Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere valper på en gang


Sunlily

Recommended Posts

Jeg vet at flere av dere her inne har eller har hatt flere valper på en gang, altså som i eie, og ikke bare kun valpekull. Det jeg lurer på er erfaringene deres med nettopp dette.

Blir det masse ekstra arbeid enn om du skulle valgt å kjøpe "den" andre ett år senere,eller funker alt helt greit? Er det til fordel for valpen å vokse opp sammen med en hund på sin egen alder? Kom gjerne med andre innspill! :)

Kanskje jeg er dårlig å lete, men jeg prøvde i hvert fall og fant ingen annen topic med samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to valper sammen fra de var 8 og 10 uker til 8 mnd. Jeg kommer aldri til å anbefale og aldri gjøre det igjen frivillig, og da var vi to personer på det.

Valpene ble veldig avhengig av hverandre tiltross for at vi skilte de mye, det tok lengre tid med kontakten, husrenhet tok lengre tid, de vekker hverandre osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 valper nå, og har ikke så mye erfaring med det ennå, men hittil har det gått veldig bra :) Arja er nå 4 mnd og Lexi er 3 mnd. De har sine herjestunder, men har veldig fine "av-knapper", og ligger og slapper av mye i lag. Begge er så og si husreine (vel, Lexi har vært det siden dag 1 i hus). De er 2 selvstendige små ryper (kommer vel med rasene, gråbikkje og shiba), og greier seg fint uten den andre i nærheten. Så foreløpig er det bare kos her i hus, men er litt spent når de kommer i puberteten. Men når det kommer to drømmevalper på samme tid må man bare slå til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok dette kommer litt an på rasen. Men, for min egen del så hadde eg ikkje gjort det. Hver enkelt valp krever en god del opplæring og oppmerksomhet for å bli til den voksne hunden en ønsker seg. Her ser det ut til å bli ca tre år mellom første og andre, da eg ønsker at hund nr en skal være voksen og grei før det kommer ny hund i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er mine bare 9 mnd enda, så det er altså en tid til de er voksne enda. Jeg valgte altså å beholde 3 valper fra eget kull. Hadde planlagt å beholde 2, men når den siste ble avbestillt i siste liten ble det til at hun ble igjen hos oss hun også. Det var flere som var interessert i henne, men jeg var lite lysten på å selge henne så det ble bare bestemt at hun ble igjen hos oss sammen med ei søster og en bror. Jeg har også en hannhund som er 11 mnd, men han kom hit når han var ca halvåret.

Jeg synes det har gått som en drøm så langt! Men nå har jeg veldig greie, enkle, rolige valper! Aldri i verden om jeg ville beholdt 3 av enkelte andre raser! Det eneste problemet jeg har hatt er at den ene tispa har brukt laaang tid på å bli husrein om natta, en tisseflekk inne ca annenhver natt til de var ca 7 mnd. Alle 3 brukte lang tid (ca 4 mnd gamle) i forrhold til de andre samojedene våre på å bli husrene, men det er jo ikke lang tid i forhold til mange andre hunder!

Mine hunder kan lite av kommandoer og slikt, den type trening interesserer meg ikke veldig lenger. De kan kom, nei og sitt. Samt kommandoer som høyre, venstre, ja-GÅ og stopp, som er kommandoer som er viktige for meg at de kan. Jeg har brukt lite tid på de hver for seg da de bor i flokk med totalt 9 hunder, og det er fryktelig sjelden jeg har behov for å ha de alene. Litt alenetid har de jo fått så klart, men det er ikke noe jeg har fokusert mye på. De er knyttet til hverandre på en fin måte, og det er fint å se hvordan de pleier hverandre, leker, koser og ofte sover sammen. Det er så tydlig at de som er født og oppvokst sammen har et helt spesielt bånd, han som er 2 mnd eldre er ikke med i dette fellesskapet som de 3 andre har. De leker med han så klart, og de omgås helt fint, men de har ikke dette båndet med han.

Jeg synes ikke det har vært mye ekstra jobb nei, så visst ikke! men anbefale det? tja, om man har hatt noen valper før, og vet hva man driver med. Kommer selvsagt veldig an på rase og individer. Jeg beholdt den roligste tispa, og den mest intense "gale" tispa og hannen fra mitt kull, men de er likevel myyye roligere en mange valper jeg har møtt av andre raser..! Skulle jeg hatt 3 hovawart-valper på en gang så hadde jeg virkelig fått noe å tenke på!!

Jeg har ikke fått skrekken og gjør det gjerne igjen. Nå bor vi på gård, jobber hjemme på gården og har mulighet til å følge opp å være mye sammen med valpene også.

Hører mange snakke om at det er vanskelig å roe valpene når de er flere enn 1, det har jeg aldri opplevd som et problem her. De er rolige inne, aktive ute. Det har knapt skjedd at de har vekkt hverandre, den som sover får sove i fred. Jeg har altid vært opptatt av at hundene skal være rolige inne, det må være sånn når vi har 9 stk, at de voksne er så rolige smitter nok over på valpene også ser det ut som.

Enda har jeg ikke angra et sekund på at jeg beholdt 3 selv, og jeg kommer til å beholde mer enn 1 neste gang også regner jeg med :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har beholdt to fra samme kull, og det skal mye til at jeg gjør det igjen. De ble veldig "Knoll og Tott", og avhengige av hverandre. Der stemte virkelig uttrykket "én er én og to er ti". Og dette var "bare" sheltievalper. Derimot har jeg to hannhunder det er 6 mnd. mellom, og det har gått helt smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to valper(innimellom tre) fra samme kull i omtrent et år. Det gikk helt greit,men jeg hadde ikke gjort det hvis jeg skulle trent dem mot lp eller noe annet.

Så klart de var avhengige av hverandre,dog fungerte de fint hver for seg ettersom de ble eldre.

Mye jobb å gi dem tid en og en men jeg var sykmeldt og hjemme fulltid,hadde ikke hvert like enkelt med jobb i tillegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mitt neste spørsmål: Er en Tollervalp og en Aussievalp på en gang, som er ganske jevnaldre noe som man virkelig burde styrte unna? Jeg vet hvor mye som kreves av hver av dem, men likevel, dere forstår? Og, nei, jeg tviler på at jeg går for en slik kombinasjon. Det er bare moro å vite "hvis-om-atte" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaringen (takk og lov) men jeg kjenner og har lest om folk som har det. Et av problemene er at hundene blir mye mer knyttet til hverandre, og mindre til eier. Og hvis du vet hvor mye jobb hver enkelt av dem krever, så krever det antageligvis dobbelt så mye pr. hund når du skal trene og oppdra dem mens de er under konstant påvirkning av den andre. Det går nok, hvis du er god og bruker mye (all?) tid på hund, men om du er alene ville jeg tenkt meg om en god del ganger først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde glatt tatt to GD valper samtidig, men ikke andre raser. Kaanskje fralle/BT, eller en av de andre mindre "bullelike" rasene. To staffer samtidig f.eks ser jeg på som katastrofe (for meg)!

Generelt vil jeg tro at typiske flokkraser er enklere om man ikke trenger at de skal "kunne" så mye, om de bare er for kos/trekk liksom. Skal man trene/bruke de til noe annet enn kos/trekk bør man nok holde seg til en og en valp i slengen. NOEN klarer det selvsagt, men jeg tror nok de fleste angrer som fy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 franske bulldoger fra samme kull. De er nå 18mndr.

Det har gått greit, men de er også ganske krevende til tider.

Det er bla dette med at det tar lenger tid før de blir husreine og at de blir litt lite selvstendige (for min smak). Prøver å ha dem med hver for seg en del men likevel blir det jo mye til å ta dem begge med. Men de har veldig mye gøy sammen også, det "letter" meg nok for mye. Men jeg skulle likevel gjerne hatt mer tid til å bruke på dem hver for seg.

Hadde jeg gjort det igjen? Njaaaa... Usikker, men akkurat nå så sier jeg nei faktisk.

Jeg hadde også 2 amstaffvalper samtidig og det vil jeg nok aldri gjøre igjen.

Men alt har vel med ev bruk av valper og hva man har for mål med dem. Jeg anbefaler aldri noen å ha 2 helt jevngamle, men det er fordi jeg ikke synes det er optimalt. For meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...