Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + Katt..


Vicky

Recommended Posts

Skrevet

Hei :ahappy:

Jeg har en hund som nå er litt over året, hun har hatt noe omgang med katter og dette har gått bra :) Men hvordan er det best å gjøre det når man skal ta til seg en kattunge og la det bli like mye hjem for den som for hunden.

Er det noen som har noen tips på hvordan det kan gjøres? :icon_confused: Og har det egentlig noe å si på personligheten til katter hvordan farge de har? :blink:

Vet ikke om detter er riktig plass å spørre, men hvis det er feil får jeg heller flyttes :frantics:

Skrevet

Om hunden alt er van med kattar og ikkje et dei opp, så går det nok heilt fint. Ein kattunge forheld seg jo berre til det som er rundt den når den veks opp, og er det ein hund der, så er det ein del av omgjevnadane, og ikkje noko den bryr seg nemneverdig om verken eine eller andre vegen :) .

Skrevet

Vicky er vel ikke helt vant med katter men hun har møtt de 3-4 ganger, litt på avstand mens forrige gangen var det en hundevant katt som lot seg tilnærme av min ivrige lekeklatt:-P Så er vel utifra det jeg har basert meg på at hun ikke ser på katter som mat (håpefull) :lol::P

Men det er ikke noe fare å bare sette de sammen i stua mi og la de styre "møtet" selv? Uten masse hokus og pokus? :)

Skrevet

Kommer litt an på hvordan hunden er, om hun er rolig og ballansert eller mer av den ville typen. Er hun av sistnevnte ville jeg hatt henne avstengt de første dagene. Dvs. når kattungen er i stua så er hunden bak en grind i gangen f.eks. Slik at hun kan se den, men ikke røre den. Evt. i bånd i stuen om det er plass nok. Så kan de bytte plass, men altså ikke være løse sammen de første dagene. Du kan også ha et lett bånd hengende i halsbåndet til hunden slik at du kan stoppe henne i det om hun prøver å jage kattungen. Så får de vent seg til hverandre på avstand og observert hverandre trygt adskilt.

Skrevet

Hehe hun er nok av den ville typen, uavhengig om det er mennesker eller andre dyr har hun en tendens til å hoppe rett inn i leken, ganske ivrig.. Jeg har en veldig stor stue så akkurat plassen skal det ikke være så mye å si på, og hun er (til tider) lydig, om det er ekstremt spennende blir hun ofte "døv".

Men jeg har et digert bur i stua som er hennes "hjem" som hun føler seg hjemme i så da blir det vel veksle på med bur evt. da :P

Tusen takk for svar! :D

Skrevet

Det er også viktig at katten har et uforstyrret sted den kan trekke seg tilbake til og at den har fluktmuligheter hvor den kan slippe unna hunden om den blir for plagsom.

For noen år tilbake introduserte vi voksen katt til vill hund og det gikk bra, så det går nok helst bra, skal du se :)

Skrevet

Ja, er jo det som er mitt store håp at det går bra og gjerne også blir "bestiser" :P Sist jeg hadde katt så skjærte litt av hvert seg dessverre så derfor synes jeg det er greit å fiske litt tips før man begynner på ny :)

Den nye katten kommer til å få mange plasser som den kan velge som den vil pluss sofaen (som bisken ikke får lov opp i siden hun har sin helt egne stol :P ) Så tror ikke det blir noe stort problem :) Men greit å vite om det er noen greie måter man kan venne dyrene til hverandre siden jeg egentlig ikke har hatt så mye erfaringer annet enn hester fra jeg var liten så både katter og hunder er på en måte litt "nytt" :) Også vil jeg jo gjerne at både hund og katt skal trives hos meg og sammen ikke minst :P

Pleier hunder å være litt mindre "hardhendte" med småttiser eller skjønner/tenker de ikke på den måten? :icon_confused:

Noen som har noen erfaringer med kattepusepersonligheter og farger da? :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...