Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier?


Dog_man

Recommended Posts

Vi har tenkt å skaffe oss hund igjen. Vi har tidligere hadd Leonberger Tispe.

Siden vi nettopp har blitt foreldere hadde vi tenkt å skaffe oss en liten hund denne gangen. Den første rasen som slo meg var Jack Russel Terrier. Denne hunderasen har jeg lest mye om. Jeg tror denne hunden passer perfekt for oss. Vi bor i landlige omgivelser å har stort hus, med stor hage og har middels stor hundegård.

Tur i skog å mark er tingen :-))

Hva tror dere om dette??

Tips, råd osv.. mottaes med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær veldig nøye med oppdretter. Nøye på mentalitet og helse. Ikke kjøp dere en "billig" søt uregistrert hund.

En jack skal være tøff, det betyr faktisk motsatt av gneldrete og sint. Det er altfor mange gneldrete og angstbitene jacker ute å går.

Du må være forberedt på kjønnsaggresjon. Dvs hanner liker ikke hanner, og tisper liker ikke tisper. Det finnes noen som ikke er så ekstreme på dette, men det er best å være forberedt. I tillegg må du være forberedt på at enkelte av de (spesielt hannene ) overhodet ikke takler samme kjønn av samme rase.

En jack har mye sinna lyd når den leker, det skal den ha. Den er ikke sint, den bare liker å høres ut som en hel pitbullkamp alene når den har drakamp.

De har også lett for å "leke politi" i lek med flere andre hunder, så slike møljetreff og frislipp kan det være greit å unngå. Min 12 år gamle hannhund går faktisk godt overens med de aller fleste hunder (han er veldig trygg og stødig), men blir "gal" hvis han ser store hunder leke med valper. Han skal plutselig passe på valpen, samme søren om det er valpemoren valpen leker med liksom *himle*

En jack er ikke en liten hund, den har bare korte ben. Det må man alltid ha i bakhodet. De er ikke lette å oppdra (min var et sant mareritt) og i puberteten er bikkja billig. Har du en hund med god mental pakke og du har gjort jobben din skikkelig så får du en belønning som varer i opptil 17 år når de runder året. Vips, så blir den lille yppe uoppdragne drittbikkja du bare skammer deg over, en fantastisk hund alle vil stjele fra deg. De kan være med på alt, lange skiturer etc, du kan trene det meste med de (kanskje ikke trekk bare..), de er alltid glade og de er koseklumper uten like.Også er de fantastiske fotvarmere under dyna :wub:

De er smarte, morsomme, klovnete og gjennomført trivelige hunder som helt fint takler rolige dager.

Men jeg ville vært restriktiv med lek inne (12 åringen kan fortsatt avlevere en leke i fanget 100 ganger i løpet av en dag, bare sånn i tilfelle..) og på at når vi har pause på tur så har vi pause. Ikke noe pinnekasting, ballek etc. Vi sitter bare her. Jeg ville hatt en sånn pause hver dag til den er godt over året. (det gjorde ikke vi, så her snakker jeg av dyrkjøpt erfaring)

Kort fortalt: en jack kan være både himmel og *******, alt etter linjer og hvilket arbeid du legger i den. Er du ikke interessert i å legge jobb i hunden og du vil ha en hund du kan slippe i parken imens du ser på og skravler med de andre eierene, (som sagt: det går ann, har gjort det mye med min, men man har litt mindre garantier der på terriere enn andre raser) uten å gjøre så mye annet, så ville jeg sett på andre raser.

Dette er mitt syn på rasen etter 12 års erfaring med ett individ *ler* Men jeg har snakket med så mange jacke eiere at jeg trooor jeg har så noenlunde oversikten over hva man skal være obs på med rasen generelt :innocent:

Edit: så dere hadde hundegård. En jack ville jeg ikke puttet i en hundegård. Den vil kunne gneldre i ett sett. De er ikke hundegård matriale slik jeg kjenner den..

Edit2: en Leonberger er kanskje en stor hund, men dere må beregne mye mer jobb i oppdragelsen og aktiviseringen med en jack en med en LB. Spesielt mental aktivisering. Jeg ville ikke hatt jack som en ren turkompis, de elsker å gå tur og jeg har aldri opplevd min hund som sliten - selv etter 5-6 timer i fjellet, men de trenger å lære triks etc i tillegg. Også er de værsyke. De fryser lett og liker sjelden regnvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Ser her at det skrives at JR ikke passer sammen med små barn. Dette kan ikke stemme. Jeg kjenner selv flere som har JR å det kommer an på hvordan hunden oppdraes, og alle hunder uansett rase varierer i lynne osv.. uansett individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Jeg tror det er litt typisk jeg.

Jeg kjenner to JRT som har blitt omplassert pga aggresjon mot familiens barn, og min har også hatt noen litt vel utålmodige tendenser med andres barn (aldri med Ask, alle hunder elsker Ask av en eller annen grunn).

Minns å huske at den amerikanske JRT klubben faktisk gikk ut å advarte mot JRT og barn en periode?

MEN, jeg tror det er anderledes med de som er oppvokst med barn, mitt inntrykk er at hvis babyen kommer først går det som oftest greit.

Hvis man ikke har noe mot at bikkja henger fast i bamsen, buksa etc til barnet og tar det som en selvfølge at alle lekene til barnet er fritt vilt og verdt å kjempe for, så går det sikkert bra. Gitt at det er et stabilt individ.

JRT er rett og slett ikke små greie hunder, det er MYE hund, som trenger MYE oppdragelse for å fungere. Det er sannsynligvis siste rasen jeg hadde gått til anskaffelse av nå som jeg har baby :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en JRT i 14 dager nå, og har kjent denne krabaten fra han var liten. Han er en fin fyr, men absolutt en terrier ;)

Han kan gå og gå og gå...... han har ett veldig tempereament ovenfor noen hunder og det er ikke noe mønster. Noen liker han, andre ikke. Han er fantastisk ovenfor barna mine da :) Eierne hans har to eldre barn, mens mine er yngre, men det går kjempefint. De koser og leker med han og han er ellevill :)

.... men det er mye hund, selv om han er veldig fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 7 mnd. Han kommer fra en seriøs oppdretter (så vidt jeg kan bedømme), og var vant til voksne og unge hunder foruten sin mamma fra oppdretter. Oppdretter plukket ut en valp som hun mente ville passe til oss.

Vi har barn på 8 og 11 år og det fungerer utmerket.

Han bjeffer foreløpig aldri mot andre hunder, og er like glad samme hvilken hund han møter på. Han er stadig med på fotballtreninger/kamper/cuper og bryr seg ikke om flokkevis av barn rundt seg.

Han er en spretten og ivrig liten tass, blir gjerne med på tur. Bråkete i lek er han bare når han leker med en av bamsene sine, i lek med andre hunder lager han ikke lyd.

Jeg skjønner at mye kan endre seg når han blir voksen, men per i dag går ting helt utmerket. Pubertetstiden byr nok på utfordringer for de fleste raser.

Det eneste "problemet" er vel at katten ikke setter han på plass, så hun lar seg jage avgårde om vi ikke stopper han.

Vi bor i enebolig med stor tomt og skog på den ene siden, han står daglig litt i langt bånd utenfor, men viser ingen tegn til å vokte om det kommer besøk til ungene f.eks. Koser seg i skogen med langlinen.

Om de egner seg med baby i hus vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...