke skjem han bort, men hold på med det du holder på med nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete

Ja det er så teit atte!

Nei her skjemmes det bort i passe doser og kreves i rette doser. Syns folk er helt tåpelige jeg. Det er jo en selv som kjenner sin egen hund!Vi får bare gjøre det vi selv syns, og jeg føler ikke at Frost noen gang kommer til å "prøve seg" på meg. Tull og tøys!

Nei vi får kose oss med de vi har. Takk for støtten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det å ha "tøffe hunder"... Blitt fortalt gjennom hele oppveksten til riesendyret mitt om at jeg må passe på å ta henne, sette grenser og et jeg må ha tatt henne innmari godt for å få henne som hun er. Man må bare lukke ørene og tralle høyt inni hodet sitt, og smile og nikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Det er så sant! Derfor ga jeg bort min plass i treningsgruppen til noen andre som evt vil ha den! Jeg orker ikke sånt! Jeg har en som er veldig flink med hund som jeg treffer innimellom for felles trening med Natasha og hans hund. Hun er bare kjempegrei og veldig sosial så jeg vet jo at jeg kan. Jeg trenger bare å rette opp litt skjeve sitter i grunnstilling, så troooor jeg at jeg skal forsøke meg på ferdselsprøven til året...Hvis nervene holder da hehe...

Jeg syns Frost virker fornøyd nå om dagen jeg. Han er rolig inne og glad på tur. Dette passer meg helt suverent. Jeg føler at en bør er løftet fra skuldrene mine nå som jeg har bestemt meg angående han. Jeg gikk noen runder med meg selv, og etter deres svar så føler jeg at jeg har gjort det rette. Tusen takk :) Jeg fant plutselig ut at jeg trente "fordi andre forventet at jeg skulle det, ikke fordi JEG ønsket det.." Og hvertfall ikke fordi han ønsket det...Livet leker..hei og hå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå har jeg bare stolt på meg selv, og vi trives bra med det. Frost leker nå mye mer med meg og jeg antar at det er fordi jeg har en annen utstråling ettersom jeg nå bare skal leke uten å ha et bestemt mål med det. Rart det der :) Jeg har en skinnbiterulle som han har blitt ganske vill etter, og da har jeg lagt inn litt lydighet i leken. Han sitter på plass, går på plass og ser på meg med stor forventning. Deilig! Har belønningen i venstre armkrok og slipper den når han ser på meg. Jeg kaster den og roper han inn og halen går som bare det! Bare litt og litt, og masse tøys og tull. Vi "leketrener" for å bygge et godt forhold uten masse krav og det er så gøy! Han sitter og blir også når jeg kaster den. Får versågod ved kontakt og da er han helt spinnvill av glede. Og da blir jeg glad også :)

Ja den passeringen var kanskje litt teit, men det var bare for å føle meg litt frem...Jeg møter ikke så ofte hunder langs veien her på landet ser dere.... Men den hunden var veldig rolig, og ignorerte vel egentlig Frost.

Frost er ikke typen til å starte bråk, men han kan svare på tiltale. Han har også blitt rent ned som liten så han tåler ikke hunder som kommer løpende mot han i full fart. Det er tydelig at han har en traumatisk opplevelse med det. Da spiller det ingen rolle om det er hanner eller tisper. Han kjefter de veldig opp...men det blir ikke et merke på de. Så det virker som han syns det er "uhøflig" for å si det på en "menneskelig" måte. Helt greit hvis de tar det med ro, men sånn brå oppførsel liker han ikke. Men det er jo sånn han er litt mot Natasha også. Hvis hun maser med meg så kommer han og går mellom. Han vil ha ro i rekkene, og ikke noe mas. Raringen.

Forsøkte meg på sitering nå, men det ble kanskje litt feil???? Hmmm ny vet dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Huff jeg syns det er så bedrøvelig med sånne kommentarer. Jeg har vel aldri følt at jeg har hatt "lederskapsproblemer" med mine hunder noen gang jeg...Jeg tar de store avgjørelsene i hverdagen, og så får de bestemme litt ting som ikke er viktige. Jeg mener...det er jeg som gir de maten, som går turer, som bestemmer over og deler ut leker,som bestemmer når det er kvelden. Det er jeg som bestemmer hvem de får/ikke får hilse på, Jeg trener de,leker med de. Hva mer skal man gjøre da? Tålmodig rettledning og mye kjærlighet og tillit oss i mellom.

Tror man skal lese hunden sin oppi det hele. Jeg ser at Frost er fornøyd nå. Han krever ikke mer enn det han får han. Natasha krever trening og når vi har trent (når jeg bestemmer at vi skal trene, ikke når hun vil) så er hun fornøyd. Man kjenner hunden/e sine best selv. Det er en lettelse for meg når jeg nå har tatt den avgjørelsen jeg har tatt, og min hverdag er myyye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...