Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på hund nr.2 - vurderer Basenji..


AnnCogEscobar

Recommended Posts

De kan ligne på jacken, men har lenger bein og er litt større. De er heller ikke en terrier, og dermed mye mildere i gemyttet. De ble tidligere brukt som sirkushunder, så de er veldig lettlærte og elsker å lære nye ting og leke! Morsomme klovner :D

Virker som en veldig fin rase og kanskje en rase som kunne passe godt til min staffefrøken som kan være litt kvass mot de som er kvasse mot henne..

I tillegg liker jeg jo som sagt raser som er menneskekjære.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Høres ut som en utrolig fin rase, men hvordan er det med sykdom på de??

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Tusen takk for alle svar.. :)

Tror nok kanskje en annen rase passer litt bedre for meg..

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Ja, vi vil veldig gjerne komme å hilse på uansett rase jeg velger, det hadde vært super koselig.. :)

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

O er så absolutt veldig vant med hunder men prøver bare å tenke på alle mulige sider og situasjoner som kan skje.

Skal uansett ikke ha valp NÅ, så skal bruke lang tid på å finne riktig rase for meg og ikke minst riktig oppdretter..

Takk for alle svar og tips.. :)

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Takk for svar og tips, må sjekke ut etnahunden..Den kjenner jeg ikke til i det hele tatt.. :)

du kan jo se på whippeten :) syns hvertfall de går under flere av punktene du har nevnt :)

Takk for svar og tips.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er en veldig frisk rase. Det eneste man må være obs på er HD. Men de fleste oppdrettere her til lands og i Sverige er flinke til å røntge foreldredyrene og kun bruke HD-frie hunder i avl.

Heldigvis er gårdshunden en liten og lett hund, så den vil allikevel leve ett langt og fint liv selv med hd. Min ene har middels grad, men ingen tror på meg :P Det er ingen tegn til at hun har hd, og det er veldig deilig!

Sjekk ut

www.rdsg.no

www.dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no

Der står det masse om rasen, kennler og forum hvor man får svar på alt man måtte lure på :)

Sjekk gjerne ut tråden til mine hunder "bali og ophelia + lillebror" heter den, hvis du vil se litt bilder osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen for tips..

Har tenkt frem og tilbake og jeg har tilslutt falt på at jeg vil ha samme rase som frøkna jeg har fra før - staffordshire bull terrier.

Og da begynner den lange prosessen med å finne riktig parring for meg..

Bryr meg absolut ikke om farge, men heller helse og gemytt..

Jeg kommer også til å gå for hannhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund?

Nå virker det som at jeg anbefaler den bare fordi jeg har rasen selv.. Men den oppfyller kriteriene dine. Når jeg skulle ha ny rase stod valget mitt faktisk mellom staff og dsg. Samme med ei venninne som endte opp med staff, jeg med gårdshund. Nå 2 år senere har hun skaffet seg dsg også, så hun har staff og dsg sammen. Samme kjønn, og det går supert :ahappy: Hun er også her inne forresten :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi, så spennende!

Grattis med valget :)

Ja tror det kan bli veldig spennende, og Bo kommer sikkert til å bli en kjempe flink Onkel. :wub:

En staffe til? :D

ETA: Så ikke at det var to sider i tråden og at du har bestemt deg for en staffe til! Hørtes ut som et logisk valg - lykke til!

Hehe det var det jeg falt på tilslutt, men har gått mange runder med meg selv på hvilken rase jeg ville ha.. :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Ja tror nok at det går bra å ha en staff til så lenge jeg velger en hannhund. :D

Veldig bra valg :lol:

Ja ikke sant.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...