Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til turer som passer for både hund og barn?


Petra

Recommended Posts

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ei niese på fire med mange sterke meninger, blant annet enn at det ikke er morsomt å gå på tur. Eller tur er morsomt, men ikke ordentlig tur.

Når jeg passer henne løser jeg det med å gjøre turen spennende for henne, vi går igjennom "trollskogen" og finner på historier som hun vil like. Altså det er litt morsommere enn å bare gå tur. Hun får også "holde" hunden i eget bånd, selvsakt holder jeg på andre siden. Hunden bryr seg ikke om vi går litt sakte eller titter litt ekstra inn i skogen etter troll eller prinsesser. :)

Om det vil funke for deg aner jeg ikke, men det handler vel bare enkelt om å gjøre turen morsom for alle parter! Niesa mi syns det er morsomt å gå turer nå, innimellom har vi med niste som vi spiser på tur selvom vi bare er ute en halvtime. Trenger sjelden de lange historiene nå lenger for turen i seg selv har blitt morsom for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Min datter på 7år har alltid med de hundene vi har hatt selv, eller i krisehjem eller passet, fått lov å holde i langlina på tur. Når vi har brukt den. Men det spørs jo om din sønn er like intr i hund som hun er. hehe :)

Vet ei venninne latet som det var en skatt inni skogen ett sted, som guttungen hennes "måtte" få hjelp av hundene til å finne. Og når du føler han har vært flink, ikke for langt med engang, men lenger og lenger for hver gang, slenge fra deg noe han syns er spennende og sørge for at hundene står rundt det. Bare få han å se en annen vei imens du legger det ned; "Der er det en elefant" og peke feil vei eller noe. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de blir eldre er jo geocachong morsomt, man bruker gps til å finne gjenstander og skriver man har vært der, og alt er delt inn i nivå og barnevennliget. Mitt eldste tantebarn synes det var gøy som en littengre tur. Mens hun minste på 4 vil holde hundene og da synes hun det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, men om kommunen har turorienterin kunne kanskje det vært noe! Veldig mange barnefamilier kommer innom meg på jobben (turistforeningen) og skryter av turorienteringsopplegget kommunen har. Barna lærer å bruke kart, og kan lete etter poster i skogen der de kan stemple ett kort som bevis på at de har vært der. Når en har samlet ett gitt antall stempler kan disse sendes inn og barna får ett merke i posten! :) Her i Drammen er det også nylig lagt ut poster ulike steder i byen også. Veldig greit for yngre barn med vogn.

Mulig turorientering kan være litt mye for en 3 åring, men når han blir eldre kan det kanskje være noe å prøve (om kommunen deres har det riktignok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, folkens! Mange gode tips her som jeg skal prøve ut etter hvert som poden blir stor nok til det.

Han liker jo å gå tur i barnehagen, men da er jo turen utelukkende på barnas premisser. Er det kanskje ikke så realistisk å tro at en kan få til en tur som er så lang at hundene får mosjon av det når barna er så små? Kanskje funker det å sykle med barnet i sykkelsete, kombinert med mange pauser? Får prøve meg litt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skattejakt synes jeg var en god ide. Lag et sjørøverkart og gjem en liten kiste med noe spennende i (fargeblyanter, et fint hviskelær, en lekebil, eller annet billig ræl) som han kan lete fram? Slå to fluer i et smekk og snik deg unna for å gjemme neste kiste med det samme dere er ute i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...