Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + Katt..


Vicky

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Jeg har en hund som nå er litt over året, hun har hatt noe omgang med katter og dette har gått bra :) Men hvordan er det best å gjøre det når man skal ta til seg en kattunge og la det bli like mye hjem for den som for hunden.

Er det noen som har noen tips på hvordan det kan gjøres? :icon_confused: Og har det egentlig noe å si på personligheten til katter hvordan farge de har? :blink:

Vet ikke om detter er riktig plass å spørre, men hvis det er feil får jeg heller flyttes :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden alt er van med kattar og ikkje et dei opp, så går det nok heilt fint. Ein kattunge forheld seg jo berre til det som er rundt den når den veks opp, og er det ein hund der, så er det ein del av omgjevnadane, og ikkje noko den bryr seg nemneverdig om verken eine eller andre vegen :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky er vel ikke helt vant med katter men hun har møtt de 3-4 ganger, litt på avstand mens forrige gangen var det en hundevant katt som lot seg tilnærme av min ivrige lekeklatt:-P Så er vel utifra det jeg har basert meg på at hun ikke ser på katter som mat (håpefull) :lol::P

Men det er ikke noe fare å bare sette de sammen i stua mi og la de styre "møtet" selv? Uten masse hokus og pokus? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på hvordan hunden er, om hun er rolig og ballansert eller mer av den ville typen. Er hun av sistnevnte ville jeg hatt henne avstengt de første dagene. Dvs. når kattungen er i stua så er hunden bak en grind i gangen f.eks. Slik at hun kan se den, men ikke røre den. Evt. i bånd i stuen om det er plass nok. Så kan de bytte plass, men altså ikke være løse sammen de første dagene. Du kan også ha et lett bånd hengende i halsbåndet til hunden slik at du kan stoppe henne i det om hun prøver å jage kattungen. Så får de vent seg til hverandre på avstand og observert hverandre trygt adskilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe hun er nok av den ville typen, uavhengig om det er mennesker eller andre dyr har hun en tendens til å hoppe rett inn i leken, ganske ivrig.. Jeg har en veldig stor stue så akkurat plassen skal det ikke være så mye å si på, og hun er (til tider) lydig, om det er ekstremt spennende blir hun ofte "døv".

Men jeg har et digert bur i stua som er hennes "hjem" som hun føler seg hjemme i så da blir det vel veksle på med bur evt. da :P

Tusen takk for svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også viktig at katten har et uforstyrret sted den kan trekke seg tilbake til og at den har fluktmuligheter hvor den kan slippe unna hunden om den blir for plagsom.

For noen år tilbake introduserte vi voksen katt til vill hund og det gikk bra, så det går nok helst bra, skal du se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er jo det som er mitt store håp at det går bra og gjerne også blir "bestiser" :P Sist jeg hadde katt så skjærte litt av hvert seg dessverre så derfor synes jeg det er greit å fiske litt tips før man begynner på ny :)

Den nye katten kommer til å få mange plasser som den kan velge som den vil pluss sofaen (som bisken ikke får lov opp i siden hun har sin helt egne stol :P ) Så tror ikke det blir noe stort problem :) Men greit å vite om det er noen greie måter man kan venne dyrene til hverandre siden jeg egentlig ikke har hatt så mye erfaringer annet enn hester fra jeg var liten så både katter og hunder er på en måte litt "nytt" :) Også vil jeg jo gjerne at både hund og katt skal trives hos meg og sammen ikke minst :P

Pleier hunder å være litt mindre "hardhendte" med småttiser eller skjønner/tenker de ikke på den måten? :icon_confused:

Noen som har noen erfaringer med kattepusepersonligheter og farger da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...