Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få valpen til å gå tur


Lara

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nå nylig fått meg en liten dansk svensk gårdshund tispe. Hun er nå 9 uker gammel, snart 10. Problemet, er at hun ikke er så veldig glad i å gå tur. Da mener jeg ikke sånne lange turer, men bare sånne korte, fine turer. Uansett, når vi skal gå tur, så setter hun seg ned, ser seg tilbake og klynker. Noen ganger er hun kjempeflink og kan gå, men det krever tålmodighet først. Noen som har et svar til dette? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En valp skal ikke gå tur. En valp skal på oppdagelsesferd og nå så holder det med å ta en runde rundt huset så lenge huset ikke r for stort, da begrenser du oppdagelsesferden til et stykke fra inngangsdøren så kommer det seg ettter hvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikkeå gå mange turer nei. Men kan godt bære henne litt (ikke for langt vekk fra huset) og så sette dere ned et sted slik at hun får følge med på ting osv. Uten at hun trenger å gå så mye. Og godbiter kan være greit å ha med seg overalt. Ellers er det små gåturer rundt huset og litt lek i hagen osv som er bra når de er så små :) Ihvertfall når du har en liten rase så være forsiktig med for mye belastning den første tiden.

Det er forskjell fra raser osv, og huskyjenta mi ble understimulert av å bare gå rundt i hagen osv så vi begynte med korte turer rundt nabolaget slik at hun fikk oppleve noe mer spennende enn gress som gror osv :lol:

Men gå sakte fremover i begynnelsen og la valpen bestemme hvordan det går. De blir fort slitne når de er så små. Valpen her var også litt motvillig i begynnelsen, men da ventet jeg bare med å gå videre til hun var klar. Hun løsnet raskt etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og jeg kjenner at jeg er fundamentalt uenig i to foregående her.

Turer i nærmiljøet ER viktig for miljøtreningens del, valper trenger å oppleve ting for at de i voksen alder skal fungere rett og slett.

Valper har IKKE vondt av turer, de har ikke vondt av å oppleve noe annet enn hagen.

Mitt råd er at du forsøker å være avslappet og trygg og bare tusle av gårde, setter hun seg og nekter å gå så venter du bare til hun kommer til deg og så går du videre. Ikke styr så mye med godbiter og ros og masse mas, gjør det til noe naturlig - dit går vi og sånn er det :). Lykke til.

Jeg har gått turer med mine valper fra de har vært 8 uker - i bånd, og de har vært med overalt, skogen, byen osv. - de har fått oppleve det meste fordi sånn er det bare og jeg har aldri hatt hunder som har vært miljøberørt eller blir satt ut av ting. Så mitt råd er alltid - gjør valpen og deg selv en tjeneste, alt du vet den MÅ gjøre når den er voksen fra turgåing, tog-, trikketurer, kloklipp, bad osv. - det skal du la den oppleve fra dag 1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg bruker å ha med valp over alt men starter bestandig i hagen rundt huset og her er det snakk om en valp på ni uker snart ti uker som helst vil hjem. Når jeg får valpen starter jeg altid rundt huset så utvider jeg, kan ta bilen et sted gå tur i skogen eller oppdagelsesferd putte valpen i sekken og gå et stykke når valpen er litt sliten da sover gjerne valpen. Her blir det miljøtrent men i valpens tempo. Har også hatt med meg valp på ti uker på hyttetur med en gjeng ungdummer funket fin fint for denne valpen men det gjør det ikke for alle valper. Hadde du hatt mulighet til å ta bilen litt bort fra huset og gå på oppdagelsesferd der du og valpen så kunne det være en god løsning for at hunden vil syntes det er mer spennende å være med på tur. Prøv deg litt fram høres ut som hun syntes verden er litt skummel enda så de for store skrittene bør du ikke gå enda men en frisk valp er gjerne en nysgjerrig valp og gode godbiter bruker da å være topp eller en leke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode råd over her. Så lenge hun er såppas ung er jeg enig med de som sier at dere ikke trenger å gå "tur", men bare rusle rundt og snuse og oppdage verden.

Hvor er valpen din fra?

Om du lurer på ting spesifikt om rasen eller erfaringer med dsg, så finnes det et eget raseforum her: http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no

Blir koslig å se mer om deg og valpen, og vi vil gjerne se bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode råd over her. Så lenge hun er såppas ung er jeg enig med de som sier at dere ikke trenger å gå "tur", men bare rusle rundt og snuse og oppdage verden.

Hvor er valpen din fra?

Om du lurer på ting spesifikt om rasen eller erfaringer med dsg, så finnes det et eget raseforum her: http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no

Blir koslig å se mer om deg og valpen, og vi vil gjerne se bilder!

Jeg er enig i det du sier. Vi går ikke akkurat tur, men vi rusler gjerne litt i gata. :)

Valpen min er ikke akkurat fra en kennel. Oppdretteren vi fikk valpen vår fra hadde nettopp begynt med avl etter som dansk svensk gårdshundtispa hennes nylig hadde blitt 2 år. Moren er Lilli av Riverroom og faren er Morris Ambersønn. Er ganske så fornøyd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
×
×
  • Opprett ny...