Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å TA hunden...


Natrisha
 Share

Recommended Posts

Jeg laget en tråd her forleden om den ene hunden min som ikke er særlig leken, så da har dere sikkert fått med dere at han er en "Ferdinand"

Han er nå bare en godgutt som får fly i skogen og kose seg. Dilte etter meg og kosemose. Han trives med det :)

Igår var jeg på trening med tispen min og Frost var med i bilen. På vei hjem dro jeg til butikken og så en hund bundet utenfor. Jeg tenkte jeg skulle trene litt passering forbi den med Frost, og det gikk veldig fint. Dette var nå en rolig hund da så vi gikk forbi uten problemer 4 ganger. Han oppførte seg eksemplarisk! Ingen utagering eller noe. Bare tittet nysgjerrig mot den andre (som var en jevngammel hannhund) Jeg sa bare "her" og "på plass" og vi gikk fint forbi.

Idag hadde jeg en tidligere treningskompis på chat på nett og han lurte på om jeg hadde gitt opp Frost. Jeg svarte at jeg har tatt en treningspause for å gi han litt tid til å utvikle seg. Så får jeg beskjed om at jeg må "sette masse grenser for han ellers kommer jeg til å slite skikkelig senere"

Unnskyld meg, men han er jo en grei gutt som hører på meg. Javel så drar han litt i båndet når han blir ivrig på tur, men ikke værre enn at jeg kan snakke til han. HVA er problemet??? Jeg blir noe provosert av sånt! Er det meningen at man skal rive hodet av han fordi det er en dobberhanne? For noe tull!!

Jeg sa da at jeg setter grenser, men fikk til svar at "du gjør ikke det, du bare tror det" Åååå jeg blir så satt ut! Det er vel JEG som lever med denne hunden hver dag. Javel han går ikke og ser på meg som et tent lys på tur, men han HØRER." Hvorfor i alle dager skal jeg rive i båndet til hodet nesten flyr av da?" spør jeg. "Nei det er ikke vits å være kjip mot han, men du må være tydelig" Men det er jeg jo. Han må sitte foran porten.Han må ligge i buret mens jeg tar på båndet og han får versågod.Han sitter og venter før maten.Hvis han bjeffer på elgen i skogen når han er i hagen så kommer han når jeg roper.Han sitter ved døren og venter før vi skal på tur.Han kommer på innkalling. Han sitter og dekker når han får beskjed om det..Eneste han ikke gjør er å gå perfekt lineføring...og han melder seg ut på trening fordi han blir opptatt av de andre hundene. Men han utagerer IKKE. Han bare SER. Og det jeg kan tilby han av beløning er da ikke verdt nok. Derfor har jeg han ikke med mere. Vi trener litt hjemme.

Nei måtte bare få ut litt frustrasjon...Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg syns det er helt meningsløst å bosse rundt med en hund som gjør som han får beskjed om...bare for å gjøre det..Hmmfff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjælpes meg, bor du i nærheten av meg eller! Nøyaktig det samme har jeg fått beskjed om. Du MÅ sette klare og tydelige grenser for han, eller får du ett problem. Eh, han ser ikke ut som han blir vanskelig, der han ligger strak ut i gresset mens de andre trene schh. Så da blåser vi av tips som kjetting og grenser. Himmel og hav, han er en dum, utrolig skjønn og fjollete sofabrukshund han. Null kjetting, men litt kontroll, ellers kan han finne på å ta helt av i stresset sitt. Samt at han kan gå løs og er utrolig lydig (for det meste, bare ikke når vi skal starte på tur med andre hunder, mens vi går denne turen og når vi avslutter turen, ellers er han snill etter starten på turen altså *flir* Han er ikke slem, han har bare litt dårlig tid og da må det kjases og mases litt med andre hunder vi går på tur med)

Nei, dropp det der, sofabrukshunden din trenger heller ikke slikt fjas! Ikke skjem han bort, men hold på med det du holder på med nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete

Ja det er så teit atte!

Nei her skjemmes det bort i passe doser og kreves i rette doser. Syns folk er helt tåpelige jeg. Det er jo en selv som kjenner sin egen hund!Vi får bare gjøre det vi selv syns, og jeg føler ikke at Frost noen gang kommer til å "prøve seg" på meg. Tull og tøys!

Nei vi får kose oss med de vi har. Takk for støtten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det å ha "tøffe hunder"... Blitt fortalt gjennom hele oppveksten til riesendyret mitt om at jeg må passe på å ta henne, sette grenser og et jeg må ha tatt henne innmari godt for å få henne som hun er. Man må bare lukke ørene og tralle høyt inni hodet sitt, og smile og nikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Det er så sant! Derfor ga jeg bort min plass i treningsgruppen til noen andre som evt vil ha den! Jeg orker ikke sånt! Jeg har en som er veldig flink med hund som jeg treffer innimellom for felles trening med Natasha og hans hund. Hun er bare kjempegrei og veldig sosial så jeg vet jo at jeg kan. Jeg trenger bare å rette opp litt skjeve sitter i grunnstilling, så troooor jeg at jeg skal forsøke meg på ferdselsprøven til året...Hvis nervene holder da hehe...

Jeg syns Frost virker fornøyd nå om dagen jeg. Han er rolig inne og glad på tur. Dette passer meg helt suverent. Jeg føler at en bør er løftet fra skuldrene mine nå som jeg har bestemt meg angående han. Jeg gikk noen runder med meg selv, og etter deres svar så føler jeg at jeg har gjort det rette. Tusen takk :) Jeg fant plutselig ut at jeg trente "fordi andre forventet at jeg skulle det, ikke fordi JEG ønsket det.." Og hvertfall ikke fordi han ønsket det...Livet leker..hei og hå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå har jeg bare stolt på meg selv, og vi trives bra med det. Frost leker nå mye mer med meg og jeg antar at det er fordi jeg har en annen utstråling ettersom jeg nå bare skal leke uten å ha et bestemt mål med det. Rart det der :) Jeg har en skinnbiterulle som han har blitt ganske vill etter, og da har jeg lagt inn litt lydighet i leken. Han sitter på plass, går på plass og ser på meg med stor forventning. Deilig! Har belønningen i venstre armkrok og slipper den når han ser på meg. Jeg kaster den og roper han inn og halen går som bare det! Bare litt og litt, og masse tøys og tull. Vi "leketrener" for å bygge et godt forhold uten masse krav og det er så gøy! Han sitter og blir også når jeg kaster den. Får versågod ved kontakt og da er han helt spinnvill av glede. Og da blir jeg glad også :)

Ja den passeringen var kanskje litt teit, men det var bare for å føle meg litt frem...Jeg møter ikke så ofte hunder langs veien her på landet ser dere.... Men den hunden var veldig rolig, og ignorerte vel egentlig Frost.

Frost er ikke typen til å starte bråk, men han kan svare på tiltale. Han har også blitt rent ned som liten så han tåler ikke hunder som kommer løpende mot han i full fart. Det er tydelig at han har en traumatisk opplevelse med det. Da spiller det ingen rolle om det er hanner eller tisper. Han kjefter de veldig opp...men det blir ikke et merke på de. Så det virker som han syns det er "uhøflig" for å si det på en "menneskelig" måte. Helt greit hvis de tar det med ro, men sånn brå oppførsel liker han ikke. Men det er jo sånn han er litt mot Natasha også. Hvis hun maser med meg så kommer han og går mellom. Han vil ha ro i rekkene, og ikke noe mas. Raringen.

Forsøkte meg på sitering nå, men det ble kanskje litt feil???? Hmmm ny vet dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Huff jeg syns det er så bedrøvelig med sånne kommentarer. Jeg har vel aldri følt at jeg har hatt "lederskapsproblemer" med mine hunder noen gang jeg...Jeg tar de store avgjørelsene i hverdagen, og så får de bestemme litt ting som ikke er viktige. Jeg mener...det er jeg som gir de maten, som går turer, som bestemmer over og deler ut leker,som bestemmer når det er kvelden. Det er jeg som bestemmer hvem de får/ikke får hilse på, Jeg trener de,leker med de. Hva mer skal man gjøre da? Tålmodig rettledning og mye kjærlighet og tillit oss i mellom.

Tror man skal lese hunden sin oppi det hele. Jeg ser at Frost er fornøyd nå. Han krever ikke mer enn det han får han. Natasha krever trening og når vi har trent (når jeg bestemmer at vi skal trene, ikke når hun vil) så er hun fornøyd. Man kjenner hunden/e sine best selv. Det er en lettelse for meg når jeg nå har tatt den avgjørelsen jeg har tatt, og min hverdag er myyye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...