Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at labradorvalper er redd for vann?


Recommended Posts

Skrevet

Min lille sukkerklump, dvs. den lille labradorvalpen min, hun er redd for vann. Til og med sølepytter! Hun liker ikke vann rett og slett. Det er svæææært skummelt! Hun er nå 3 1/2 måned gammel.

Er det andre som har opplevd dette? Hun er jo labrador!

Skrevet

Lapphunden min på 7 måneder syntes vann (ikke sølepytter da, men innsjøer o.l.) var kjempeskummelt fram til han var 5-6 måneder! Vanndamer har gått greit fra dag en, men selv grunt vann som jeg sto har alltid vært kjempeskummelt!

Skrevet

Det at hun er labrador trenger ikke bety at hun elsker vann, ihvertfall ikke som valp. Min golden av ikke glad i vann når hun var valp. Jeg måtte jobbe med å få hun ut i vannet. Da tok jeg på langline (som jeg holdt i), og gikk ut selv med godbiter :) Det fungerte bra! Bare bygg opp trygghet rundt det, og ta det gradvis. Hos mange hunder er det bare å komme over en kneik, så er vann supermorro etter det! Til og med malamuten min er tøffere med vann en goldenen var.

Lykke til! :)

Skrevet

Fibi toller bada ikke frivillig den første sommeren. Da var hun 8 - 10 måneder. Den neste sommeren var hun veeeldig ivrig, men det var litt skummelt... Hun gled uti etter myyye piping og styr for å få tak i ballen uten å bli våt. Sommeren derpå hoppet hun uti og det gjør hun enda.

Skrevet

OK. Har prøvd det her med godbiter, og det fungerte faktisk litt. Ja, vi får vel bare prøve oss litt frem da. Jeg håper ikke det tar så altfor lang tid før hun kommer seg uti og tar noen svømmetak. Det er jo god trening, og om det er noen som trenger det, er det jo nettopp labradorer! :-)

Takk for svarene!

Skrevet

Jeg har også en labrador som hater vann, det er jo sikkelig ekket å bli våt må jeg jo skjønne. Jeg tror kanskje det har noe med oppdragelsen hans før vi fikk han (1 år gammel), for han skulle egentlig bli førerhund. Jeg vet ikke om de skremmer hundenene til å ikke like vann da jeg ?

Skrevet

Labbisfrøkna vår var ikke spesielt glad i vann, bade i vann, (vannpytter har aldri vært noe problem... :rolleyes2: ) før vi var på badetur med kull-søsknene hennes og noen andre store hunder. Da var hun vel rundt 5,6,7 mnd. De hadde jo vært sammen med flokken sin (de har 5 labbiser) og lært at vann er moro, og da kunne ikke frøkna vår være noe dårligere :D Etter det har bading vært yndlingsaktivitet nr 1.

Meeeen, hun går fremdeles ikke frivillig ut om det pøsregner. Da kan turen bare være, såååå farlig er det ikke. :wub:

Skrevet

Bruno er veldig glad i sølepytter, bøtter med vann og barnebassenger, men er ikke spesielt glad i å bade i sjø/ferskvann... Med litt lokking med godbiter og pinner kan han til nød ta noen "svømmetak" :D Håper at han blir en litt tryggere bader neste sommer :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...