Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gjør dere det?


hundefrelst

Recommended Posts

Vi TENKER jo på å ha et kull på tispa vår et langt stykke inn i framtiden. Hun er per dags dato kun 6 mnd, så om det blir er jo ikke sikkert og vi får se hvordan det blir når den tid kommer. Men vi lurer jo litt og sitter jo med spørsmål som kanskje er greie å få svart på allerede nå? :rolleyes2:

Vi er usikre på hvordan det er å finne en hannhund, tar man bare kontakt med en evt oppdretter og spør på lån eller hvordan gjør man det? :icon_confused:

Også er det prisene, hvordan tar de seg betalt, eller er dette veldig individuelt på hva de ønsker? Ser her for meg bytte i valp, penger pr valp eller penger kun for parring?

Regner også med at eier av hannhund stiller krav til tispa helsemessig? Noe som selvfølgelig skal settes høyt oppe - vi skal absolutt ikke ha kull på henne om det ikke passer for oss, om vi ser at det kan bli for mye for oss, eller om tispe rett og slett ikke egner seg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi TENKER jo på å ha et kull på tispa vår et langt stykke inn i framtiden. Hun er per dags dato kun 6 mnd, så om det blir er jo ikke sikkert og vi får se hvordan det blir når den tid kommer. Men vi lurer jo litt og sitter jo med spørsmål som kanskje er greie å få svart på allerede nå? :rolleyes2:

Det er bedre å planlegge for tidlig enn for sent. :ahappy:

Vi er usikre på hvordan det er å finne en hannhund, tar man bare kontakt med en evt oppdretter og spør på lån eller hvordan gjør man det? :icon_confused:

Mange raseklubber har oversikt over hannhunder som er godkjent etter klubbens avlsregler, så en kan lete i listene etter passende kandidater å sjekke ut nærmere.

Mange raseklubber har et avlsråd som kan komme med anbefalinger til hvilke(n) hannhund(er) som vil kunne passe til deres tispe (men ikke alle avlsråd er like gode og har like god oversikt over rasen, så en må vite at det er kompetente mennesker bak tillitsvervene).

Det vil være naturlig at du tar kontakt med din egen oppdretter for å få innspill og tanker til hva slags hannhund du kan trenge til din tispe, for å veie opp for hennes feil, unngå dobling av det en ikke vil ha med videre, og generelt få veiledning fra en som kanskje kjenner din tispes linjer godt.

Når en har valgt seg ut en hannhund, er det naturlig å ta kontakt med eier (det kan være en oppdretter eller en "menigmann") for å vise interesse, presentere sin tispe, si litt om hvorfor denne kombinasjonen ønskes, og få i gang en kommunikasjon.

Jeg har et valpekull på seks uker nå, og jeg hadde falt for en svensk hannhund via bilder og eiers beskrivelser av ham på bloggen, samt at jeg likte hans stamtavle. Jeg tok kontakt, forklarte at det var en potensiell forespørsel jeg kom med, og at jeg ønsket å treffe hannhunden live. Så avtalte vi et tidspunkt det kunne passe å treffe hannen, jeg likte hannen live, vi kommuniserte videre på mail og chat, jeg fikk svar på noen spørsmål jeg hadde, jeg gjorde research andre steder (kontaktet hannhundens oppdretter, kontaktet eier og oppdretter av hannhundens far, og en del andre, for å få vite mer detaljert informasjon bakover på linjene eller for å dobbeltsjekke at informasjonen jeg satt på var korrekt), jeg mailet fremdeles med hannhundeier om hvordan våre hunder var å ha i hverdagen, delte kritikker, ga egne vurderinger og andres vurderinger av hundene, og endte opp med å skravle, bli kjent og bli venner, men det er altså ikke nødvendig eller viktig for parringen :lol: Til slutt bekreftet jeg overfor hannhundeier at jeg var veldig interessert i å bruke ham, og håpte at de fremdeles likte min tispe - også hadde vi en gjensidig åpenhet om at det var mulig å trekke seg ut av avtalen før parring om det skulle dukke opp informasjon som gjorde parringen mindre attraktiv å foreta.

Også er det prisene, hvordan tar de seg betalt, eller er dette veldig individuelt på hva de ønsker? Ser her for meg bytte i valp, penger pr valp eller penger kun for parring?

Dette varierer fra rase til rase, og velmeritterte hannhunder kan være dyrere å få bruke enn ubeskrevne blad.

En mye brukt praksis en kan finne igjen på tvers av raseskillene, er dog et fast beløp for selve parringen - en sprangavgift. Den kan være på 1.000 kroner og oppver. Deretter er det ofte en prosentsats av valpeprisen, for eksempel ti eller femten prosent. Så om en får seks valper som selges til 10.000 kroner stykket, og hannhundeier skal ha 10 prosent, skal den altså ha eksempelvis 1.500 kroner for spranget og 6.000 kroner for de seks valpene.

Det kan være lurt å ha i parringskontrakten at de får betalt for de valpene som lever ved eksempelvis fem uker, og ikke antall fødte valper. Du får jo ingen inntekt på svake valper som dør tidlig, og altså er det ingen grunn til at hannhundeier skal ha økonomisk kompensasjon for den valpen.

En annen hyppig benyttet praksis er en flat parringsavgift, uavhengig av antall valper eller om tispa går tom - for eksempel at hannhundeier skal ha 10.000 kroner, done deal. Eller 20.000 for den saks skyld.

Noen hannhundeiere vil gjerne ha en valp, men da er det vanlig at hannhundeier betaler mellomlegget. Som i eksempelet over, hvor hannhundeier skal ha 1.500 kroner + 6.000 kroner, så vil det mangle 2.500 kroner for full valpepris - da betaler hannhundeier den summen for en valp, og får resten slått av siden det er sprang- og parringsavgiften.

Det er altså mange ulike praksiser ute og går, men sjekk i ditt rasemiljø hva som er normalen der.

Regner også med at eier av hannhund stiller krav til tispa helsemessig? Noe som selvfølgelig skal settes høyt oppe - vi skal absolutt ikke ha kull på henne om det ikke passer for oss, om vi ser at det kan bli for mye for oss, eller om tispe rett og slett ikke egner seg :ahappy:

En seriøs hannhundeier vil sette krav til tispa, på samme måte som at en seriøs oppdretter setter krav til hannhunden.

Mange raseklubber har retningslinjer eller regler for avl, i forhold til hva som ansees som et godkjent kull sett opp mot raseklubbens ønske for rasens utvikling og satsningsområde. Å se på disse punktene kan være en god start for å forberede avlsklarering av sin egen tispe, og å styrke muligheten for at eier av en god hannhund vil takke ja til forespørselen.

Det kan for eksempel være krav til HD- og AA-røntgen, utstillingsresultat, jaktpremiering, en kan se på søskens resultat og helsestatus, det kan være mentaltester, andre helseundersøkelser, også videre.

Hvis du leser i de ulike kulltrådene her, kan du ofte finne informasjon om hva slags praktiske og avlsetiske forberedelser oppdrettere kan gjøre, og du kan få et innblikk i hvordan oppdretterhverdagen kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Tusen takk for et langt, utfyllende og et meget behjelpelig svar! :D Har forsåvidt fulgt med litt i disse kulltrådene, og det har ikke fått meg mindre lyst til å ha et kull, men ser og tenker meg at det er en hel del jobb bak det å ha valper :whistle:

Ser at prisene da varierer veldig, så må nesten bare høre med eventuelt eier på hva de vil ha :)

Og et svar fører til flere spørsmål? :lol:

En valp skal jo til veterinær og lignende før leveringstid? For eks chip, vaksine, sjekk og lignende (er det mer så gjerne føy til, jeg har enda ikke satt meg inn i alt som valpen skal gjøre hos veterinær før levering :) )

Ligger en slik veterinærtur på mye pr. valp/hele kullet? Trenger ikke nøyaktig, men kanskje ca? :)

Beklager hvis jeg spør dumt, og er det mer jeg ikke har spurt på som er relevant og kjekt å vite så gjerne kom med det også :icon_redface:

MonicaT: Der skal jeg sjekke ut vettu :) Vi skal stille på jaktprøver, og håpet er jo at hun blir jaktpremiert :) Vi skal også stille henne noen ganger, og går det noen lunde bra og hunden trives med det så blir det helt sikkert en del utstilling også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner mye info på www.nesk.no, og det er jo også greit å følge med der inne med tanke på fremtidig avl.

Her er listen over NESK sine godkjente avlshanner.

Og her er avlskravene som NESK anbefaler, dvs kravene for å bli godkjent som NESK avlshund:

KRITERIER FOR GODKJENNELSE AV NESK AVLSHUND

Tittelen ”NESK avlshund” er et kvalitetsstempel som viser at hunden tilfredsstiller de krav NESK stiller til avlshunder. Hundeeieren skal selv søke om å få sin hund godkjent.

Jaktegenskaper for tispe:

Minst to premieringer à 1.UK, 2.AK eller bedre på jaktprøve

Hunden må minst en gang ha vist villig eller djerv reising.

Jaktprøvekritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Jaktegenskaper for hannhund:

Minst 1.AK på jaktprøve.

Jaktprøvekritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Utstilling:

To utstillingspremier, minimum "Meget god" (eventuelt 1. premie) etter at hunden har fylt 15 måneder, eller "God" (eventuelt 2. premie) etter fylte 24. måneder.

Alternativt én premiering med minst "Meget god" (eventuelt 1. premie) etter fylte 24. måneder.

Utstillingskritikkene skal ikke inneholde negative bemerkninger til hundens gemytt.

Ovennevnte krav til premiering på jaktprøve og utstilling skal være oppnådd innen hunden har fylt 5 år. Det kan dispenseres fra kravet om maksimumsalder for premier oppnådd på jaktprøve og utstilling. Avlsrådet vurderer dispensasjonssøknaden.

Helse:

Hunden og dens foreldre skal være erklært fri for HD. 50 % av kullsøsken til avlshund skal være røntget og hundens HD indeks skal være bedre eller lik gjennomsnittet for rasen. Avlsrådet kan i særskilte tilfeller dispensere fra kravet om 50 % røntgede kullsøsken.

Avlshunder skal ikke lide av atopi (kroniske hudlidelser), spondylose, hypotyreose eller ha hatt osteocondrose (OCD). Hunden skal være øyelyst med hensyn til PRA eller ha mindre enn 50 % sannsynlighet for å være arvebærer. CL status skal være kjent.

Eieren skal avgi egenerklæring på hundens helse. Eier plikter å melde fra til avlsrådet dersom hunden i ettertid pådrar seg noen av de ovenfor nevnte sykdommer.

Edit: Pris på vaksine og chip av valp vil jo variere fra sted til sted. Mange har også tilbudsordninger hvis du vaksinerer og chipper et helt kull samtidig. Dette vet nok oppdretterne på sonen her bedre enn meg, men er jeg helt borte i natten hvis jeg tipper i underkant av 1000 kr per valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å tilføye annet enn at det å være litt aktiv i klubben bli kjent med folk alltid er veldig positivt. Da vil du sannsynligvis få mye hjelp til å finne hannhund, samt også bli kjent med potensielle valpekjøpere.

Men så ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig på tispen din, hvor hun er ifra og slikt? (har jo blitt litt kjent i miljøet etter at foreldrene mine kjøpte seg Iver for halvannet år siden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Powers: Tusen takk for linker og sideanbefalinger. Skal lete og følge med der :D

Priser jeg har fått så langt er overkommelig, så da skal vi ihvertfall ikke bekymre meg for det å ha råd :)

Siri Eveline: Hunden er ikke fra noen kjent oppdretter, bare et kull som ble til for at de var interessert i et kull, rett og slett :) Litt som vi, egentlig :whistle: Vi ble forsåvidt anbefalt de fra en oppdretter vi tok kontakt med fra Oslo, som vi viste interesse for - men de hadde ingen planlagte kull. Far er N UCH og er jaktpremiert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...