Gå til innhold
Hundesonen.no

Grynter når jeg løfter og bærer valpen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Jeg har en grynter, hun grynter bare vi tar på henne... Når vi koser, om vi løfter, når hun får mat, om hun ligger godt, om hun er ufornøyd og når hun er fornøyd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma grynter når jeg løfter hun på tur. Hun har alltid gjort det. Det er ikke kosegrynting. Det er jo ikke noe kos å bli løfta på tur når hun heller kan løpe og utforske!

Han størstemann grynter også når jeg løfter han. Og det er kosegrynting! Han foretrekker å bli bært inn i senga om kvelden. Bare synd han veier mer enn jeg egentlig orker å bære!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp som grynter med en gang jeg løfter valpen og mens jeg bærer henne i armene mine. Jeg bærer henne hvis hun er sliten mens vi går tur og sånn. Eller opp og ned i bilen og opp trapper og sånt. Og hun skal jo venne seg til å bli bært mens hun er valp. Er det vanlig at valper grynter når de løftes opp og bli bært. Valpen min gjør det omtrent hver gang jeg løfter henne. Hvorfor grynter de? Er det vanlig?

Synes det høres koselig ut, jeg.. Og ja, ofte er det sk. kosegrynting. Du vil såklart etterhvert skjønne hvaslags grynting akkurat DIN valp bruker.

Men hvorfor skal hun egentlig "venne seg til å bli bært"?

Venner aldri noen av mine til det, men hvis behovet er der så bare blir de båret, liksom.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres koselig ut, jeg.. Og ja, ofte er det sk. kosegrynting. Du vil såklart etterhvert skjønne hvaslags grynting akkurat DIN valp bruker.

Men hvorfor skal hun egentlig "venne seg til å bli bært"?

Venner aldri noen av mine til det, men hvis behovet er der så bare blir de båret, liksom.

Susanne

Hva er det med alle som sier "hva er vitsen med å lære hunden/venne den til det? Hvis jeg må det med mine så bare gjør jeg det?". Det er ikke alle hunder som finner seg i hva som helst til enhver tid. Hunder (og eiere, for den del) har ulike behov for tilvenning, og selv om det kanskje går bra uten, så er det da ingen grunn til å ikke gjør det, så lenge hunden ikke lider under det. Nå er det jo tidvis nok av terping på at man ikke skal la valper gå i trapper, gå for langt, for mye på asfalt osv., og det er ikke få ganger her på forumet man blir anbefalt å bære valpen i disse situasjonene.

Selv med ridgebacken har gubben vent ham til å bli løftet, i tilfelle behovet oppstår. :D (vi bærer ham dog veldig lite rundt, og sluttet med trappene etter rimelig kort tid :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gryntere er koselige :wub: Har bare hatt en hund som gryntet og jeg elsket de lydene...

Jeg synes det er lurt å venne de til det jeg, skulle det oppstå en situasjon hvor hunden MÅ bæres (brekt ben, hoggormbitt etc) så er det veldig greit at hunden oppfatter det å bæres som trygt, spesielt siden situasjonen muligens føles utrygg ellers. Jeg har aldri gjort det med mine, men jeg ser at det kan være lurt. Mange jegere lærer visst bikkja å bli trygg på å henge over nakken sånn i tilfelle de må bæres langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...