Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gjør dere det?


hundefrelst

Recommended Posts

Vi TENKER jo på å ha et kull på tispa vår et langt stykke inn i framtiden. Hun er per dags dato kun 6 mnd, så om det blir er jo ikke sikkert og vi får se hvordan det blir når den tid kommer. Men vi lurer jo litt og sitter jo med spørsmål som kanskje er greie å få svart på allerede nå? :rolleyes2:

Vi er usikre på hvordan det er å finne en hannhund, tar man bare kontakt med en evt oppdretter og spør på lån eller hvordan gjør man det? :icon_confused:

Også er det prisene, hvordan tar de seg betalt, eller er dette veldig individuelt på hva de ønsker? Ser her for meg bytte i valp, penger pr valp eller penger kun for parring?

Regner også med at eier av hannhund stiller krav til tispa helsemessig? Noe som selvfølgelig skal settes høyt oppe - vi skal absolutt ikke ha kull på henne om det ikke passer for oss, om vi ser at det kan bli for mye for oss, eller om tispe rett og slett ikke egner seg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi TENKER jo på å ha et kull på tispa vår et langt stykke inn i framtiden. Hun er per dags dato kun 6 mnd, så om det blir er jo ikke sikkert og vi får se hvordan det blir når den tid kommer. Men vi lurer jo litt og sitter jo med spørsmål som kanskje er greie å få svart på allerede nå? :rolleyes2:

Det er bedre å planlegge for tidlig enn for sent. :ahappy:

Vi er usikre på hvordan det er å finne en hannhund, tar man bare kontakt med en evt oppdretter og spør på lån eller hvordan gjør man det? :icon_confused:

Mange raseklubber har oversikt over hannhunder som er godkjent etter klubbens avlsregler, så en kan lete i listene etter passende kandidater å sjekke ut nærmere.

Mange raseklubber har et avlsråd som kan komme med anbefalinger til hvilke(n) hannhund(er) som vil kunne passe til deres tispe (men ikke alle avlsråd er like gode og har like god oversikt over rasen, så en må vite at det er kompetente mennesker bak tillitsvervene).

Det vil være naturlig at du tar kontakt med din egen oppdretter for å få innspill og tanker til hva slags hannhund du kan trenge til din tispe, for å veie opp for hennes feil, unngå dobling av det en ikke vil ha med videre, og generelt få veiledning fra en som kanskje kjenner din tispes linjer godt.

Når en har valgt seg ut en hannhund, er det naturlig å ta kontakt med eier (det kan være en oppdretter eller en "menigmann") for å vise interesse, presentere sin tispe, si litt om hvorfor denne kombinasjonen ønskes, og få i gang en kommunikasjon.

Jeg har et valpekull på seks uker nå, og jeg hadde falt for en svensk hannhund via bilder og eiers beskrivelser av ham på bloggen, samt at jeg likte hans stamtavle. Jeg tok kontakt, forklarte at det var en potensiell forespørsel jeg kom med, og at jeg ønsket å treffe hannhunden live. Så avtalte vi et tidspunkt det kunne passe å treffe hannen, jeg likte hannen live, vi kommuniserte videre på mail og chat, jeg fikk svar på noen spørsmål jeg hadde, jeg gjorde research andre steder (kontaktet hannhundens oppdretter, kontaktet eier og oppdretter av hannhundens far, og en del andre, for å få vite mer detaljert informasjon bakover på linjene eller for å dobbeltsjekke at informasjonen jeg satt på var korrekt), jeg mailet fremdeles med hannhundeier om hvordan våre hunder var å ha i hverdagen, delte kritikker, ga egne vurderinger og andres vurderinger av hundene, og endte opp med å skravle, bli kjent og bli venner, men det er altså ikke nødvendig eller viktig for parringen :lol: Til slutt bekreftet jeg overfor hannhundeier at jeg var veldig interessert i å bruke ham, og håpte at de fremdeles likte min tispe - også hadde vi en gjensidig åpenhet om at det var mulig å trekke seg ut av avtalen før parring om det skulle dukke opp informasjon som gjorde parringen mindre attraktiv å foreta.

Også er det prisene, hvordan tar de seg betalt, eller er dette veldig individuelt på hva de ønsker? Ser her for meg bytte i valp, penger pr valp eller penger kun for parring?

Dette varierer fra rase til rase, og velmeritterte hannhunder kan være dyrere å få bruke enn ubeskrevne blad.

En mye brukt praksis en kan finne igjen på tvers av raseskillene, er dog et fast beløp for selve parringen - en sprangavgift. Den kan være på 1.000 kroner og oppver. Deretter er det ofte en prosentsats av valpeprisen, for eksempel ti eller femten prosent. Så om en får seks valper som selges til 10.000 kroner stykket, og hannhundeier skal ha 10 prosent, skal den altså ha eksempelvis 1.500 kroner for spranget og 6.000 kroner for de seks valpene.

Det kan være lurt å ha i parringskontrakten at de får betalt for de valpene som lever ved eksempelvis fem uker, og ikke antall fødte valper. Du får jo ingen inntekt på svake valper som dør tidlig, og altså er det ingen grunn til at hannhundeier skal ha økonomisk kompensasjon for den valpen.

En annen hyppig benyttet praksis er en flat parringsavgift, uavhengig av antall valper eller om tispa går tom - for eksempel at hannhundeier skal ha 10.000 kroner, done deal. Eller 20.000 for den saks skyld.

Noen hannhundeiere vil gjerne ha en valp, men da er det vanlig at hannhundeier betaler mellomlegget. Som i eksempelet over, hvor hannhundeier skal ha 1.500 kroner + 6.000 kroner, så vil det mangle 2.500 kroner for full valpepris - da betaler hannhundeier den summen for en valp, og får resten slått av siden det er sprang- og parringsavgiften.

Det er altså mange ulike praksiser ute og går, men sjekk i ditt rasemiljø hva som er normalen der.

Regner også med at eier av hannhund stiller krav til tispa helsemessig? Noe som selvfølgelig skal settes høyt oppe - vi skal absolutt ikke ha kull på henne om det ikke passer for oss, om vi ser at det kan bli for mye for oss, eller om tispe rett og slett ikke egner seg :ahappy:

En seriøs hannhundeier vil sette krav til tispa, på samme måte som at en seriøs oppdretter setter krav til hannhunden.

Mange raseklubber har retningslinjer eller regler for avl, i forhold til hva som ansees som et godkjent kull sett opp mot raseklubbens ønske for rasens utvikling og satsningsområde. Å se på disse punktene kan være en god start for å forberede avlsklarering av sin egen tispe, og å styrke muligheten for at eier av en god hannhund vil takke ja til forespørselen.

Det kan for eksempel være krav til HD- og AA-røntgen, utstillingsresultat, jaktpremiering, en kan se på søskens resultat og helsestatus, det kan være mentaltester, andre helseundersøkelser, også videre.

Hvis du leser i de ulike kulltrådene her, kan du ofte finne informasjon om hva slags praktiske og avlsetiske forberedelser oppdrettere kan gjøre, og du kan få et innblikk i hvordan oppdretterhverdagen kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Tusen takk for et langt, utfyllende og et meget behjelpelig svar! :D Har forsåvidt fulgt med litt i disse kulltrådene, og det har ikke fått meg mindre lyst til å ha et kull, men ser og tenker meg at det er en hel del jobb bak det å ha valper :whistle:

Ser at prisene da varierer veldig, så må nesten bare høre med eventuelt eier på hva de vil ha :)

Og et svar fører til flere spørsmål? :lol:

En valp skal jo til veterinær og lignende før leveringstid? For eks chip, vaksine, sjekk og lignende (er det mer så gjerne føy til, jeg har enda ikke satt meg inn i alt som valpen skal gjøre hos veterinær før levering :) )

Ligger en slik veterinærtur på mye pr. valp/hele kullet? Trenger ikke nøyaktig, men kanskje ca? :)

Beklager hvis jeg spør dumt, og er det mer jeg ikke har spurt på som er relevant og kjekt å vite så gjerne kom med det også :icon_redface:

MonicaT: Der skal jeg sjekke ut vettu :) Vi skal stille på jaktprøver, og håpet er jo at hun blir jaktpremiert :) Vi skal også stille henne noen ganger, og går det noen lunde bra og hunden trives med det så blir det helt sikkert en del utstilling også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner mye info på www.nesk.no, og det er jo også greit å følge med der inne med tanke på fremtidig avl.

Her er listen over NESK sine godkjente avlshanner.

Og her er avlskravene som NESK anbefaler, dvs kravene for å bli godkjent som NESK avlshund:

KRITERIER FOR GODKJENNELSE AV NESK AVLSHUND

Tittelen ”NESK avlshund” er et kvalitetsstempel som viser at hunden tilfredsstiller de krav NESK stiller til avlshunder. Hundeeieren skal selv søke om å få sin hund godkjent.

Jaktegenskaper for tispe:

Minst to premieringer à 1.UK, 2.AK eller bedre på jaktprøve

Hunden må minst en gang ha vist villig eller djerv reising.

Jaktprøvekritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Jaktegenskaper for hannhund:

Minst 1.AK på jaktprøve.

Jaktprøvekritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Utstilling:

To utstillingspremier, minimum "Meget god" (eventuelt 1. premie) etter at hunden har fylt 15 måneder, eller "God" (eventuelt 2. premie) etter fylte 24. måneder.

Alternativt én premiering med minst "Meget god" (eventuelt 1. premie) etter fylte 24. måneder.

Utstillingskritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Ovennevnte krav til premiering på jaktprøve og utstilling skal være oppnådd innen hunden har fylt 5 år. Det kan dispenseres fra kravet om maksimumsalder for premier oppnådd på jaktprøve og utstilling. Avlsrådet vurderer dispensasjonssøknaden.

Helse:

Hunden og dens foreldre skal være erklært fri for HD. 50 % av kullsøsken til avlshund skal være røntget og hundens HD indeks skal være bedre eller lik gjennomsnittet for rasen. Avlsrådet kan i særskilte tilfeller dispensere fra kravet om 50 % røntgede kullsøsken.

Avlshunder skal ikke lide av atopi (kroniske hudlidelser), spondylose, hypotyreose eller ha hatt osteocondrose (OCD). Hunden skal være øyelyst med hensyn til PRA eller ha mindre enn 50 % sannsynlighet for å være arvebærer. CL status skal være kjent.

Eieren skal avgi egenerklæring på hundens helse. Eier plikter å melde fra til avlsrådet dersom hunden i ettertid pådrar seg noen av de ovenfor nevnte sykdommer.

Edit: Pris på vaksine og chip av valp vil jo variere fra sted til sted. Mange har også tilbudsordninger hvis du vaksinerer og chipper et helt kull samtidig. Dette vet nok oppdretterne på sonen her bedre enn meg, men er jeg helt borte i natten hvis jeg tipper i underkant av 1000 kr per valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å tilføye annet enn at det å være litt aktiv i klubben bli kjent med folk alltid er veldig positivt. Da vil du sannsynligvis få mye hjelp til å finne hannhund, samt også bli kjent med potensielle valpekjøpere.

Men så ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig på tispen din, hvor hun er ifra og slikt? (har jo blitt litt kjent i miljøet etter at foreldrene mine kjøpte seg Iver for halvannet år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Powers: Tusen takk for linker og sideanbefalinger. Skal lete og følge med der :D

Priser jeg har fått så langt er overkommelig, så da skal vi ihvertfall ikke bekymre meg for det å ha råd :)

Siri Eveline: Hunden er ikke fra noen kjent oppdretter, bare et kull som ble til for at de var interessert i et kull, rett og slett :) Litt som vi, egentlig :whistle: Vi ble forsåvidt anbefalt de fra en oppdretter vi tok kontakt med fra Oslo, som vi viste interesse for - men de hadde ingen planlagte kull. Far er N UCH og er jaktpremiert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...