Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til turer som passer for både hund og barn?


Petra

Recommended Posts

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ei niese på fire med mange sterke meninger, blant annet enn at det ikke er morsomt å gå på tur. Eller tur er morsomt, men ikke ordentlig tur.

Når jeg passer henne løser jeg det med å gjøre turen spennende for henne, vi går igjennom "trollskogen" og finner på historier som hun vil like. Altså det er litt morsommere enn å bare gå tur. Hun får også "holde" hunden i eget bånd, selvsakt holder jeg på andre siden. Hunden bryr seg ikke om vi går litt sakte eller titter litt ekstra inn i skogen etter troll eller prinsesser. :)

Om det vil funke for deg aner jeg ikke, men det handler vel bare enkelt om å gjøre turen morsom for alle parter! Niesa mi syns det er morsomt å gå turer nå, innimellom har vi med niste som vi spiser på tur selvom vi bare er ute en halvtime. Trenger sjelden de lange historiene nå lenger for turen i seg selv har blitt morsom for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Min datter på 7år har alltid med de hundene vi har hatt selv, eller i krisehjem eller passet, fått lov å holde i langlina på tur. Når vi har brukt den. Men det spørs jo om din sønn er like intr i hund som hun er. hehe :)

Vet ei venninne latet som det var en skatt inni skogen ett sted, som guttungen hennes "måtte" få hjelp av hundene til å finne. Og når du føler han har vært flink, ikke for langt med engang, men lenger og lenger for hver gang, slenge fra deg noe han syns er spennende og sørge for at hundene står rundt det. Bare få han å se en annen vei imens du legger det ned; "Der er det en elefant" og peke feil vei eller noe. hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de blir eldre er jo geocachong morsomt, man bruker gps til å finne gjenstander og skriver man har vært der, og alt er delt inn i nivå og barnevennliget. Mitt eldste tantebarn synes det var gøy som en littengre tur. Mens hun minste på 4 vil holde hundene og da synes hun det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, men om kommunen har turorienterin kunne kanskje det vært noe! Veldig mange barnefamilier kommer innom meg på jobben (turistforeningen) og skryter av turorienteringsopplegget kommunen har. Barna lærer å bruke kart, og kan lete etter poster i skogen der de kan stemple ett kort som bevis på at de har vært der. Når en har samlet ett gitt antall stempler kan disse sendes inn og barna får ett merke i posten! :) Her i Drammen er det også nylig lagt ut poster ulike steder i byen også. Veldig greit for yngre barn med vogn.

Mulig turorientering kan være litt mye for en 3 åring, men når han blir eldre kan det kanskje være noe å prøve (om kommunen deres har det riktignok).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, folkens! Mange gode tips her som jeg skal prøve ut etter hvert som poden blir stor nok til det.

Han liker jo å gå tur i barnehagen, men da er jo turen utelukkende på barnas premisser. Er det kanskje ikke så realistisk å tro at en kan få til en tur som er så lang at hundene får mosjon av det når barna er så små? Kanskje funker det å sykle med barnet i sykkelsete, kombinert med mange pauser? Får prøve meg litt frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skattejakt synes jeg var en god ide. Lag et sjørøverkart og gjem en liten kiste med noe spennende i (fargeblyanter, et fint hviskelær, en lekebil, eller annet billig ræl) som han kan lete fram? Slå to fluer i et smekk og snik deg unna for å gjemme neste kiste med det samme dere er ute i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...