Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier?


Dog_man

Recommended Posts

Vi har tenkt å skaffe oss hund igjen. Vi har tidligere hadd Leonberger Tispe.

Siden vi nettopp har blitt foreldere hadde vi tenkt å skaffe oss en liten hund denne gangen. Den første rasen som slo meg var Jack Russel Terrier. Denne hunderasen har jeg lest mye om. Jeg tror denne hunden passer perfekt for oss. Vi bor i landlige omgivelser å har stort hus, med stor hage og har middels stor hundegård.

Tur i skog å mark er tingen :-))

Hva tror dere om dette??

Tips, råd osv.. mottaes med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær veldig nøye med oppdretter. Nøye på mentalitet og helse. Ikke kjøp dere en "billig" søt uregistrert hund.

En jack skal være tøff, det betyr faktisk motsatt av gneldrete og sint. Det er altfor mange gneldrete og angstbitene jacker ute å går.

Du må være forberedt på kjønnsaggresjon. Dvs hanner liker ikke hanner, og tisper liker ikke tisper. Det finnes noen som ikke er så ekstreme på dette, men det er best å være forberedt. I tillegg må du være forberedt på at enkelte av de (spesielt hannene ) overhodet ikke takler samme kjønn av samme rase.

En jack har mye sinna lyd når den leker, det skal den ha. Den er ikke sint, den bare liker å høres ut som en hel pitbullkamp alene når den har drakamp.

De har også lett for å "leke politi" i lek med flere andre hunder, så slike møljetreff og frislipp kan det være greit å unngå. Min 12 år gamle hannhund går faktisk godt overens med de aller fleste hunder (han er veldig trygg og stødig), men blir "gal" hvis han ser store hunder leke med valper. Han skal plutselig passe på valpen, samme søren om det er valpemoren valpen leker med liksom *himle*

En jack er ikke en liten hund, den har bare korte ben. Det må man alltid ha i bakhodet. De er ikke lette å oppdra (min var et sant mareritt) og i puberteten er bikkja billig. Har du en hund med god mental pakke og du har gjort jobben din skikkelig så får du en belønning som varer i opptil 17 år når de runder året. Vips, så blir den lille yppe uoppdragne drittbikkja du bare skammer deg over, en fantastisk hund alle vil stjele fra deg. De kan være med på alt, lange skiturer etc, du kan trene det meste med de (kanskje ikke trekk bare..), de er alltid glade og de er koseklumper uten like.Også er de fantastiske fotvarmere under dyna :wub:

De er smarte, morsomme, klovnete og gjennomført trivelige hunder som helt fint takler rolige dager.

Men jeg ville vært restriktiv med lek inne (12 åringen kan fortsatt avlevere en leke i fanget 100 ganger i løpet av en dag, bare sånn i tilfelle..) og på at når vi har pause på tur så har vi pause. Ikke noe pinnekasting, ballek etc. Vi sitter bare her. Jeg ville hatt en sånn pause hver dag til den er godt over året. (det gjorde ikke vi, så her snakker jeg av dyrkjøpt erfaring)

Kort fortalt: en jack kan være både himmel og *******, alt etter linjer og hvilket arbeid du legger i den. Er du ikke interessert i å legge jobb i hunden og du vil ha en hund du kan slippe i parken imens du ser på og skravler med de andre eierene, (som sagt: det går ann, har gjort det mye med min, men man har litt mindre garantier der på terriere enn andre raser) uten å gjøre så mye annet, så ville jeg sett på andre raser.

Dette er mitt syn på rasen etter 12 års erfaring med ett individ *ler* Men jeg har snakket med så mange jacke eiere at jeg trooor jeg har så noenlunde oversikten over hva man skal være obs på med rasen generelt :innocent:

Edit: så dere hadde hundegård. En jack ville jeg ikke puttet i en hundegård. Den vil kunne gneldre i ett sett. De er ikke hundegård matriale slik jeg kjenner den..

Edit2: en Leonberger er kanskje en stor hund, men dere må beregne mye mer jobb i oppdragelsen og aktiviseringen med en jack en med en LB. Spesielt mental aktivisering. Jeg ville ikke hatt jack som en ren turkompis, de elsker å gå tur og jeg har aldri opplevd min hund som sliten - selv etter 5-6 timer i fjellet, men de trenger å lære triks etc i tillegg. Også er de værsyke. De fryser lett og liker sjelden regnvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Ser her at det skrives at JR ikke passer sammen med små barn. Dette kan ikke stemme. Jeg kjenner selv flere som har JR å det kommer an på hvordan hunden oppdraes, og alle hunder uansett rase varierer i lynne osv.. uansett individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Jeg tror det er litt typisk jeg.

Jeg kjenner to JRT som har blitt omplassert pga aggresjon mot familiens barn, og min har også hatt noen litt vel utålmodige tendenser med andres barn (aldri med Ask, alle hunder elsker Ask av en eller annen grunn).

Minns å huske at den amerikanske JRT klubben faktisk gikk ut å advarte mot JRT og barn en periode?

MEN, jeg tror det er anderledes med de som er oppvokst med barn, mitt inntrykk er at hvis babyen kommer først går det som oftest greit.

Hvis man ikke har noe mot at bikkja henger fast i bamsen, buksa etc til barnet og tar det som en selvfølge at alle lekene til barnet er fritt vilt og verdt å kjempe for, så går det sikkert bra. Gitt at det er et stabilt individ.

JRT er rett og slett ikke små greie hunder, det er MYE hund, som trenger MYE oppdragelse for å fungere. Det er sannsynligvis siste rasen jeg hadde gått til anskaffelse av nå som jeg har baby :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en JRT i 14 dager nå, og har kjent denne krabaten fra han var liten. Han er en fin fyr, men absolutt en terrier ;)

Han kan gå og gå og gå...... han har ett veldig tempereament ovenfor noen hunder og det er ikke noe mønster. Noen liker han, andre ikke. Han er fantastisk ovenfor barna mine da :) Eierne hans har to eldre barn, mens mine er yngre, men det går kjempefint. De koser og leker med han og han er ellevill :)

.... men det er mye hund, selv om han er veldig fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 7 mnd. Han kommer fra en seriøs oppdretter (så vidt jeg kan bedømme), og var vant til voksne og unge hunder foruten sin mamma fra oppdretter. Oppdretter plukket ut en valp som hun mente ville passe til oss.

Vi har barn på 8 og 11 år og det fungerer utmerket.

Han bjeffer foreløpig aldri mot andre hunder, og er like glad samme hvilken hund han møter på. Han er stadig med på fotballtreninger/kamper/cuper og bryr seg ikke om flokkevis av barn rundt seg.

Han er en spretten og ivrig liten tass, blir gjerne med på tur. Bråkete i lek er han bare når han leker med en av bamsene sine, i lek med andre hunder lager han ikke lyd.

Jeg skjønner at mye kan endre seg når han blir voksen, men per i dag går ting helt utmerket. Pubertetstiden byr nok på utfordringer for de fleste raser.

Det eneste "problemet" er vel at katten ikke setter han på plass, så hun lar seg jage avgårde om vi ikke stopper han.

Vi bor i enebolig med stor tomt og skog på den ene siden, han står daglig litt i langt bånd utenfor, men viser ingen tegn til å vokte om det kommer besøk til ungene f.eks. Koser seg i skogen med langlinen.

Om de egner seg med baby i hus vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...