Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hannhund er ganske hormonell av seg, fryktelig glad i damer, snuse på tisseflekker og skumme og klapre med tenna etterpå og markere, spesielt hvis en løpetispe har tisset. :whistle: MEN, han er like glad og like aktiv og full av energi :D Noe HELT annet kan sies om papillontispen når hun hadde løpetid, det var et rent helvette, for surere og slappere kvinnfolk skal en lete lenge etter. Heller 10 overhormonelle hannhunder enn 1 sur og slapp løpetisbebitch :innocent:

Skrevet

Tisper, uten tvil :wub: Hengivne og kosete, smarte og finurlige.

Slipper markering og griseri og den generelle interessen i tisper. Gronnishanner er oftes mye vakrere enn tispene, men jeg tviler på at det kommer en hannhund i mitt hus.

Nå har begge mine tisper vært veldig uberørte av løpetid, og veldig problemfrie. Mot hannhunden jeg hadde, som var sta som et fjell, bøllete med andre hannhunder og hadde null evne til å konsentrere seg ute blant hunder og folk. Så jeg har virkelig fått ytterpunktene.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder gjennom livet mitt samtidig som jeg var mye hos venninna mi som hadde begge deler av samme rase samtidig som jeg nå har en hannhund. Den største forskjellen som jeg har merket er at tispa jeg kjente utrolig godt var mer menneskekjær, kosete og kanskje det man vil kalle mer "smiskete". Hun var en utrooolig søt jente!

Hannhunder har jeg inntrykk av er litt mer "i sin egen verden", men til gjengjeld veldig ærlige med en mer "what you see is what you get" attitude (som noen her nevnte).

Selvfølgelig kan det godt hende at dette er individbasert, men dette er inntrykket jeg sitter igjen med etter en god del år i hundesamvær. Neste hund blir tispe da jeg vil se forskjellene med mine egne øyer :)

Skrevet

Jeg liker å føle meg smart.

Hannhunder :wub:

Hah! :D

Jeg foretrekker tisper. Utseendemessig foretrekker jeg nesten unntak hannhunder. Men jeg irriterer meg over den evindelige skvettingen og synes synes av den kvalme lebestiften som titter ut og inn slik det passer den er ganske uappetittelig. Jepp, jeg er smålig.

Jeg synes også at tisper er mer slu og manipulerende, og jeg liker det faktisk. Min første hund hadde meg rundt lillefingeren på enkelte ting. Hun fikk meg til å gjøre ting helt uten at jeg merket det, selv etter at jeg hadde bestemt meg for absolutt å ikke gi etter. Alikevel fant jeg meg plutselig i å kaste den pinnen jeg hadde lovt meg selv skulle ligge der den lå. Eller jeg sukket "javel da.." og flyttet meg fra favorittplassen hennes i sofaen. Hvor kult er ikke sånt?? Hun lurte andre hunder på samme måte også, fikk fra dem beinet de gnagde på sånn helt uten at de merket det selv f.eks. Dritfascinerende og kult.

Hannhunder er for ærlige og redelige til slike taktikker, noe som er herlig på sitt vis altså, så absolutt.

Å lime seg til tisseflekker, klapre med tenner og fråde er ikke forbeholdt hannhunder for øvrig. Jeg har ei tøtte borti stua her som lett kan bevise det.

Skrevet

Tispe :) Jeg har aldri hatt hannhund da, så har jo ikke allverdens med sammenligningsgrunnlag, men jeg har alltid likt tispene bedre enn hannene i oppførsel og lynne. Hannene er nesten uten unntak flottere da, men det får så være.

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Sier meg enig her jeg.

Bull terrier da hadde det blitt tispe uten tvil, chow chow begge deler, skotsk terrier tispe.

Hmm. Skulle til å slenge med ett par andre raser også her, men alt ble tispe. :icon_redface:

Utseendemessig hannhunder uten tvil.

Men helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg foretrekker, det går mer på individ.

Skrevet

Jeg kommer nok aldri til å ha noe annet enn tispe, orker ikke hormonstyret med hannhundene (feks pøbelalderen når de runder året) og jeg synes de virker direkte "dumme" med en gang de møter feks tisper med løpetid. Løpetiden varer 3 uker og kommer ca 2 ganger i året, hannhunden oppfører seg sånn året rundt, ellers takk. :thumbsdown:

Også er jeg ikke særlig glad i mannlige kjønnsorganer :icon_redface: synes de ser direkte ekle ut.. så om det sku vært hannhund måtte han hatt MYE pels slik at jeg slapp å se alt der nede. Føler de ser så naken ut hvis ikke :D. Kommer nok aldri til å klare å kose mage på en hannhund... usj :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...