Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Boxertispa mi er ikke en type hund som skal slåss med alle hun møter. Hun er tvertimot veldig grei med fremmede hunder. Hun har en 3-4 hundevenner i tillegg til salukien hun deler hus med. Hun er venner med alle. Men på ett område sliter jeg litt. Hun er glad i pinner, ting hun finner og vil bære på + godbiter. Og dette skal passes på må vite.

Hun tar ikke fem flate øre for å fly i den som er så uheldig å tråkke tærne ned i nærheten av pinnen hennes. Hun biter ikke, men flyr i de og skremmer vannet av enkelte. Godbiter er greit å holde styr på. Det får hun ikke om det er andre til stede. Pinner eller bokser, evnt annet hun finner ute er verre, for hun finner stadig nytt. Hun kan også finne på om hun koser med en av oss tobente å kjeppjage den stakkars bikkja som da nærmer seg. Da eier hun tydeligvis denne personen også. Noen ganger kan det virke som om hun eier bakken hun går på for å overdrive litt.

Noen ganger tar vedkommende hund igjen og da må de skilles fysisk, men som regel trekker den andre hunden seg unna slik at det ikke blir noen slosskamp, men hun jager den andre vekk.

Denne oppførselen irriterer vettet av meg, men syns det er vanskelig å få gjort noe med den. Jeg tror kanskje jeg ser en økning i denne atferden når løpetiden nærmer seg.

Hun blir tre år i neste måned. Noen som har tips? Regner med derevil si jeg skal ha henne i bånd. I en periode skal jeg nok kunne det, men vil jo helst fjerne det ressursforsvaret.

Som sagt så biter hun ikke, men litt blod er det blitt ved at ei tann har kommet borti den andre hunden. '

Hvordan skal jeg trene på dette? Når hun er ferdig med å markere at dette er sitt så er hun like grei mot den andre hunden igjen. Det skjer stort sett bare på tur. En sjelden gang hjemme mellom de to jentene, men der er jeg helt slutta med å gi de bein samtidig, så det hender omtrent ikke lengre.

Skrevet

Egentlig veldig lite om jeg skal være ærlig. Å kjefte og styre hjelper ikke. Jeg tar henne bort fra situasjonen, fjerner pinne eller hva hun nå forsvarer, får henne på plass, se på meg og så gir jeg henne frikommando. Men det er vel kanskje det jeg sliter med, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta henne. Jeg brøler for å avbryte "kampen", evnt trekker henne vekk fra den andre hunden ved å dra henne i halen og så venter jeg til hun roer seg før hun får gå løs igjen.

Skrevet

Ok, jeg tror noe kan ligge der.

Min eldste er en tispe som kan ha endel ressurforsvar. Om hun viser det ovenfor meg, eller ting som JEG annser som å være endel av min flokk så blir hun utestenkt. Men hun har også en veldig flokkfølese så det funker på henne.

Jeg blir rett og slett "flyforbanna" på henne, og kan faktisk "jage" henne ut av flokken og be henne gå å legge seg på lang avstand. Hun får faktisk ikke ta del i flokken på flere minutter. Og om hun gjør anntydning til at hun "skal" delta så blir jeg forbanna igjen og hun må ligge på enda lengre avstand.

Dette måtte hun mye som unghund, og det har fungert såpass bra at det er lite jeg ser til det. Nå er det mest hjemme hun kan bli litt "manisk" under stuebordet om det kommer andre hunder i huset som ikke tilhører oss.

Skrevet

Ok, jeg tror noe kan ligge der.

Min eldste er en tispe som kan ha endel ressurforsvar. Om hun viser det ovenfor meg, eller ting som JEG annser som å være endel av min flokk så blir hun utestenkt. Men hun har også en veldig flokkfølese så det funker på henne.

Jeg blir rett og slett "flyforbanna" på henne, og kan faktisk "jage" henne ut av flokken og be henne gå å legge seg på lang avstand. Hun får faktisk ikke ta del i flokken på flere minutter. Og om hun gjør anntydning til at hun "skal" delta så blir jeg forbanna igjen og hun må ligge på enda lengre avstand.

Dette måtte hun mye som unghund, og det har fungert såpass bra at det er lite jeg ser til det. Nå er det mest hjemme hun kan bli litt "manisk" under stuebordet om det kommer andre hunder i huset som ikke tilhører oss.

Jobber nokså likt som Jeanette med sånt. Men som hun også sier, så har jeg også hunder som faktisk føler det som en straff å bli stengt ute.

Skrevet

Jeg skal forsøke det. Tror nok jeg kan vøre litt for "mild" mot henne. Neste gang jeg ser antydning skal jeg jage henne vekk og legge henne i dekk. Hvor lenge lar dere de ligge?

Er jo verdt et forsøk.

Hun har aldri ressursforsvar overfor folk, kun hunder. Og mest hunder hun kjenner godt fra før. Men syns det er en utidig oppførsel. Hater at hun skal spankulere rundt som om hun eier marka hun går på. Blææh!

Skrevet

Jeg skal forsøke det. Tror nok jeg kan vøre litt for "mild" mot henne. Neste gang jeg ser antydning skal jeg jage henne vekk og legge henne i dekk. Hvor lenge lar dere de ligge?

Er jo verdt et forsøk.

Hun har aldri ressursforsvar overfor folk, kun hunder. Og mest hunder hun kjenner godt fra før. Men syns det er en utidig oppførsel. Hater at hun skal spankulere rundt som om hun eier marka hun går på. Blææh!

Jeg har faktisk gått så langt at bare jeg ser ett holdningskifte eller ett blikk jeg "ikke liker" så kan hun bli tatt ut av flokken. Om du vet hvordan tispen din ser ut før hun evt begynner med det tullet så hadde jeg tatt henne ut av flokken alt da.

Hvor lenge de ligger kommer helt ann på situasjonen. Jeg vil at hunden skal endre holdning der den ligger og ikke fortsette "syke" og fokusere på de andre bikkjene. Når hunden begynner følge meg istedet for det som foregår rundt så slipper jeg de gjerne til igjen.

Det jeg bevist unngår med henne er å stå i ro i starten av turer. Om vi kommer i en ny flokk så må hun nesten alltid gå i bånd først 200-300 m når de andre slippes. Dette virker som en metode som fungerer på henne, da er hun mye mer "aksepterende" etterpå.

Men husk at du bare skal "leke" sint og ikke faktisk la følesene ta fullstendig overhånd ;)

Skrevet

Aiko kan også være litt "spesiell" rundt andre, og jeg har også jobba sånn at jeg tar henne vekk fra flokken og stedet hun monger seg på, og ikke lar henne delta. Utfordringa med trollbolla er at hun egentlig synes det er helt fint å slippe å forholde seg til andre bikkjer som bare er "masete" likevel, og hun gidder VAFFAL ikke å være sammen med meg når jeg skal være så sur! :D

I stedet røsker jeg nå tak i henne, får øyekontakt og spør hva **** hun driver med, før hun må legge seg ned og være passiv. Dette kan jeg godt bruke litt tid på, for at hun skal skjønne at hun ikke får lov. Jeg har et forholdsvis pluttete og sussete hundehold ellers, så denne irettesettelsen er ganske voldsom for henne. Du må bare finne ut hva som får respons hos din frøken, og være konsekvent på det. Dessverre er det ganske vanskelig å vite hvor alle pinner, kongler og bollerester befinner seg, ellers hadde det jo vært en smal sak å ikke havne i slike situasjoner...

Skrevet

Jeg hadde samme problemet med hunden min. Utrolig slitsomt og irriterende! Jeg lærte henne en "slipp" kommando, og dermed er jeg nå alltid i forkant av situasjonen. Hvis hun plukker opp en pinne etc på tur kommanderer jeg henne til å slippe den straks, før siuasjonen utvikler seg til at hun vokter og flyr på andre hunder. :)

Skrevet

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Skrevet

Boxeren er jo en vakthund, og har veldig lett for ressursforsvar...

Jeg har slått knallhardt ned på det fra dag 1; straffer med passivitet og ta ham ut av situasjonen, samt legge på lydighet...Jeg ser det på blikket lenge før det smeller, og da er det først et "nei", deretter tar jeg ham vekk fra det han passer på...og legger ham i passivitet... Ta HUNDEN vekk fra gjenstand, og ikke omvendt..

Gjør det på en smidig måte, så du unngår å komme i en "kamp" med hunden...

Skrevet

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Men dette her blir jo litt tull. Du vil at hun skal slutte å vokte på ting på tur, men samtidig at hun skal få lov til å ligge og tygge på ting og bære rundt på det. Enten så får hun gå på tygge og bære-tur aleine da, eller så får hun la være å tygge og bære på ting hun kan finne på å vokte når hun er løs sammen med andre. Du kan jo bare henne slippe dersom hun plukker opp noe, iogmed at slipp-kommandoen sitter så bra. Trenger det å være mer komplisert enn som så? :icon_confused:

Skrevet

Jeg ville ikke latt henne få tygge på pinner jeg, når man ser hvor negativt dette blir. Hvis det går, bare hvis, så kan du nekte pinner når du er på tur sammen med andre hunder, og la henne få ha pinne når dere går tur alene. Egentlig kan dette være vanskelig i praksis, men godt mulig det funker på din. Du ser jo når hun leter etter pinner, og kan da avbryte dette, eller si SLIPP hvis hun har funnet en pinne. Ta det med en gang du ser det og ikke la henne få holdt på den og gjort den til sin.

Ja, det kan virke kjipt ovenfor hunden når hun liker pinner, men sålenge det blir et problem ut av det, er det nok det beste å unngå det. I værste fal kan det bli skikkelig slossing ut av det hvis det er feile hunder dere treffer på.

Chanti elsker pinner hun også, men hun gnager på dem og spiser dem. Finne en pinne og løpe å legge seg i gresset og knakse på dem. Og så spyr hun senere. Så hun får ikke lov å ta pinner. Hun får lov å apportere pinner som kastes i havet, og det funker bra. Men ser man at hun er på tur til å ta den for å spise, avbrytes hun. Hun gnager forsåvidt på alt av leker og ødelegger dem, så det samme gjelder her. IKKE LOV å gnage. Kun leke med dem. Ofte må man fjerne allt av leker rett og slett pga hun liker å ødelegge dem.

Dette er litt annerledes enn ditt tilfelle, men alikevel likt. Hunden LIKER å gjøre noe som blir negativt, så selv om hunden liker dette så mye, får den desverre ikke lov å gjøre det.

Skrevet

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes.

Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Hva med å ha EN turleke som hun får bære med seg hjemmefra og ha hele turen, spytter hun den ut til fordel av en annen "leke" så ta henne ut av situasjonen og når hun har roet seg tilby henne sin egen leke igjen? Det funker ihvertfall hos oss. Han har en blå liten kong wubba han har hatt siden han var valp, og det er det eneste han får lov å bære, leke med og tygge på når vi er ute på tur, vil han ikke ha den så går vi tur i bånd, etter en stund begynner han å tigge etter leken igjen og da slippes han fri med den i munnen.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva med å ha EN turleke som hun får bære med seg hjemmefra og ha hele turen, spytter hun den ut til fordel av en annen "leke" så ta henne ut av situasjonen og når hun har roet seg tilby henne sin egen leke igjen? Det funker ihvertfall hos oss. Han har en blå liten kong wubba han har hatt siden han var valp, og det er det eneste han får lov å bære, leke med og tygge på når vi er ute på tur, vil han ikke ha den så går vi tur i bånd, etter en stund begynner han å tigge etter leken igjen og da slippes han fri med den i munnen.

Ren nysgjerrighet. Hvorfor får han gå løs med en leke i kjeften men må gå i bånd uten?

Skrevet

Det startet med at vi gjorde det som en frikommando, så når han ikke har leken går han fri ved fot (eller i bånd), og så fort han får leken så får han springe, leke, herje, gjøre hva han vil. Han har IKKE utvist forsvar/vokt overfor leken sin (eller andre ting), kanskje han bare ikke har det i seg (?) Men han er som dobere flest veldig pokete og har en røff lekestil, med leken i munnen er han mye roligere og har ikke en trang til å stikke nesa si i sida på alle hundene rundt seg.

Når han eks. leker med sine søsken så kommanderer jeg "leken" om han blir for voldsom og da kommer han å henter leken sin og han roer seg. Det varer da til søstrene renner han ned og han skal ta de igjen :whistle:

Egentlig burde det vært motsatt. At når hunden bærer leken, bør den være i bånd og under kontrollerte former, og når den er løs skal den ikke ha noe den kunne vokte.

Hvorfor bør det være motsatt mener du?

Om vi går tur i skogen og han ikke har leken i munnen og løper løs, så finner han fort en pinne, stein, kongle ol å leke med/bære på.. dette er noe han har gjort siden før vi begynte med kongen. Det var slik ideen egentlig kom til oss, for vi så tidlig at leken med våre andre hunder er av en helt annen art når han har noe i munnen.

Skrevet

Jo med tanke på startinnlegget, så sloss hunden med andre hunder pga pinnen, og det er dette man må få kontroll over. Hunden kan ikke ha pinne pga da blir den overbeskyttende og ufyselig i oppførsel hvis det er andre hunder der, og i tillegg til mitt første svar på dette, så virker det du skrev mer sannsynlig for at dette funker i praksis hvis hunden har pinnen når de kun går i bånd (hvis hunden aboslutt må ha pinne) og eier har mer kontroll på hunden, og ikke gi pinne når hunden er løs og kan finne på å utagrere og sloss med andre hunder.

TS sin hund leker ikke så med pinne/ting sammen med andre hunder, har jeg inntrykk av (?) men vil være mer alene med pinnen (og dermed passer på den).

Dette er min tanke basert på at hunden/eier har et problem med dette (som beskrevet i startinnlegget), og ikke hvis hunden er ivrig i lek, har ikke fokus på deg, ikke vil slippe osv.

Skrevet

At man finner ressursforsvar på en vakthundrase, burde jo ikke være noe overraskelse...

For både din, hundens og andre hunders del, bør du unngå at hun får sjansen - dvs INGEN aksept av at hun passer på sine egne ting. Om hun skal leke, skal hun leke sammen med deg, og det er du som styrer leken (start/stopp, intensitet osv.). Jeg vet ikke hva du trener med henne, men hun bør få sjansen til å blir fysisk OG psykisk "sliten" hver dag - da har hun mindre overskuddsenergi å ta ut på sånne uønskede "aktiviteter"...

Skrevet

Jo med tanke på startinnlegget, så sloss hunden med andre hunder pga pinnen, og det er dette man må få kontroll over. Hunden kan ikke ha pinne pga da blir den overbeskyttende og ufyselig i oppførsel hvis det er andre hunder der, og i tillegg til mitt første svar på dette, så virker det du skrev mer sannsynlig for at dette funker i praksis hvis hunden har pinnen når de kun går i bånd (hvis hunden aboslutt må ha pinne) og eier har mer kontroll på hunden, og ikke gi pinne når hunden er løs og kan finne på å utagrere og sloss med andre hunder.

TS sin hund leker ikke så med pinne/ting sammen med andre hunder, har jeg inntrykk av (?) men vil være mer alene med pinnen (og dermed passer på den).

Dette er min tanke basert på at hunden/eier har et problem med dette (som beskrevet i startinnlegget), og ikke hvis hunden er ivrig i lek, har ikke fokus på deg, ikke vil slippe osv.

Tja, jeg tenkte som jeg skrev.. på meg virker det som TS's hund vokter det når det ligger på bakken (pinner, leker, personer hun koser med) men at hun trekker seg tilbake når hun vil være alene med "pinnen" og at det da går greit. På meg virker det som hun leter etter ting hun kan vokte fordi hun vil ha noe hun ikke har, og da tenkte jeg at om hun har noe, EN ting, som hun alltid har når hun er på tur, så slutter hun å finne ting å vokte på. Kanskje det er en dum tanke :icon_confused:

Er ellers enig med trulte70 ang at leken skal gå på eierens prinsipper, tid, sted.

(Jeg har bestemt at den blå kongen er det eneste han får leke med på tur, den leker ikke jeg med og andre hunder får heller ikke lov å leke med den)! Funker for oss så langt ihvertfall

Skrevet

Takk for gode råd. Jeg ser endel ting jeg skal jobbe med videre. Det ene går på det Trulte 70 sier. Jeg er nok ikke flink nok til den mentale biten. Skal bli bedre på å trene henne mentalt. Jeg ser jo at hun liker å trene både lydighet og søk. Denne voktingen skjer på turer der hundene aktiviserer seg selv ved lek og løping. Hun er litt utafor da og liker helst holde på for seg selv med oe å bære/tygge på. Tror jeg skal bli flinkere til å ta meg litt av henne i slike situasjoner ved å trene korte økter.

Så skal jeg bli flinkere til å forutse situasjoner, og om de oppstår, "ta henne hardere" ved å utestenge henne fra flokken til hun har kjølt seg ned.

Jeg tror ikke det vil hjelpe å la henne ha sin egen leke på tur. Hun kan nok vokte den også om hun føler for det.

Skal lese over svarene på nytt og tenke litt på hva mer som kan gjøres. Takk for svar:-)

Skrevet

Takk for gode råd. Jeg ser endel ting jeg skal jobbe med videre. Det ene går på det Trulte 70 sier. Jeg er nok ikke flink nok til den mentale biten. Skal bli bedre på å trene henne mentalt. Jeg ser jo at hun liker å trene både lydighet og søk. Denne voktingen skjer på turer der hundene aktiviserer seg selv ved lek og løping. Hun er litt utafor da og liker helst holde på for seg selv med oe å bære/tygge på. Tror jeg skal bli flinkere til å ta meg litt av henne i slike situasjoner ved å trene korte økter.

Så skal jeg bli flinkere til å forutse situasjoner, og om de oppstår, "ta henne hardere" ved å utestenge henne fra flokken til hun har kjølt seg ned.

Jeg tror ikke det vil hjelpe å la henne ha sin egen leke på tur. Hun kan nok vokte den også om hun føler for det.

Skal lese over svarene på nytt og tenke litt på hva mer som kan gjøres. Takk for svar:-)

Du sier noe viktig her; ...når hundene aktiviserer seg selv...

Hun velger vekk leken med de andre og legger til sin egen aktivitet (som hun mestrer godt!); å passe på lekene sine...

Når du ser at hun begynner å gå inn i denne modusen, er det viktig å avlede henne; tren gjerne lydighet!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...