Gå til innhold
Hundesonen.no

Kull "feid under teppet"?


schnart

Recommended Posts

Skrevet

En kamerat av meg og samboeren har hatt lyst på "familiehund" ett års tid. De har kikket litt rundt og har nå funnet seg en yndig krabat. Oppdretter virker ordentlig og har gjort dette før.

Men, de fortalte med at de får valpen billigere fordi oppdretter ikke ønsker å registrere akkurat dette kullet. Det var ikke en planlagt parring og ikke en parring oppdretter hadde valgt å gjøre (heller ikke på et annet tidspunkt). Da stusser jeg på et par ting siden jeg ikke vet så mye om avl.

Er det vanlig å "skjule" kull? Er ikke det litt uærlig hvis du ellers driver oppdrett/kennel med ambisjoner i bruks/oppdrett og ikke bare har et kull på den yndige familiehunden?

Ligger det noe annet bak som gjør at oppdretter ikke kan/vil registrere? Er det mulig å skjule et kull, de skal jo selges?

Har tenkt på dette en stund nå og blir hverken enig med meg selv, eller noe særlig klokere.. :whistle:

Noen som har tanker om dette?

Skrevet

Jeg hadde aldri kjøpt valp fra ett "skjult" kull. Alle kan gjøre feil og uhell kan skje. Derfor vi har det slik at vi kan sette avlssperre på valper her til lands.

Skrevet

Om du får tilbud om å kjøpe uregistrerte valper etter HD og AA frie foreldre, foreldre som er frie for PRA, Katarakt, PL, PLL ol, som er sunne mentalt og som du ikke finner noe feil med hverken parring eller valper. Hvorfor er de ikke da registrert? Hva er oppdretters årsak til mangelfull registrering av valpene? Det koster ikke så mye å registrere valpekull hos NKK, så det er ingen grunn til at registrering ikke skal forekomme.

Det er i grunnen ingen, i mine øyne, noen grunn som rettferdiggjør at oppdretteren ikke har registrert kullet selv om det ikke var planlagt parring.

Det kan jo være seg at foreldredyrene er veldig nært beslektet også.

Har de navnene på foreldredyrene, registreringsnummerene deres ol, så de kan gå inn på Dogweb å sjekke dem?

Kan være seg tispa er for gammel til at kullet kan registreres elelr at hun har for mange kull allerede.

Det er ikke mulig å skjule et kull som allikevel skal selges. En oppdretter som ikke ville hatt kullet hadde enten gitt tispa abortspøyte eller hatt ihjel valpene etter fødsel.

Skrevet

Er enig med Justisia. Skulle det være et virkelig "ille" kull, får heller valpene registreres med avlssperre og selges til redusert pris. Det er ingen skam å avle feil, men det er en skam å lyve om det!

Skrevet

De vet hvem foreldredyrene er, men de ser ikke noe veldig suspekt i dette eller bryr seg nevneverdig om at valpene ikke registreres. De skal ikke stille hunden og mener derfor registrering ikke er noe "must".

Mine tanker om forklaringen de fikk og hva som kan være bak det har jeg holdt for meg selv, da jeg ikke kan annet enn å spekulere. Valpene er født, de gleder seg. Vi har snakket generelt om hundehold før og jeg tror de vet hva de risikerer.

Jeg er bare nysgjerrig på hvorfor en oppdretter som eller avler og som har dyr med resultater ender opp med å gjøre det slik. Det svaret vil jeg vel aldri få, men syns det er spennende å se hva andre som har peiling og erfaring tenker..

Men hvis noen da har et "uønsket" uregistret kull, mellom planlagte kull, så får valpene avlssperre. Men telles da kullet på tispa? Hvor godt følges reglene for avl opp liksom? Og hvor god "kontroll" har de på folk som er aktive? Blir uærlige litt sleipe oppdrettere fanget opp? Eller er det skummelt enkelt å gjøre akkurat som man vil..?

Guest Belgerpia
Skrevet

Høres ut som ett kull for å tjene penger, det er nok av oppdrettere som bare registrerer annethvert kull og dermed parer tispa på alle løpetider, men fordi kun annethvert kull registreres så virker alt bare såre vel.

Det du kan gjøre er jo å sjekke dogweb å se om denne tispen har kull etter seg fra før og eventuelt når. Ett godt argument for ikke å kjøpe valpen vil jo være om tispen hadde kull også for seks måneder siden.

Skrevet

..Men hvis noen da har et "uønsket" uregistret kull, mellom planlagte kull, så får valpene avlssperre. Men telles da kullet på tispa? ....

Det teller så klart. Ellers ville det jo være fritt frem og avle vilt. Da kunne griske oppdrettere f.eks mer enn doblet antallet kull tispa får i sin levetid, ved å registrerte f.eks. annethvert kull med avlssperre. Sånn at f.eks. annethvert kull liksom "ikke teller"...

La oss si at tispen i denne saken her har hatt 4 kull fra før. Dette uplanlagte kullet er hennes 5.

HVIS oppdretter registrerer det kullet, blir det også hennes siste kull, da NKK ikke tillater mer enn fem kull. Ved å holde kullet unna registrering, kan oppdretter skjule det for NKK, og derved ha et kull til senere men da planlagt og "offisiellt" det femte (men i virkeligheten det sjette).

Uærlig så det holder...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...