Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til turer som passer for både hund og barn?


Petra

Recommended Posts

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ei niese på fire med mange sterke meninger, blant annet enn at det ikke er morsomt å gå på tur. Eller tur er morsomt, men ikke ordentlig tur.

Når jeg passer henne løser jeg det med å gjøre turen spennende for henne, vi går igjennom "trollskogen" og finner på historier som hun vil like. Altså det er litt morsommere enn å bare gå tur. Hun får også "holde" hunden i eget bånd, selvsakt holder jeg på andre siden. Hunden bryr seg ikke om vi går litt sakte eller titter litt ekstra inn i skogen etter troll eller prinsesser. :)

Om det vil funke for deg aner jeg ikke, men det handler vel bare enkelt om å gjøre turen morsom for alle parter! Niesa mi syns det er morsomt å gå turer nå, innimellom har vi med niste som vi spiser på tur selvom vi bare er ute en halvtime. Trenger sjelden de lange historiene nå lenger for turen i seg selv har blitt morsom for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Min datter på 7år har alltid med de hundene vi har hatt selv, eller i krisehjem eller passet, fått lov å holde i langlina på tur. Når vi har brukt den. Men det spørs jo om din sønn er like intr i hund som hun er. hehe :)

Vet ei venninne latet som det var en skatt inni skogen ett sted, som guttungen hennes "måtte" få hjelp av hundene til å finne. Og når du føler han har vært flink, ikke for langt med engang, men lenger og lenger for hver gang, slenge fra deg noe han syns er spennende og sørge for at hundene står rundt det. Bare få han å se en annen vei imens du legger det ned; "Der er det en elefant" og peke feil vei eller noe. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de blir eldre er jo geocachong morsomt, man bruker gps til å finne gjenstander og skriver man har vært der, og alt er delt inn i nivå og barnevennliget. Mitt eldste tantebarn synes det var gøy som en littengre tur. Mens hun minste på 4 vil holde hundene og da synes hun det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, men om kommunen har turorienterin kunne kanskje det vært noe! Veldig mange barnefamilier kommer innom meg på jobben (turistforeningen) og skryter av turorienteringsopplegget kommunen har. Barna lærer å bruke kart, og kan lete etter poster i skogen der de kan stemple ett kort som bevis på at de har vært der. Når en har samlet ett gitt antall stempler kan disse sendes inn og barna får ett merke i posten! :) Her i Drammen er det også nylig lagt ut poster ulike steder i byen også. Veldig greit for yngre barn med vogn.

Mulig turorientering kan være litt mye for en 3 åring, men når han blir eldre kan det kanskje være noe å prøve (om kommunen deres har det riktignok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, folkens! Mange gode tips her som jeg skal prøve ut etter hvert som poden blir stor nok til det.

Han liker jo å gå tur i barnehagen, men da er jo turen utelukkende på barnas premisser. Er det kanskje ikke så realistisk å tro at en kan få til en tur som er så lang at hundene får mosjon av det når barna er så små? Kanskje funker det å sykle med barnet i sykkelsete, kombinert med mange pauser? Får prøve meg litt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skattejakt synes jeg var en god ide. Lag et sjørøverkart og gjem en liten kiste med noe spennende i (fargeblyanter, et fint hviskelær, en lekebil, eller annet billig ræl) som han kan lete fram? Slå to fluer i et smekk og snik deg unna for å gjemme neste kiste med det samme dere er ute i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...