Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en typisk "unghund" for deg?


Kitano

Recommended Posts

Jeg lurer på hvilke egenskaper folk knytter til begrepet "unghund". Hva er typiske ting unghunder gjør? Finnes det forskjeller på kjønn? Hvordan merket du overgangen fra valp til unghund til voksen? Jeg ser mye snakk om at unghunder ofte omplasseres, hvorfor? Og i hvilken aldersperiode er man unghund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er unghund fra 8-9mnd, og frem til 2-3år. På schäfermixen eg hadde merka eg ingenting, ho ble bare brått voksen, mens eurasierhannen eg har nå hadde bomull i ørene frem til han var 18-20mnd gammel. Han har fortsatt springfjærer i beina og knappenåler i rumpa, bruker nok i vert fall ett år til før han er "voksen" :)

Hvorfor folk omplasserer unghunder? Kan kanskje ha noe med at det ble mer jobb enn forventet å få en lydig hund? At mange rett og slett ikkje har kunnskap eller mulighet/vilje til å innhente kunnskap for å få skikk på en hund. Ellers finnes det nok utallige grunner for at folk ikkje kan/vil ha hunden sin lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen skjønner ingenting og kan ingenting, men er i det minste søt.

Unghunden har lært seg en rekke kommandoer, men gidder ikke å utføre noen av dem og virrer bare rundt mens den gjør deg smågal.

Den voksne hunden kan masse kommandoer og utfører dem som den skal. Er lydig og behagelig og hvis den finner på noen sprell, er det bare sjarmerende.

Sånn kort oppsummert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De regnes vel som unghunder fra de er fem måneder. Vi fikk Fibi da hun var åtte, og Scilos kom til oss da han var rundt året.

På Fibi merket jeg egentlig ingen stor forskjell før Scilos kom. Hun ble roligere etter hvert, men jeg har alltid tenkt at det var på grunn av omgivelser og det hun lærte. For hun var jo voksen før hun forandret seg så mye.

Første gang vi møtte Scilos (på Kreta) var han fem måneder. Jeg kan ikke si at jeg merket noen forskjell på han fra Juli til Januar. Men jeg merket forskjell på Fibi så snart han som i hus- hun ble plutselig den voksne storesøstra! :lol: Jeg har vel egentlig ikke merket noen forskjell på Scilos i det hele tatt. Kanskje det hadde noe å gjøre med at han ble kastrer rett etter han kom til oss? Kan ble kom kanskje aldri ordentlig inn i puberteten?

Når det gjelder valper kan jeg ikke uttale meg. Jeg har hatt hund hele livet, men de har liksom kommet av seg selv :whistle:

For meg er en hund unghund fra den er 4-5 måneder til de er.. to-tre? Når jeg hører at en hund er et år gammel, tenker jeg unghund. Hører jeg to eller tre tenker jeg voksen, så det er vel mellom der et sted. Kommer litt ann på hunden jeg har foran meg.

Det at mange omplasserer unghunder, tror jeg kommer av både pubertetstiden - hannhunder som plutselig blir interessert i løpetid og slikt - og at de har hatt hunden "lenge nok". De har kanskje oppdaget at det var mer jobb enn de trodde, eller så ble ikke hunden slik de forventet at den skulle bli helt av seg selv. Det finnes jo også de som oppdaget at blandt annet lekebitingen ikke var like morsom og søt når hunden ble stor. De som ikke gidder å henge i andre enden av båndet når hunden "plutselig" ble sterk og "aggressiv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er unghundperioden når hunden er veldig aktiv og energisk (ja litt mer enn det som er ventet), tester grensene og gjør mye tull, blir døv og man må hele tiden repetere. Ja det er som en ungdom rett og slett. Ikke moro å høre på "mor", vil bare gjøre som den selv vil og gjøre mye sprell og livligheter. Er rastløs og umoden i oppførselen. Blir mye mer opptatt av det motsatte kjønn, markerer, snuser, kjekke seg litt. Spesiellt det siste der er vel den største overgangen fra valpetiden.

Dette er jo veldig individuellt og alle har vel sitt syn på hva de mener er unghund tid. I mine øyne kan en hund være unghund til de er 3 år, for raser utvikles og modnes så forskjellig.

Jeg ser at det er meget mange dobermann hanner i unghund tiden som blir omplassert.(10 mnd-2 år) Triste greier, men mange folk takler ikke all den aktiviteten og testingen av grensene som den type hund gjerne gjør. Tror ikke folk er forberedt på hvor mye jobb det kan være med en unghund..

Nitro er fortsatt i unghundperioden sin, og er meget aktiv og hyper. Venter tålmodig på at han skal lande :P

Tror nok at man legger størst merke til dette på hannene. Tispene går overgangen gjerne litt roligere.

Jeg syns at unghundtiden begynner fra 6-9 mnd og oppover. Alt avhenger av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror selv at trening ikke er dumt i denne alderen, men man bør ha i bakhodet at de kan være litt ukonsentrerte og hormonell til tider og at man da ikke straffer unødig (noen gjør det, fordi de syns hundene er ulydige). Vær mer tålmodig, men kosekvent. Det er bare bra å kreve litt av dem til tider. Men ja, det er viktig å ikke mase og "slite ut" kommandoene, men heller tren kortere økter og krev da fokus fra hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen skjønner ingenting og kan ingenting, men er i det minste søt.

Unghunden har lært seg en rekke kommandoer, men gidder ikke å utføre noen av dem og virrer bare rundt mens den gjør deg smågal.

Den voksne hunden kan masse kommandoer og utfører dem som den skal. Er lydig og behagelig og hvis den finner på noen sprell, er det bare sjarmerende.

Sånn kort oppsummert. :whistle:

Du verden så treffende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...