Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til turer som passer for både hund og barn?


Petra

Recommended Posts

Skrevet

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Skrevet
:blink: Jeg har aldri tenkt over at ungen kanskje kunne komme til å ikke like å gå tur liksom, de i barnehagen og tantebarna elsker det jo. Så denne tråden skal jeg følge med stor interesse :innocent:
Skrevet

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ei niese på fire med mange sterke meninger, blant annet enn at det ikke er morsomt å gå på tur. Eller tur er morsomt, men ikke ordentlig tur.

Når jeg passer henne løser jeg det med å gjøre turen spennende for henne, vi går igjennom "trollskogen" og finner på historier som hun vil like. Altså det er litt morsommere enn å bare gå tur. Hun får også "holde" hunden i eget bånd, selvsakt holder jeg på andre siden. Hunden bryr seg ikke om vi går litt sakte eller titter litt ekstra inn i skogen etter troll eller prinsesser. :)

Om det vil funke for deg aner jeg ikke, men det handler vel bare enkelt om å gjøre turen morsom for alle parter! Niesa mi syns det er morsomt å gå turer nå, innimellom har vi med niste som vi spiser på tur selvom vi bare er ute en halvtime. Trenger sjelden de lange historiene nå lenger for turen i seg selv har blitt morsom for henne!

Skrevet

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Min datter på 7år har alltid med de hundene vi har hatt selv, eller i krisehjem eller passet, fått lov å holde i langlina på tur. Når vi har brukt den. Men det spørs jo om din sønn er like intr i hund som hun er. hehe :)

Vet ei venninne latet som det var en skatt inni skogen ett sted, som guttungen hennes "måtte" få hjelp av hundene til å finne. Og når du føler han har vært flink, ikke for langt med engang, men lenger og lenger for hver gang, slenge fra deg noe han syns er spennende og sørge for at hundene står rundt det. Bare få han å se en annen vei imens du legger det ned; "Der er det en elefant" og peke feil vei eller noe. hehe :)

Skrevet

Når de blir eldre er jo geocachong morsomt, man bruker gps til å finne gjenstander og skriver man har vært der, og alt er delt inn i nivå og barnevennliget. Mitt eldste tantebarn synes det var gøy som en littengre tur. Mens hun minste på 4 vil holde hundene og da synes hun det er gøy.

Skrevet

Har du sykkel? Kan hundene sykles med så kan du jo sette ungen i sykkelsete.

Har ungen trehjulsykkel? Kan hende han synes det er moro, så kan han sykle og du gå.

Skrevet

Kanskje småen liker å gjemme seg, så kan en og en hund finne han? Hjernetrim for voff og kanskje ikke så kjedelig for småen?

Man skal jo ikke ødelegge turgleden til barna for all fremtid heller, hehe.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, men om kommunen har turorienterin kunne kanskje det vært noe! Veldig mange barnefamilier kommer innom meg på jobben (turistforeningen) og skryter av turorienteringsopplegget kommunen har. Barna lærer å bruke kart, og kan lete etter poster i skogen der de kan stemple ett kort som bevis på at de har vært der. Når en har samlet ett gitt antall stempler kan disse sendes inn og barna får ett merke i posten! :) Her i Drammen er det også nylig lagt ut poster ulike steder i byen også. Veldig greit for yngre barn med vogn.

Mulig turorientering kan være litt mye for en 3 åring, men når han blir eldre kan det kanskje være noe å prøve (om kommunen deres har det riktignok).

Skrevet

Tusen takk for svar, folkens! Mange gode tips her som jeg skal prøve ut etter hvert som poden blir stor nok til det.

Han liker jo å gå tur i barnehagen, men da er jo turen utelukkende på barnas premisser. Er det kanskje ikke så realistisk å tro at en kan få til en tur som er så lang at hundene får mosjon av det når barna er så små? Kanskje funker det å sykle med barnet i sykkelsete, kombinert med mange pauser? Får prøve meg litt frem.

Skrevet

Ja, skattejakt synes jeg var en god ide. Lag et sjørøverkart og gjem en liten kiste med noe spennende i (fargeblyanter, et fint hviskelær, en lekebil, eller annet billig ræl) som han kan lete fram? Slå to fluer i et smekk og snik deg unna for å gjemme neste kiste med det samme dere er ute i skogen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...