Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få til turer som passer for både hund og barn?


Petra

Recommended Posts

Skrevet

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Skrevet
:blink: Jeg har aldri tenkt over at ungen kanskje kunne komme til å ikke like å gå tur liksom, de i barnehagen og tantebarna elsker det jo. Så denne tråden skal jeg følge med stor interesse :innocent:
Skrevet

Nå har jeg ikke barn selv, men jeg har ei niese på fire med mange sterke meninger, blant annet enn at det ikke er morsomt å gå på tur. Eller tur er morsomt, men ikke ordentlig tur.

Når jeg passer henne løser jeg det med å gjøre turen spennende for henne, vi går igjennom "trollskogen" og finner på historier som hun vil like. Altså det er litt morsommere enn å bare gå tur. Hun får også "holde" hunden i eget bånd, selvsakt holder jeg på andre siden. Hunden bryr seg ikke om vi går litt sakte eller titter litt ekstra inn i skogen etter troll eller prinsesser. :)

Om det vil funke for deg aner jeg ikke, men det handler vel bare enkelt om å gjøre turen morsom for alle parter! Niesa mi syns det er morsomt å gå turer nå, innimellom har vi med niste som vi spiser på tur selvom vi bare er ute en halvtime. Trenger sjelden de lange historiene nå lenger for turen i seg selv har blitt morsom for henne!

Skrevet

(Denne tråden handler muligens mer om barn enn om hund, så kanskje den ikke passer inn her, men jeg prøver lell...)

I tråden til Lotta om å ha barn og amtidig drive aktivt med hund var det flere som sa at det å kombinere et moderat hundehold med barn var helt problemfritt. Det skulle visstnok være sååå lett å få med seg barna på turer med bikkja, og alle barn skal visstnok eeelske å gå tur i skogen :)

Vel, akkurat de opplysningene har nok ikke guttungen her i huset på tre år fått med seg :) Her er det nemlig håpløst å få til en tur/aktivitet som passer for både hunder og barn. Så lenge han gadd å sitte i vogna kunne vi gå tur på veien, men nå er det sååååå kjedelig, asså! Bæremeis, sykkelvogn, pulk mm er prøvd og nedstemt, det blir hyl og skrik etter maks to minutter.

Gå selv funker heller ikke, da kommer vi i hvert fall ikke av flekken! Heller ikke nytter det å slippe hundene løs og håpe at de skal mosjonere seg selv mens vi andre studerer den samme maurtua i en halv evighet, for hundene bare leggger seg ned og venter på oss...

Har også forsøkt å aktivisere dem med å kaste ting som de skal hente, men det funker ikke i båndtvangstida siden langlina bare surrer seg inn i alt som er av trær og busker. Det hjelper heller ikke at tispa synes sånn er bare sååå kjedelig og mener at vi kan gidde å hente tingene selv når vi er så dumme at vi kaster dem fra oss...

Så, har dere noen tips til hvordan vi kan få turene til å bli morsomme for begge parter? Har dere gjort noe spesielt for å få barna til å like å være med på tur, eller har det gått av seg selv?

Min datter på 7år har alltid med de hundene vi har hatt selv, eller i krisehjem eller passet, fått lov å holde i langlina på tur. Når vi har brukt den. Men det spørs jo om din sønn er like intr i hund som hun er. hehe :)

Vet ei venninne latet som det var en skatt inni skogen ett sted, som guttungen hennes "måtte" få hjelp av hundene til å finne. Og når du føler han har vært flink, ikke for langt med engang, men lenger og lenger for hver gang, slenge fra deg noe han syns er spennende og sørge for at hundene står rundt det. Bare få han å se en annen vei imens du legger det ned; "Der er det en elefant" og peke feil vei eller noe. hehe :)

Skrevet

Når de blir eldre er jo geocachong morsomt, man bruker gps til å finne gjenstander og skriver man har vært der, og alt er delt inn i nivå og barnevennliget. Mitt eldste tantebarn synes det var gøy som en littengre tur. Mens hun minste på 4 vil holde hundene og da synes hun det er gøy.

Skrevet

Har du sykkel? Kan hundene sykles med så kan du jo sette ungen i sykkelsete.

Har ungen trehjulsykkel? Kan hende han synes det er moro, så kan han sykle og du gå.

Skrevet

Kanskje småen liker å gjemme seg, så kan en og en hund finne han? Hjernetrim for voff og kanskje ikke så kjedelig for småen?

Man skal jo ikke ødelegge turgleden til barna for all fremtid heller, hehe.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, men om kommunen har turorienterin kunne kanskje det vært noe! Veldig mange barnefamilier kommer innom meg på jobben (turistforeningen) og skryter av turorienteringsopplegget kommunen har. Barna lærer å bruke kart, og kan lete etter poster i skogen der de kan stemple ett kort som bevis på at de har vært der. Når en har samlet ett gitt antall stempler kan disse sendes inn og barna får ett merke i posten! :) Her i Drammen er det også nylig lagt ut poster ulike steder i byen også. Veldig greit for yngre barn med vogn.

Mulig turorientering kan være litt mye for en 3 åring, men når han blir eldre kan det kanskje være noe å prøve (om kommunen deres har det riktignok).

Skrevet

Tusen takk for svar, folkens! Mange gode tips her som jeg skal prøve ut etter hvert som poden blir stor nok til det.

Han liker jo å gå tur i barnehagen, men da er jo turen utelukkende på barnas premisser. Er det kanskje ikke så realistisk å tro at en kan få til en tur som er så lang at hundene får mosjon av det når barna er så små? Kanskje funker det å sykle med barnet i sykkelsete, kombinert med mange pauser? Får prøve meg litt frem.

Skrevet

Ja, skattejakt synes jeg var en god ide. Lag et sjørøverkart og gjem en liten kiste med noe spennende i (fargeblyanter, et fint hviskelær, en lekebil, eller annet billig ræl) som han kan lete fram? Slå to fluer i et smekk og snik deg unna for å gjemme neste kiste med det samme dere er ute i skogen?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...