Gå til innhold
Hundesonen.no

kjønn på hunden.


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

Min hannhund er ganske hormonell av seg, fryktelig glad i damer, snuse på tisseflekker og skumme og klapre med tenna etterpå og markere, spesielt hvis en løpetispe har tisset. :whistle: MEN, han er like glad og like aktiv og full av energi :D Noe HELT annet kan sies om papillontispen når hun hadde løpetid, det var et rent helvette, for surere og slappere kvinnfolk skal en lete lenge etter. Heller 10 overhormonelle hannhunder enn 1 sur og slapp løpetisbebitch :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper, uten tvil :wub: Hengivne og kosete, smarte og finurlige.

Slipper markering og griseri og den generelle interessen i tisper. Gronnishanner er oftes mye vakrere enn tispene, men jeg tviler på at det kommer en hannhund i mitt hus.

Nå har begge mine tisper vært veldig uberørte av løpetid, og veldig problemfrie. Mot hannhunden jeg hadde, som var sta som et fjell, bøllete med andre hannhunder og hadde null evne til å konsentrere seg ute blant hunder og folk. Så jeg har virkelig fått ytterpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har bare hatt hannhunder gjennom livet mitt samtidig som jeg var mye hos venninna mi som hadde begge deler av samme rase samtidig som jeg nå har en hannhund. Den største forskjellen som jeg har merket er at tispa jeg kjente utrolig godt var mer menneskekjær, kosete og kanskje det man vil kalle mer "smiskete". Hun var en utrooolig søt jente!

Hannhunder har jeg inntrykk av er litt mer "i sin egen verden", men til gjengjeld veldig ærlige med en mer "what you see is what you get" attitude (som noen her nevnte).

Selvfølgelig kan det godt hende at dette er individbasert, men dette er inntrykket jeg sitter igjen med etter en god del år i hundesamvær. Neste hund blir tispe da jeg vil se forskjellene med mine egne øyer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å føle meg smart.

Hannhunder :wub:

Hah! :D

Jeg foretrekker tisper. Utseendemessig foretrekker jeg nesten unntak hannhunder. Men jeg irriterer meg over den evindelige skvettingen og synes synes av den kvalme lebestiften som titter ut og inn slik det passer den er ganske uappetittelig. Jepp, jeg er smålig.

Jeg synes også at tisper er mer slu og manipulerende, og jeg liker det faktisk. Min første hund hadde meg rundt lillefingeren på enkelte ting. Hun fikk meg til å gjøre ting helt uten at jeg merket det, selv etter at jeg hadde bestemt meg for absolutt å ikke gi etter. Alikevel fant jeg meg plutselig i å kaste den pinnen jeg hadde lovt meg selv skulle ligge der den lå. Eller jeg sukket "javel da.." og flyttet meg fra favorittplassen hennes i sofaen. Hvor kult er ikke sånt?? Hun lurte andre hunder på samme måte også, fikk fra dem beinet de gnagde på sånn helt uten at de merket det selv f.eks. Dritfascinerende og kult.

Hannhunder er for ærlige og redelige til slike taktikker, noe som er herlig på sitt vis altså, så absolutt.

Å lime seg til tisseflekker, klapre med tenner og fråde er ikke forbeholdt hannhunder for øvrig. Jeg har ei tøtte borti stua her som lett kan bevise det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Sier meg enig her jeg.

Bull terrier da hadde det blitt tispe uten tvil, chow chow begge deler, skotsk terrier tispe.

Hmm. Skulle til å slenge med ett par andre raser også her, men alt ble tispe. :icon_redface:

Utseendemessig hannhunder uten tvil.

Men helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg foretrekker, det går mer på individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok aldri til å ha noe annet enn tispe, orker ikke hormonstyret med hannhundene (feks pøbelalderen når de runder året) og jeg synes de virker direkte "dumme" med en gang de møter feks tisper med løpetid. Løpetiden varer 3 uker og kommer ca 2 ganger i året, hannhunden oppfører seg sånn året rundt, ellers takk. :thumbsdown:

Også er jeg ikke særlig glad i mannlige kjønnsorganer :icon_redface: synes de ser direkte ekle ut.. så om det sku vært hannhund måtte han hatt MYE pels slik at jeg slapp å se alt der nede. Føler de ser så naken ut hvis ikke :D. Kommer nok aldri til å klare å kose mage på en hannhund... usj :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...