Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier?


Dog_man

Recommended Posts

Vi har tenkt å skaffe oss hund igjen. Vi har tidligere hadd Leonberger Tispe.

Siden vi nettopp har blitt foreldere hadde vi tenkt å skaffe oss en liten hund denne gangen. Den første rasen som slo meg var Jack Russel Terrier. Denne hunderasen har jeg lest mye om. Jeg tror denne hunden passer perfekt for oss. Vi bor i landlige omgivelser å har stort hus, med stor hage og har middels stor hundegård.

Tur i skog å mark er tingen :-))

Hva tror dere om dette??

Tips, råd osv.. mottaes med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær veldig nøye med oppdretter. Nøye på mentalitet og helse. Ikke kjøp dere en "billig" søt uregistrert hund.

En jack skal være tøff, det betyr faktisk motsatt av gneldrete og sint. Det er altfor mange gneldrete og angstbitene jacker ute å går.

Du må være forberedt på kjønnsaggresjon. Dvs hanner liker ikke hanner, og tisper liker ikke tisper. Det finnes noen som ikke er så ekstreme på dette, men det er best å være forberedt. I tillegg må du være forberedt på at enkelte av de (spesielt hannene ) overhodet ikke takler samme kjønn av samme rase.

En jack har mye sinna lyd når den leker, det skal den ha. Den er ikke sint, den bare liker å høres ut som en hel pitbullkamp alene når den har drakamp.

De har også lett for å "leke politi" i lek med flere andre hunder, så slike møljetreff og frislipp kan det være greit å unngå. Min 12 år gamle hannhund går faktisk godt overens med de aller fleste hunder (han er veldig trygg og stødig), men blir "gal" hvis han ser store hunder leke med valper. Han skal plutselig passe på valpen, samme søren om det er valpemoren valpen leker med liksom *himle*

En jack er ikke en liten hund, den har bare korte ben. Det må man alltid ha i bakhodet. De er ikke lette å oppdra (min var et sant mareritt) og i puberteten er bikkja billig. Har du en hund med god mental pakke og du har gjort jobben din skikkelig så får du en belønning som varer i opptil 17 år når de runder året. Vips, så blir den lille yppe uoppdragne drittbikkja du bare skammer deg over, en fantastisk hund alle vil stjele fra deg. De kan være med på alt, lange skiturer etc, du kan trene det meste med de (kanskje ikke trekk bare..), de er alltid glade og de er koseklumper uten like.Også er de fantastiske fotvarmere under dyna :wub:

De er smarte, morsomme, klovnete og gjennomført trivelige hunder som helt fint takler rolige dager.

Men jeg ville vært restriktiv med lek inne (12 åringen kan fortsatt avlevere en leke i fanget 100 ganger i løpet av en dag, bare sånn i tilfelle..) og på at når vi har pause på tur så har vi pause. Ikke noe pinnekasting, ballek etc. Vi sitter bare her. Jeg ville hatt en sånn pause hver dag til den er godt over året. (det gjorde ikke vi, så her snakker jeg av dyrkjøpt erfaring)

Kort fortalt: en jack kan være både himmel og *******, alt etter linjer og hvilket arbeid du legger i den. Er du ikke interessert i å legge jobb i hunden og du vil ha en hund du kan slippe i parken imens du ser på og skravler med de andre eierene, (som sagt: det går ann, har gjort det mye med min, men man har litt mindre garantier der på terriere enn andre raser) uten å gjøre så mye annet, så ville jeg sett på andre raser.

Dette er mitt syn på rasen etter 12 års erfaring med ett individ *ler* Men jeg har snakket med så mange jacke eiere at jeg trooor jeg har så noenlunde oversikten over hva man skal være obs på med rasen generelt :innocent:

Edit: så dere hadde hundegård. En jack ville jeg ikke puttet i en hundegård. Den vil kunne gneldre i ett sett. De er ikke hundegård matriale slik jeg kjenner den..

Edit2: en Leonberger er kanskje en stor hund, men dere må beregne mye mer jobb i oppdragelsen og aktiviseringen med en jack en med en LB. Spesielt mental aktivisering. Jeg ville ikke hatt jack som en ren turkompis, de elsker å gå tur og jeg har aldri opplevd min hund som sliten - selv etter 5-6 timer i fjellet, men de trenger å lære triks etc i tillegg. Også er de værsyke. De fryser lett og liker sjelden regnvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Ser her at det skrives at JR ikke passer sammen med små barn. Dette kan ikke stemme. Jeg kjenner selv flere som har JR å det kommer an på hvordan hunden oppdraes, og alle hunder uansett rase varierer i lynne osv.. uansett individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Jeg tror det er litt typisk jeg.

Jeg kjenner to JRT som har blitt omplassert pga aggresjon mot familiens barn, og min har også hatt noen litt vel utålmodige tendenser med andres barn (aldri med Ask, alle hunder elsker Ask av en eller annen grunn).

Minns å huske at den amerikanske JRT klubben faktisk gikk ut å advarte mot JRT og barn en periode?

MEN, jeg tror det er anderledes med de som er oppvokst med barn, mitt inntrykk er at hvis babyen kommer først går det som oftest greit.

Hvis man ikke har noe mot at bikkja henger fast i bamsen, buksa etc til barnet og tar det som en selvfølge at alle lekene til barnet er fritt vilt og verdt å kjempe for, så går det sikkert bra. Gitt at det er et stabilt individ.

JRT er rett og slett ikke små greie hunder, det er MYE hund, som trenger MYE oppdragelse for å fungere. Det er sannsynligvis siste rasen jeg hadde gått til anskaffelse av nå som jeg har baby :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en JRT i 14 dager nå, og har kjent denne krabaten fra han var liten. Han er en fin fyr, men absolutt en terrier ;)

Han kan gå og gå og gå...... han har ett veldig tempereament ovenfor noen hunder og det er ikke noe mønster. Noen liker han, andre ikke. Han er fantastisk ovenfor barna mine da :) Eierne hans har to eldre barn, mens mine er yngre, men det går kjempefint. De koser og leker med han og han er ellevill :)

.... men det er mye hund, selv om han er veldig fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 7 mnd. Han kommer fra en seriøs oppdretter (så vidt jeg kan bedømme), og var vant til voksne og unge hunder foruten sin mamma fra oppdretter. Oppdretter plukket ut en valp som hun mente ville passe til oss.

Vi har barn på 8 og 11 år og det fungerer utmerket.

Han bjeffer foreløpig aldri mot andre hunder, og er like glad samme hvilken hund han møter på. Han er stadig med på fotballtreninger/kamper/cuper og bryr seg ikke om flokkevis av barn rundt seg.

Han er en spretten og ivrig liten tass, blir gjerne med på tur. Bråkete i lek er han bare når han leker med en av bamsene sine, i lek med andre hunder lager han ikke lyd.

Jeg skjønner at mye kan endre seg når han blir voksen, men per i dag går ting helt utmerket. Pubertetstiden byr nok på utfordringer for de fleste raser.

Det eneste "problemet" er vel at katten ikke setter han på plass, så hun lar seg jage avgårde om vi ikke stopper han.

Vi bor i enebolig med stor tomt og skog på den ene siden, han står daglig litt i langt bånd utenfor, men viser ingen tegn til å vokte om det kommer besøk til ungene f.eks. Koser seg i skogen med langlinen.

Om de egner seg med baby i hus vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...