Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg laget en tråd her forleden om den ene hunden min som ikke er særlig leken, så da har dere sikkert fått med dere at han er en "Ferdinand"

Han er nå bare en godgutt som får fly i skogen og kose seg. Dilte etter meg og kosemose. Han trives med det :)

Igår var jeg på trening med tispen min og Frost var med i bilen. På vei hjem dro jeg til butikken og så en hund bundet utenfor. Jeg tenkte jeg skulle trene litt passering forbi den med Frost, og det gikk veldig fint. Dette var nå en rolig hund da så vi gikk forbi uten problemer 4 ganger. Han oppførte seg eksemplarisk! Ingen utagering eller noe. Bare tittet nysgjerrig mot den andre (som var en jevngammel hannhund) Jeg sa bare "her" og "på plass" og vi gikk fint forbi.

Idag hadde jeg en tidligere treningskompis på chat på nett og han lurte på om jeg hadde gitt opp Frost. Jeg svarte at jeg har tatt en treningspause for å gi han litt tid til å utvikle seg. Så får jeg beskjed om at jeg må "sette masse grenser for han ellers kommer jeg til å slite skikkelig senere"

Unnskyld meg, men han er jo en grei gutt som hører på meg. Javel så drar han litt i båndet når han blir ivrig på tur, men ikke værre enn at jeg kan snakke til han. HVA er problemet??? Jeg blir noe provosert av sånt! Er det meningen at man skal rive hodet av han fordi det er en dobberhanne? For noe tull!!

Jeg sa da at jeg setter grenser, men fikk til svar at "du gjør ikke det, du bare tror det" Åååå jeg blir så satt ut! Det er vel JEG som lever med denne hunden hver dag. Javel han går ikke og ser på meg som et tent lys på tur, men han HØRER." Hvorfor i alle dager skal jeg rive i båndet til hodet nesten flyr av da?" spør jeg. "Nei det er ikke vits å være kjip mot han, men du må være tydelig" Men det er jeg jo. Han må sitte foran porten.Han må ligge i buret mens jeg tar på båndet og han får versågod.Han sitter og venter før maten.Hvis han bjeffer på elgen i skogen når han er i hagen så kommer han når jeg roper.Han sitter ved døren og venter før vi skal på tur.Han kommer på innkalling. Han sitter og dekker når han får beskjed om det..Eneste han ikke gjør er å gå perfekt lineføring...og han melder seg ut på trening fordi han blir opptatt av de andre hundene. Men han utagerer IKKE. Han bare SER. Og det jeg kan tilby han av beløning er da ikke verdt nok. Derfor har jeg han ikke med mere. Vi trener litt hjemme.

Nei måtte bare få ut litt frustrasjon...Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg syns det er helt meningsløst å bosse rundt med en hund som gjør som han får beskjed om...bare for å gjøre det..Hmmfff...

Skrevet

Jeg har lært meg å ikke bry meg om hva andre mener...

Fungerer hunden i ditt hverdagsliv så er det mer enn nok. Og hvordan å 'ta hunden' skulle gi mer treningsiver skjønner jeg ingenting av...

Skrevet

Hjælpes meg, bor du i nærheten av meg eller! Nøyaktig det samme har jeg fått beskjed om. Du MÅ sette klare og tydelige grenser for han, eller får du ett problem. Eh, han ser ikke ut som han blir vanskelig, der han ligger strak ut i gresset mens de andre trene schh. Så da blåser vi av tips som kjetting og grenser. Himmel og hav, han er en dum, utrolig skjønn og fjollete sofabrukshund han. Null kjetting, men litt kontroll, ellers kan han finne på å ta helt av i stresset sitt. Samt at han kan gå løs og er utrolig lydig (for det meste, bare ikke når vi skal starte på tur med andre hunder, mens vi går denne turen og når vi avslutter turen, ellers er han snill etter starten på turen altså *flir* Han er ikke slem, han har bare litt dårlig tid og da må det kjases og mases litt med andre hunder vi går på tur med)

Nei, dropp det der, sofabrukshunden din trenger heller ikke slikt fjas! Ikke skjem han bort, men hold på med det du holder på med nå.

Skrevet

Margrete

Ja det er så teit atte!

Nei her skjemmes det bort i passe doser og kreves i rette doser. Syns folk er helt tåpelige jeg. Det er jo en selv som kjenner sin egen hund!Vi får bare gjøre det vi selv syns, og jeg føler ikke at Frost noen gang kommer til å "prøve seg" på meg. Tull og tøys!

Nei vi får kose oss med de vi har. Takk for støtten ...

Skrevet

Sånn er det å ha "tøffe hunder"... Blitt fortalt gjennom hele oppveksten til riesendyret mitt om at jeg må passe på å ta henne, sette grenser og et jeg må ha tatt henne innmari godt for å få henne som hun er. Man må bare lukke ørene og tralle høyt inni hodet sitt, og smile og nikke.

Skrevet

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Skrevet

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Det er så sant! Derfor ga jeg bort min plass i treningsgruppen til noen andre som evt vil ha den! Jeg orker ikke sånt! Jeg har en som er veldig flink med hund som jeg treffer innimellom for felles trening med Natasha og hans hund. Hun er bare kjempegrei og veldig sosial så jeg vet jo at jeg kan. Jeg trenger bare å rette opp litt skjeve sitter i grunnstilling, så troooor jeg at jeg skal forsøke meg på ferdselsprøven til året...Hvis nervene holder da hehe...

Jeg syns Frost virker fornøyd nå om dagen jeg. Han er rolig inne og glad på tur. Dette passer meg helt suverent. Jeg føler at en bør er løftet fra skuldrene mine nå som jeg har bestemt meg angående han. Jeg gikk noen runder med meg selv, og etter deres svar så føler jeg at jeg har gjort det rette. Tusen takk :) Jeg fant plutselig ut at jeg trente "fordi andre forventet at jeg skulle det, ikke fordi JEG ønsket det.." Og hvertfall ikke fordi han ønsket det...Livet leker..hei og hå :)

Skrevet

Syns kanskje ikke det var helt lurt å trene passering foran en hund som stod bundet utenfor en butikk?

Enig i den. En bunden hund utenfor butikk er gjerne i en sårbar situasjon. Ser mange avdtandssøkende signaler hos de fleste hundene i sluke situasjoner.

Skrevet

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Skrevet

Ja nå har jeg bare stolt på meg selv, og vi trives bra med det. Frost leker nå mye mer med meg og jeg antar at det er fordi jeg har en annen utstråling ettersom jeg nå bare skal leke uten å ha et bestemt mål med det. Rart det der :) Jeg har en skinnbiterulle som han har blitt ganske vill etter, og da har jeg lagt inn litt lydighet i leken. Han sitter på plass, går på plass og ser på meg med stor forventning. Deilig! Har belønningen i venstre armkrok og slipper den når han ser på meg. Jeg kaster den og roper han inn og halen går som bare det! Bare litt og litt, og masse tøys og tull. Vi "leketrener" for å bygge et godt forhold uten masse krav og det er så gøy! Han sitter og blir også når jeg kaster den. Får versågod ved kontakt og da er han helt spinnvill av glede. Og da blir jeg glad også :)

Ja den passeringen var kanskje litt teit, men det var bare for å føle meg litt frem...Jeg møter ikke så ofte hunder langs veien her på landet ser dere.... Men den hunden var veldig rolig, og ignorerte vel egentlig Frost.

Frost er ikke typen til å starte bråk, men han kan svare på tiltale. Han har også blitt rent ned som liten så han tåler ikke hunder som kommer løpende mot han i full fart. Det er tydelig at han har en traumatisk opplevelse med det. Da spiller det ingen rolle om det er hanner eller tisper. Han kjefter de veldig opp...men det blir ikke et merke på de. Så det virker som han syns det er "uhøflig" for å si det på en "menneskelig" måte. Helt greit hvis de tar det med ro, men sånn brå oppførsel liker han ikke. Men det er jo sånn han er litt mot Natasha også. Hvis hun maser med meg så kommer han og går mellom. Han vil ha ro i rekkene, og ikke noe mas. Raringen.

Forsøkte meg på sitering nå, men det ble kanskje litt feil???? Hmmm ny vet dere :)

Skrevet

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Huff jeg syns det er så bedrøvelig med sånne kommentarer. Jeg har vel aldri følt at jeg har hatt "lederskapsproblemer" med mine hunder noen gang jeg...Jeg tar de store avgjørelsene i hverdagen, og så får de bestemme litt ting som ikke er viktige. Jeg mener...det er jeg som gir de maten, som går turer, som bestemmer over og deler ut leker,som bestemmer når det er kvelden. Det er jeg som bestemmer hvem de får/ikke får hilse på, Jeg trener de,leker med de. Hva mer skal man gjøre da? Tålmodig rettledning og mye kjærlighet og tillit oss i mellom.

Tror man skal lese hunden sin oppi det hele. Jeg ser at Frost er fornøyd nå. Han krever ikke mer enn det han får han. Natasha krever trening og når vi har trent (når jeg bestemmer at vi skal trene, ikke når hun vil) så er hun fornøyd. Man kjenner hunden/e sine best selv. Det er en lettelse for meg når jeg nå har tatt den avgjørelsen jeg har tatt, og min hverdag er myyye bedre :)

Skrevet

Hehe ja, det er gjerne sånn, både eier og bikkje trives med hverandre. Men allikevel skal folk bry seg med sine teorier. Det er heldigvis en liten trøst at dette stort sett kommer fra folk som ikke har hund selv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...