Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack Russel Terrier?


Dog_man

Recommended Posts

Vi har tenkt å skaffe oss hund igjen. Vi har tidligere hadd Leonberger Tispe.

Siden vi nettopp har blitt foreldere hadde vi tenkt å skaffe oss en liten hund denne gangen. Den første rasen som slo meg var Jack Russel Terrier. Denne hunderasen har jeg lest mye om. Jeg tror denne hunden passer perfekt for oss. Vi bor i landlige omgivelser å har stort hus, med stor hage og har middels stor hundegård.

Tur i skog å mark er tingen :-))

Hva tror dere om dette??

Tips, råd osv.. mottaes med takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær veldig nøye med oppdretter. Nøye på mentalitet og helse. Ikke kjøp dere en "billig" søt uregistrert hund.

En jack skal være tøff, det betyr faktisk motsatt av gneldrete og sint. Det er altfor mange gneldrete og angstbitene jacker ute å går.

Du må være forberedt på kjønnsaggresjon. Dvs hanner liker ikke hanner, og tisper liker ikke tisper. Det finnes noen som ikke er så ekstreme på dette, men det er best å være forberedt. I tillegg må du være forberedt på at enkelte av de (spesielt hannene ) overhodet ikke takler samme kjønn av samme rase.

En jack har mye sinna lyd når den leker, det skal den ha. Den er ikke sint, den bare liker å høres ut som en hel pitbullkamp alene når den har drakamp.

De har også lett for å "leke politi" i lek med flere andre hunder, så slike møljetreff og frislipp kan det være greit å unngå. Min 12 år gamle hannhund går faktisk godt overens med de aller fleste hunder (han er veldig trygg og stødig), men blir "gal" hvis han ser store hunder leke med valper. Han skal plutselig passe på valpen, samme søren om det er valpemoren valpen leker med liksom *himle*

En jack er ikke en liten hund, den har bare korte ben. Det må man alltid ha i bakhodet. De er ikke lette å oppdra (min var et sant mareritt) og i puberteten er bikkja billig. Har du en hund med god mental pakke og du har gjort jobben din skikkelig så får du en belønning som varer i opptil 17 år når de runder året. Vips, så blir den lille yppe uoppdragne drittbikkja du bare skammer deg over, en fantastisk hund alle vil stjele fra deg. De kan være med på alt, lange skiturer etc, du kan trene det meste med de (kanskje ikke trekk bare..), de er alltid glade og de er koseklumper uten like.Også er de fantastiske fotvarmere under dyna :wub:

De er smarte, morsomme, klovnete og gjennomført trivelige hunder som helt fint takler rolige dager.

Men jeg ville vært restriktiv med lek inne (12 åringen kan fortsatt avlevere en leke i fanget 100 ganger i løpet av en dag, bare sånn i tilfelle..) og på at når vi har pause på tur så har vi pause. Ikke noe pinnekasting, ballek etc. Vi sitter bare her. Jeg ville hatt en sånn pause hver dag til den er godt over året. (det gjorde ikke vi, så her snakker jeg av dyrkjøpt erfaring)

Kort fortalt: en jack kan være både himmel og *******, alt etter linjer og hvilket arbeid du legger i den. Er du ikke interessert i å legge jobb i hunden og du vil ha en hund du kan slippe i parken imens du ser på og skravler med de andre eierene, (som sagt: det går ann, har gjort det mye med min, men man har litt mindre garantier der på terriere enn andre raser) uten å gjøre så mye annet, så ville jeg sett på andre raser.

Dette er mitt syn på rasen etter 12 års erfaring med ett individ *ler* Men jeg har snakket med så mange jacke eiere at jeg trooor jeg har så noenlunde oversikten over hva man skal være obs på med rasen generelt :innocent:

Edit: så dere hadde hundegård. En jack ville jeg ikke puttet i en hundegård. Den vil kunne gneldre i ett sett. De er ikke hundegård matriale slik jeg kjenner den..

Edit2: en Leonberger er kanskje en stor hund, men dere må beregne mye mer jobb i oppdragelsen og aktiviseringen med en jack en med en LB. Spesielt mental aktivisering. Jeg ville ikke hatt jack som en ren turkompis, de elsker å gå tur og jeg har aldri opplevd min hund som sliten - selv etter 5-6 timer i fjellet, men de trenger å lære triks etc i tillegg. Også er de værsyke. De fryser lett og liker sjelden regnvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal ha en rase som er enkel, så ville jeg heller gått for en større og mer bedagelig rase, enn en duracell-kanin med selvoppladende batterier :lol:

Har samme oppfatning som Loke av rasen, og kan tilføye at de jeg har kjent personlig, ikke har vært noen hunder som man kunne stole på overfor små barn...

JR er MYE hund i lite format, og det er dessverre lett å forledes av størrelsen...

Ser her at det skrives at JR ikke passer sammen med små barn. Dette kan ikke stemme. Jeg kjenner selv flere som har JR å det kommer an på hvordan hunden oppdraes, og alle hunder uansett rase varierer i lynne osv.. uansett individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk (har kjent 7 eller 8 med forskjellige eiere) er at de har mindre tålmodighet overfor barn enn f.eks. en retriever...og at de "napper" når de føler seg berettiget til det...det kan selvfølgelig være at dette ikke er typisk for rasen, men de hundene jeg har kjent, har vært lydige og godt sosialiserte hunder ellers...

Jeg tror det er litt typisk jeg.

Jeg kjenner to JRT som har blitt omplassert pga aggresjon mot familiens barn, og min har også hatt noen litt vel utålmodige tendenser med andres barn (aldri med Ask, alle hunder elsker Ask av en eller annen grunn).

Minns å huske at den amerikanske JRT klubben faktisk gikk ut å advarte mot JRT og barn en periode?

MEN, jeg tror det er anderledes med de som er oppvokst med barn, mitt inntrykk er at hvis babyen kommer først går det som oftest greit.

Hvis man ikke har noe mot at bikkja henger fast i bamsen, buksa etc til barnet og tar det som en selvfølge at alle lekene til barnet er fritt vilt og verdt å kjempe for, så går det sikkert bra. Gitt at det er et stabilt individ.

JRT er rett og slett ikke små greie hunder, det er MYE hund, som trenger MYE oppdragelse for å fungere. Det er sannsynligvis siste rasen jeg hadde gått til anskaffelse av nå som jeg har baby :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har passet en JRT i 14 dager nå, og har kjent denne krabaten fra han var liten. Han er en fin fyr, men absolutt en terrier ;)

Han kan gå og gå og gå...... han har ett veldig tempereament ovenfor noen hunder og det er ikke noe mønster. Noen liker han, andre ikke. Han er fantastisk ovenfor barna mine da :) Eierne hans har to eldre barn, mens mine er yngre, men det går kjempefint. De koser og leker med han og han er ellevill :)

.... men det er mye hund, selv om han er veldig fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 7 mnd. Han kommer fra en seriøs oppdretter (så vidt jeg kan bedømme), og var vant til voksne og unge hunder foruten sin mamma fra oppdretter. Oppdretter plukket ut en valp som hun mente ville passe til oss.

Vi har barn på 8 og 11 år og det fungerer utmerket.

Han bjeffer foreløpig aldri mot andre hunder, og er like glad samme hvilken hund han møter på. Han er stadig med på fotballtreninger/kamper/cuper og bryr seg ikke om flokkevis av barn rundt seg.

Han er en spretten og ivrig liten tass, blir gjerne med på tur. Bråkete i lek er han bare når han leker med en av bamsene sine, i lek med andre hunder lager han ikke lyd.

Jeg skjønner at mye kan endre seg når han blir voksen, men per i dag går ting helt utmerket. Pubertetstiden byr nok på utfordringer for de fleste raser.

Det eneste "problemet" er vel at katten ikke setter han på plass, så hun lar seg jage avgårde om vi ikke stopper han.

Vi bor i enebolig med stor tomt og skog på den ene siden, han står daglig litt i langt bånd utenfor, men viser ingen tegn til å vokte om det kommer besøk til ungene f.eks. Koser seg i skogen med langlinen.

Om de egner seg med baby i hus vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...